/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

desember 2010

24. desember

Publisert:
24.12.2010
10:14

Maria og Peter hadde spist middag i stillhet, og satt n i stuen med en av de mange julefilmene surrende i bakgrunnen. Under treet l det mange presanger, men nesten ingen av dem var til Maria eller Peter. Maria pakket livlst opp en pakke fra en eller annen obskur slektning. Nok en kokebok. Maria krp inntil Peter. Jeg orker ikke flere gaver, sa hun sliten, og lukket ynene. En gave til skal du f, svarte Peter. Men den er ikke her, s hvis du venter litt, skal jeg hente den.

Maria satte seg opp i sofaen, og selv om hun ikke brydde seg, lurte hun p hva det kunne vre. Uansett var det ingenting i verden som kunne gjre henne glad i kveld. Minuttene gikk, og s kom han tilbake. Og der - i drpningen - stod han. Og bak han - stod Amanda. God jul! sa de begge i kor. Marias ansiktsuttrykk kunne ikke beskrives, og Peter ble brtt veldig usikker.

Men jeg trodde det var dette du nsket.

23. desember

Publisert:
23.12.2010
10:45

Burde vi ikke sette i gang med middagen?. Peter stod i kjkkendra og s p Maria som kjevlet pepperkakedeig. Kanskje det.., svarte hun, og plukket frem hjerteformene. Egentlig er jeg ikke srlig sulten. Peter s oppgitt p henne. Men br vi ikke likevel prve holde motet oppe? Og hvorfor pepperkaker n?. Maria svelget noen trer, fr hun svarte det er julaften. Og vi har ikke bakt en eneste pepperkake i hele desember. Tenk hvis Amanda skulle komme hjem til et hus uten pepperkaker? Peter smilte. Du har helt rett. Men kan ikke du begynne med middagen? S kommer jeg straks.

22. desember

Publisert:
22.12.2010
11:25

Amanda prvde f den ene foten ned i lakkskoen, og kjente duften av pepperkaker velte inn i rommet. Han hadde tatt med en helt ny kjole til henne. Den var i bl silke med hvitt bnd rundt magen, og knapper i ryggen. I dag m du vre fin, vet du. I dag er det julaften, sa han, mens han trakk den hvite genseren over hodet hennes. Hun hadde sett p julemorgen hele dagen, og sovnet under tre ntter til askepott. N var hun nesten klar til dra, og begge to synes hun s ut som en prinsesse.

21. desember

Publisert:
21.12.2010
11:25

Jeg kjeder meg! sa Amanda sint, da han kom inn gjennom kjellerdra. Kan jeg f dra n?, Amanda gikk mot dra. Nei, du kan ikke det. Ikke helt enda, svarte han. Men jeg savner mamma, Amanda kjente at trene presset p, enda hun var den jenta som aldri grt. S, s, trstet han. I morgen skal du f komme hjem.

20. desember

Publisert:
20.12.2010
10:53

Fremdeles ingen nyheter. Eilif kunne ikke f det sjokkerte fjeset til Erika ut av hodet. Det er vel ikke du?, hadde hun spurt. Eilif hadde blitt s satt ut at han gikk ut dra, og siden hadde de ikke snakket noe om det. N satt de her, han og Erika, og han skjnte nok hva hun ville.

Jeg vet at du vet hvor sterkt jeg nsker meg et barn, og hvor misunnelig jeg har vrt p Maria, enda hun er en av mine beste venner. Eilif svarte ikke, bare fiklet med en ls trd i sofaputen. Erika fortsatte. Og du vet at du kan si alt til meg? Jeg er ikke sikker p om jeg vil forst, men sammen vil vi finne ut av det. Eilif orket ikke hre alle beskyldningene, og kunne ikke holde trene tilbake. Han lftet blikket. Jeg er ikke syk, Erika.

19. desember

Publisert:
19.12.2010
10:26

Peter orket snart ikke mer. Kona grt, ungene var enten dde eller borte, og selv grt han nesten like mye som Maria. Ikke bare grt han p grunn av ungene, men fordi Maria var s ufattelig lei seg. Han hadde innsett at han ville gjre hva som helst for henne, og kunne ikke annet enn tenke p og glede seg til hvor glad hun ville bli nr hele denne store tragedien var over. Det var kanskje best som hun sa? At det ville vre best om Stein ikke ble fdt i det hele tatt, hvis han bare skulle d? Han nsket seg ogs tilbake til den frste julen.

18. desember

Publisert:
18.12.2010
10:10

Erika tenkte p den dagen i drpningen, etter hun hadde pratet med Maria p telefonen. Jeg skulle s gjerne kunne gi deg et barn, Erika, hadde han sagt. Tanken om at Eilif kunne ha tatt Amanda slo ned i henne allerede da, men han hadde ikke svart da hun spurte. Bare sett forferdet p henne, snudd i dren, og gtt ut av huset. Erika var skyld i det selv. Det var hun som hadde lagt opp til det ved hvert eneste bursdags- og julegavenske. Skulle hun sprre igjen, eller hpe p at s gal kunne han vel ikke vre?

17. desember

Publisert:
17.12.2010
16:15

Maria og Peter spiste middag i stillhet, slik de hadde gjort de siste dagene. Gr det bra med deg?, spurte Maria. Peter tittet opp fra tallerkenen. Hva mente hun? Ikke noe bedre enn med deg, vil jeg tro, svarte han omsider. Maria kunne ikke holde trene tilbake. Unnskyld, sa Peter. Det var ikke meningen si det p den mten. Maria tok seg sammen fr hun fortsatte. Du vet at Erika alltid har vrt misunnelig p oss? Hun nsker seg s gjerne et barn, men de fr ingen. Peter skjnte ikke helt hvor hun ville. Maria fortsatte. Eilif har jo vrt innlagt p psykiatrisk, og han er kanskje ikke helt frisk enda?. Hun rotet rundt i potetene. Jeg skjnner hvor du vil, svarte Peter. Men jeg tror ikke det. Kunne han? Ville han? Hva skulle de isfall gjort?

16. desember

Publisert:
16.12.2010
09:51

Peter visste ikke hva han skulle gjre. Han visste ikke hvordan han skulle trste Maria, hvordan han skulle forklare henne at alt kom til g bra, hvordan han skulle overbevise henne om at det ikke ville g med Amanda som med Stein. Hun grt hver kveld. Han orket ikke se henne slik, noe som resulterte i at han jobbet mye. Mesteparten av dagen ble brukt p kontoret, ettermiddagen p kjkkenet, middagen i stillhet, og for s krype tidlig til kys, mens Maria satt og stirret ut vinduet et par timer til. Sjefen syntes han burde ta noen uker fri. Men han orket ikke. Bare det ikke vekker mistanke? Ingen kan da vel tro at jeg?.. Nei, det blir for dumt, Peter gnagde p blyanten, men kastet tanken fra seg og lente seg tilbake over tastaturet.

15. desember

Publisert:
15.12.2010
16:10

Ja, det er Erika. Erika lftet av rret, og Maria sa hallo i den andre enden. Har du hrt noe nytt?, Erika var hpefull. Hvis Maria ringte hadde det nok skjedd noe, og forhpentligvis var det positive nyheter. Forelpig hadde hun ikke sagt noe om Eilif. Han kunne jo ikke ha gjort det, og hvis han hadde gjort det, ville hun ikke legge mistanke p ham fr det var ndvendig. Nei, ikke noe nytt. Erika ventet tlmodig p at Maria skulle fortelle hva hun hadde si. Peter har ikke vrt seg selv i det siste. Erika ventet. Det kom ingenting. . Men det er jo ikke s rart. Akkurat som du har han mistet en snn, og n ei datter. Tenk p hvordan du selv har det. Slik er nok han og.

14. desember

Publisert:
14.12.2010
08:59

Erika la rret p, og mtte sette seg ned et yeblikk. Eilif kom inn i rommet. Han s at hun grt. Han grt han ogs. Han orket ikke se henne slik. Han ville jo bare at hun skulle vre lykkelig. Jeg skulle s gjerne kunne gi deg et barn, Erika, sa han fra drpningen. Noe slo ned i henne, og hun tittet opp. Det er vel ikke du?, sa hun, og stirret sjokkert p mannen sin.

13. desember

Publisert:
13.12.2010
07:42

Jeg vil hjem! ropte hun. Jeg vil til mamma!, fremdeles ingen svar. Han hadde nettopp servert henne middag. Plser og potetmos med masse ketchup ? det beste hun visste. Hun hadde spist opp begge plsene, og nesten all potetmosen, og n satt hun og s p barnetv. Det var egentlig ikke s stor forskjell p vre her, og vre hjemme. Bortsett fra mamma. Hjemme var mamma, og Amanda savnet henne veldig.

12. desember

Publisert:
12.12.2010
10:19

Hvordan gr det? Har du hrt nye nytt?. Maria holdt hardt om telefonrret, og anstrengte seg for holde trene tilbake. Erika ventet i den andre enden. Maria?. Hun svelget et par ganger, fr hun svarte. Nei. Ingenting enda. Vet du noe?. For et idiotisk sprsml. Selvflgelig visste hun ingenting. Nei, dessverre, svarte Erika.

11. desember

Publisert:
11.12.2010
08:59

Tror du det er min feil, Erika grt. Din feil? Hva da?, Eilif holdt rundt henne. Jeg har vrt s misunnelig p Peter og Maria. Hvorfor skulle de f to barn, nr jeg ikke kan f noen? Og n er de begge borte. Eilif klemte henne. Selvflgelig er det ikke din feil. Du har ikke gjort noen ting. Alt er bare uheldige tilfeldigheter, og Amanda kommer tilbake. Bare vent.

Han orket ikke se henne slik. Han visste at Erika var glad i Amanda, nrmest som sin egen datter. Han skulle s gjerne gi henne et barn. Hvis han bare kunne.

10. desember

Publisert:
10.12.2010
07:36

Peter holdt rundt Maria, og ingen av dem sa noe. De var tilbake i sofakroken. Hun hikstet og han trstet. Ikke n. Ikke meg. Ikke oss. Ikke henne, Maria grt, og Peter prvde alt han kunne holde trene tilbake. Han orket ikke se henne slik. Ikke n igjen. Denne julen skulle jo bli s bra. Det kom den til bli ogs, nr bare Amanda kom tilbake.

9. desember

Publisert:
09.12.2010
08:43

Hun er borte. Hvem er borte?
Erika forstod ingenting da hun lftet av rret, og hrte den grtkvalte stemmen til Maria. Hvem er borte?, spurte hun, men fikk ikke noe svar, bare noen hye hikst. Maria, pust rolig. Hvem er borte?. Amanda! Amanda er borte!. Erika klarte ikke si noe. Hun og Maria hadde vrt gode venner siden de flyttet inn i nabohuset, og hun hadde passet Stein og Amanda flere ganger. De var de barna hun selv ikke fikk, og hun var svrt glade i dem.

De hadde ikke snakket mye sammen etter at Stein dde, men hun ville gi Maria litt rom for komme seg videre. Har du snakket med Peter?, spurte hun, og prvde beholde roen. Jeg har forskt ringe ham, men han svarer ikke. Har du kontaktet politiet?, Erika merket trene presse p, men ville ikke gjre situasjonen verre enn den var. Kanskje hadde Peter hentet henne? Ja, men de tror Peter kan ha hentet henne, og sier jeg skal ringe om han ikke kommer hjem med henne i lpet av kvelden.

8. desember

Publisert:
08.12.2010
07:30

Han var ikke slem, og Amanda var ikke redd. Hun var egentlig ganske fornyd, for hun hadde ftt mange nye ting leke med. Hun hadde hatt med seg bamsen i barnehagen, og den hadde hun fortsatt. I tillegg til den hadde hun en gammel kasse med lego, og i hjrnet stod et helt nytt dukkehus med bde mbler og en liten familie. Ved madrassen hadde han satt inn et fjernsynsapparat, og der kunne hun se bde film og barnetv. Likevel savnet hun mamma veldig, og n syntes hun det var p tide mte vennene sine i barnehagen. Kan jeg f dra hjem n? ropte hun, men fikk ikke noe svar.

7. desember

Publisert:
07.12.2010
09:09

Maria lukket porten bak seg, og gikk over grdsplassen i barnehagen. Hun kunne ikke se noen, men s var det ogs ganske sent p ettermiddagen, og de fleste hadde nok blitt hentet. Maria ble litt stresset av dager som denne, der hverken hun eller Peter egentlig hadde tid til rekke barnehagen fr arbeidsslutt.

Hallo!. Maria ropte fra yttergangen, og ventet se Amanda komme hoppende mot henne, men ingen kom. Inne i lekearealet sto to av tantene og pratet sammen, og begge s skremt p henne da hun kom inn. Hei, jeg skal bare hente Amanda, sa Maria. Begge de to damene nlte, men etter en stund sa den ene av dem; vi har ikke sett henne p en stund, men noen av barna fortalte at en mann hadde hentet henne. Vi tenkte kanskje at det kunne vre Peter som har plukket henne opp?

6. desember

Publisert:
06.12.2010
07:41

Enda litt hyere!, Amanda lente seg tilbake, og strakk bena ut. Hun hadde jobbet i hele dag for f stor nok fart, men hun hadde enn ikke greid komme helt rundt. Litt til n. Amanda?, noen ropte navnet hennes, og Amanda mistet farten. Noen vinket til henne p den andre siden av gjerdet, og hun hoppet ned fra husken og lp over lekeplassen. Skulle ikke mamma hente meg?, tenkte hun for seg selv, men smatt ut gjennom porten da han sa at hun skulle bli med. Det var flere dager mamma ikke hadde tid til komme, s det var ikke noe problem.

5. desember

Publisert:
05.12.2010
09:27

Der borte, i huskene, bak sandkassen. Amanda svingte frem og tilbake s det lange, mrke hret vaiet i vinden. Hun var s vakker. S nydelig. S perfekt. Alt en mor kunne nske seg. Han ville ikke g inn i barnehagen, ville ikke at tantene skulle se ham. Hun mtte komme ut selv. Men hvordan? Amanda?, han ropte over porten, og heldigvis var det ingen andre som reagerte. Amanda senket farten, og s ut over lekeplassen. Hvis hun bare kunne komme, n. Han vinket, og signaliserte med hnden at hun skulle komme. Amanda hoppet av husken, og hoppet over grdsplassen. Mamma kunne ikke hente deg i dag, s bli med meg du, sa han og smilte. Hun viste ingen tegn til bekymring, og smatt ut gjennom porten. Forhpentligvis har ingen sett oss, tenkte han for seg selv, og sammen gikk de hnd i hnd nedover gaten.

4. desember

Publisert:
04.12.2010
10:13

De hadde jo prvd alt. Fertilitetsbehandling, homeopati, meditasjon og hypnose. Adopsjonsbyret hadde meldt avslag, ettersom Eilif hadde en bakgrunn p psykiatrisk avdeling. Men alt det var jo over n! Han var frisk. Alt var bra. Alt var ihvertfall nesten bra. De merket begge to at det manglet noe. Et barn. En grunn til leve videre, fre familien videre. Vre et bindeledd. Ikke bare enden p lenka. Han ville s gjerne gi henne et barn. Hvis han bare kunne.

3. desember

Publisert:
03.12.2010
09:29

Hva nsker du deg til jul?, Eilif s p Erika. Han visste nok hva hun nsket mest, og angret litt p at han hadde spurt. Det enkleste hadde nok vrt kjpe en ny kaffetrakter. Kanskje en av disse moderne med patroner, og espresso i koppen med bare et knappetrykk? Erika s p Eilif. Han visste nok hva hun nsket mest. De hadde lenge forskt f et barn. Et lite nurk tilfye familien. Det var ingens feil, det bare gikk ikke. De hadde prvd alt, og likevel kom det ingen. Aller helst ville hun svare et barn, men visste at det bare ville gjre vondt verre. Dessuten trengte de en ny kaffetrakter. Det ville nok sette en stopper for samtalen. Kaffetrakteren er delagt, sa hun med et smil. Vi kunne ha bruk for en ny.

2. desember

Publisert:
02.12.2010
09:08

Hva nsker du deg til jul?, Peter s p Maria. Hun hadde ikke sagt noe p en stund, bare sett med tomme yne ut i rommet. Maria?, Peter tok hnden hennes. De hadde sittet mye slik den siste tiden. De to sammen. Men n var det gtt flere mneder, og det var p tide komme seg videre. Maria? Hva nsker du deg til jul?. Peter ventet tlmodig, men tenkte innerst inne at han synes ting burde bli som de var fr den store tragedien. Etter en lang pause svarte hun omsider. Jeg nsker at ting var slik de var fr. Da du, og jeg, og Amanda og Stein var her. Alle fire. Eller helt tilbake til den julen Amanda ble fdt. Jeg sier ikke at jeg ikke er glad for tiden vi fikk med Stein, men jeg skulle nske han aldri ble fdt, hvis det mtte ende slik.

1. desember

Publisert:
01.12.2010
08:46

Hvor er jeg? Amanda vknet p en madrass p gulvet. Fargene ser kjente ut, men jeg kjenner meg ikke igjen. Her har jeg ikke vrt fr. Det var lyst i rommet, og flere av lekene hennes l p gulvet. Hvorfor er jeg her? Og hvorfor ble jeg ikke hentet av mamma i barnehagen?. Hun satte seg opp, og tok bamsen til seg. Mamma?, ingen svarte. Hun ropte igjen, litt hyere denne gangen. Mamma?. Fortsatt ingen svar. Det eneste hun kunne hre var hennes egen pust, midt i stillheten i det lille rommet.

hits