/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

desember 2009

PS: Eg elskar deg

Publisert:
31.12.2009
16:34
Eg har aldri vore srleg glad i klissete romantiske jentefilmar. Eg har alltid synest at dei er for usannsynlege, for dratt opp i skyane og for forelska til at det i noko univers kunne ha vore sant. No er eg ikkje s sikker lenger. Eg og mi tte r gamle syster, Elisabeth, har nett sett filmen PS: i love you, og eg er overtydd. For fyrste gong har eg grte av ein jentefilm, for fyrste gong har eg sett ein bodskap bak alle dei rosa skyane i ein jentefilm, og no greier eg ikkje f den eine setninga heile filmer er bygga p ut av hovudet; This may be the end of life as we know it.

God morgon, kviskra mor i drsprekken. Ho smilte og sg p meg, korleis har du det i dag?. Fint, svarte eg, sjlv om magesmertene hadde halde meg vaken heile natta. Om du vil, kan du st opp, eg og far har ei overrasking til deg i stova. Eg mtte bruke alle kreftene eg hadde, men eg klarte setje meg opp i senga, finne fram tflane og komme meg ut i stova.
Etter ha pakka meg inn i eit ullteppe, kom mor. Du skal sleppe reise deg igjen, s eg har henta den for deg, sa ho med eit lurt smil. Henta kva?, tenkte eg, og sg p ho med eit sprjande blikk. Ho heldt fram ei lita gve, og til den gva var det festa ein raud lapp med talet ein p. Tullar du med meg? sa eg, og smilte med heile kroppen. Nei, dette er ingen spk, svara ho og ga meg pakken. Eg veit kor glad du er i jula, s det skulle vel bare mangle om ikkje du og skulle f ein skikkeleg julekalender. Om du vil, s kan du f julebrus og.

Jula har alltid vore mi favoritthgtid. Nr alle dei andre i klassa har drukke julebrus fr den dagen den kjem i butikken, har eg venta. Julebrusen er heilag, og skal ikkje drikkast fr den 1. desember. Sjlv om det ikkje blei heilt slik i r. Det er s mykje med jula. Ikkje berre julaftan. Julaftan er berre ein liten del av den store julefeiringa, og det er frjulsskikkane eg tykkjer mest om.

Fr du er liten fr du banka inn at advent betyr ventetid, men for meg har det alltid betydd gledetid. Eg elskar ikkje julekalender ndvendigvis fordi eg er s glad i sjokolade. Eg elskar julekalender fordi eg kvar dag blir minna p kva for dato det er, og kor mange dagar, eller luker, det er igjen til julaftan. At du fr ei overrasking kvar dag er berre ein bonus.

Det beste med jula er at alt er noko ein gjer berre ein gang for ret. Alle tradisjonane, all spenninga, og alt det varme, fine og koselege som hyrer jula til. Eg og Elisabeth har alltid sitte klistra framfor skjermen fr 1. desember, med kvar vr julebrus og ei skl med peparkakar mellom oss. Amalies jul har alltid vore favoritten, og sist desember skaffa mor den til oss p dvd, s vi skulle sleppe sj barnas ADHD-jul (som eg likar kalla det) p nrk.

Kvart r har heile familien brukt g ned til torget fyrste sndag i advent, for sj julegrana bli tent. D er det ekstra koseleg om snen har lagt seg, og ein kan kjenne det knirke s godt under beinda nr ein gr. I r kan vi ikkje sj julelysa i byen. Pappa var lei seg, ikkje fordi han absolutt ville sj julegrana, men fordi han veit kor glad eg er i desse tradisjonane fr jul, og som den gode pappaen han er, laga han i stand julegrantenning berre for oss, heime i hagen, og eg fikk tenne lysa medan vi song du grne glitrande tre, goddag.

Dei fleste dagane i adventstida brukte eg til sove. Eg hadde s vondt i heile kroppen at eg ikkje kan beskrive det, og eg fekk store dosar med smertestillande medisinar. Heldigvis fekk eg gode dagar og. D kunne eg invitere nokre nre vener, og saman drakk vi glgg, bygde pepparkakehus, hadde juleverkstad og bde song og hyrde p julemusikk. Eg har alltid likt O' helga natt best av alle julesongar, men p det kriteriet at det m vere ein utruleg flink mann som syng den. Helst Tommy Krberg. D fr eg frysningar p heile kroppen.

Mange grufulle, men fantastiske, tradisjonar er og med p lista over ting eg elskar gjere fr jul. Ikkje grufulle som i slemme, men rett og slett ting ein elles i ret held seg milevis unna. Som alle dei tragiske julefilmane tv3 og tv Noreg visar dei siste vekene fr jul (som forresten 80% av gongane heiter noko med hjelp, vi ...), og den femti r lange tradisjonen med Luciakonsert i Frimurerlogen med skulekorpset. Dei sure tonane p host og hark opnar heile konserten (nr eg tenkjer meg om heiter han vel egentleg Hark, the herald angels sing), og skrik ut no er det snart jul!, etterflgt av eit halvdrleg luciakor og ein ugjenkjenneleg versjon av ein eller annan kjend disneyfilm. Det er ikkje sikkert at eg fr med meg nokon av desse grutastiske juletradisjonane i r, men etter kvart dukka det opp bde ein og to amerikanske julefilmar i julekalenderen min.

Eg trur det var rundt den 20. Pappa var i gang med feste juletrefoten, og heile huset lukta granbar. Eg lg p sofaen i over ein time, med auga lukka og berre kjente den herlege dufta av jul. Det er ikkje noko som luktar s godt som juletre. Kanskje bortsett fr pinnekjt. Men det beste er jo blandinga! Alle luktene. Nyvaska hus, pinnekjt, rotemos, raudkl, juletre, stearinlys, kald vinterluft, peparkakane i vindauga og alt anna vi fyller huset med i jula.
Uansett kva for dato det var, s hadde eg ein god dag, s eg hjelpte mor og Elisabeth med pynte treet. Trur du vi kan sj hallelujakoret i Nidarosdomen? sa Elisabeth, og festa ei stor raud kule p ei grein. Mamma fekk trer i auga, men sa ikkje noko. Eg visste, ho visste og Elisabeth visste. Eg veit ikkje, svara eg. Men du skal i alle fall f sj juleandakta! Du, mor og far, og kanskje eg. Elisabeth smila. Det hpar eg. Det er s fint. Eg ville og gjerne sj juleandakta. Og enda meir enn sjp den, ville eg vere med. Hyre gjenklangen i dei tjukke murveggane, og sj eit publikum fylt med julestemning, siste dagen fr skoleslutt.

I gr var den 24., og vi samla familien med bestemor, tantar, onklar og syskenborn for feire julaftan. Mamma hadde kjpt tre ntter til Askepott, og fr vi t julemiddag, sat vi samla kring fjernsynet med ntter og rosiner. I julegve fr bestemor fekk eg nye ullsokkar, og Elisabeth fekk ein film. Vi hadde ikkje lagt mykje vekt p gver, for det er ikkje det eg tykkjer er finast med jula. Dessutan fekk eg den beste julegva eg kunne tenkje meg; ein kveld med dei eg er glad i, i den hgtida eg liker best, utan liggje og ha de vonst heile dagen.

I dag er det 25. november, fyrste juledag, og mor har sagt at vi skal halde p julefeiringa s lenge vi kan. I kveld har eg og Elisabeth sitte p stova og prata. Du skal feire jul med oss ein gong til, skal du ikkje? spurde ho, og klemte meg hardt i handa. Det veit du at vi ikkje veit, svara eg, og la armana mine kring ho. Det er ikkje noko eg vil meir enn f lov til feire jul med dykk ein gong til, og gjerne mange gongar til! Men det ser ikkje slik ut, Elisabeth. Det er jo difor vi har feira jul no. Elisabeth gret, og sg opp p meg. Vil du sj filmen eg fekk fr mormor med meg? spurde ho. Det er klart eg vil, lo eg og rufsa henne i hret. Ho klatra ned og sette p filmen, fr ho kom opp igjen og satt tett inntil meg. Du veit, det kan skje eit mirakel. Det er jo tross alt jul, sa ho og klemde meg.

Elisabeth ligg i armane mine og sv. Skjermen er svart, og sjlv om eg hyrer musikken, greier eg ikkje lese den kvite teksta som flyg forbi. Blikket er slrete, og eg kan kjenne smaken av saltvatn mot leppane mine. Skal eg hente medisinane dine?, spr mor som nett har komme inn i rommet. Nei, svarar eg. Smertene er der men eg kjenner dei ikkje. Eg som s lenge har vore redd, kjennar ikkje frykt. Eg som s lenge har lengta tilbake til tida i fjor, d eg var frisk, tenkjer p kor glad eg er for den siste tida eg har hatt. Kan du ikkje heller hente ein penn?, spr eg, og smiler til ho blant alle trene. Nr eg fr penna skriv eg this may be the end i handa mi, og i handa til Elisabeth skriv eg of life as we know it, fr eg sovnar med syster mi i armane.





Nynorsktentamen 2. desember, oppgave: skriv en tekst om frjulstradisjoner
Jeg har hovedsaklig skrevet om mine frjulstradisjoner, og det er kanskje ikke s vanskelig skjnne hvem historien er inspirert av. Har lest korrektur fr jeg la den ut her, alts frre nynorskfeil enn i den originale teksten.

Karakter: 5
Kommentar: Veldig vakkert og kjenslefylt skrive (eg har ikkje sett denne filmen). God nynorsk, men innimellom, som p fyrste og siste side, vert der ein del feil. (Det m bli frre for ligge p 5 i vg3)
(s fint at jeg gr vg2, tenkte jeg da ... )

24. desember

Publisert:
24.12.2009
09:44
Johannes var fortsatt ganske dsig, og hadde det ikke vrt for at han hadde lagt igjen jakken hjemme og bilen var iskald etter ha sttt urrt i flere dager, hadde han nok sovnet bak rattet. Hold ut, Ina, sa han om og om igjen, og selv om det kanskje ikke hadde skjedd noe, hadde hun vrt nr flere ganger tidligere, og han var for glad i henne til ta sjansen p ikke dra.Fy sren, det er glatt, sa han til seg selv, og mtte jobbe som en gud for holde bilen p veien. Han kjrte midt i gata for minske sjansen for havne i grfta, og ettersom det eneste kjretyet som kunne komme motsatt vei, var bussen, tenkte han at den var stor nok til oppdage den i tide, og svinge unna.

Han byttet mellom kjre med hyre og venstre hnd, mens han blste varm luft inn i den andre. Jeg kommer n sa han til seg selv, og hpet at kjresten var ok, mens han trkket enda hardere p gassen. Han la seg p rattet, og kom seg svidt rundt svingen, da buss nummer 9 kom ut av intet. Johannes ble svimmel av synet med bussen s tett p, men klarte vrenge bilen unna, og unng kollidere. Fy faen sa han til seg selv, og klarte ikke ta ynene fra bussen som brstoppet. Sekundene fltes som minutter, og innen han klarte vende blikket frem, var det for sent. Noe, eller noen, kom mot ham i det yeblikket han svingte ut p siden av bussen, og fr han rakk se hva det var, krasjet de, og tingen ble ute av syne. Johannes stoppet bilen og lp ut. P veien foran bilen l diverse matvarer, og halvveis under fronten l en livls kropp. Han grep seg i hret;

hvis bare...

23. desember

Publisert:
23.12.2009
20:48
Herregud, er det mulig bruke s sinnsykt lang tid!? Ane var ilende sint, og kastet nklene p Julian da han kom p dra. Unnskyld, svarte han, og prvde seg p en klem, men Ane presset seg forbi ham og lp ut porten. Ls, da! ropte hun, og vinket mens hun lp ned langs veien.

Nrbutikken l rett ved busstoppet, og siden det kun var nummer 5 som stod og ventet, tenkte Ane at hun rakk stikke innom og kjpe de etterlengtede kamferdropsene. Etter ha raset rundt i butikken, rasket med seg varene hun skulle ha og stilt seg i k for betale, s hun bussen svinge inn p holdeplassen. Svarte sa hun til seg selv, la igjen penger for minst dobbelt s mange varer og lp ut p gata. Vent! ropte hun, og veivet med handleposen, mens hun sprang etter bussen. Plutselig brstoppet den, og Ane satte opp farten. Flaks for deg at jeg rakk bussen, Julian, tenkte Ane for seg selv, men selv om bussen hadde senket farten, kom aldri Ane seg p nummer 9 til Vilde og Marius.

22. desember

Publisert:
23.12.2009
20:21
Hvordan gr det?, Vilde kom inn p stua med to kopper rykende varm kakao, og slo seg ned foran peisen sammen med Marius. Bedre, svarte han, og trakk ullpleddet tett om seg. Skulle ikke Ane vrt her n? spurte han, og blste p kakaoen. Jo... Bussen kommer vel hit rundt fem p, og n er den hel. Hper hun ikke mista bussen, da er hun ikke her fr om flere timer. Vilde puttet koppen p teppet, og gikk ut p kjkkenet for hente telefonen. Ringer du? ropte Marius, og lot den varme kakaoen pleie den sre halsen hans. Ja, men hun svarer ikke, ropte Vilde ute fra kjkkenet. Jeg venter litt, og prver en gang til. Vilde ventet litt, ringte. Ventet litt mer og ringte en gang til, men etter flere runder med venting og ringing, ga hun opp, og tenkte at Ane hadde sikkert en god unnskyldning, og ville ringe snart. Kanskje hun bare hadde sovnet?

21. desember

Publisert:
22.12.2009
13:13
Dette skulle bli en deilig kveld. En helt rolig kveld, bare han, en pils og 20 sprsml p radio. Han satt i den store stolen, og var like ved dse av, da det vibrerte i den hyre bukselomma hans. Han fiklet fram mobilen, og Ina blinket p displayet. Han pustet tungt ut, men tok telefonen og sa hei, du, med en kjrlig stemme. Han hrte pusten hennes gikk fortere. Hun grt, og hikstene kom tettere og tettere. Ina, pust rolig, sa han, og holdt seg helt rolig. Det var ikke frste gangen hun ringte i en slik tilstand, og han visste godt hva som skulle til for roe henne ned. Pust inn med nesen og ut med munnen. Jeg vet du klarer det. Gjr det for min skyld, sa han, og etter hvert klarte Ina gjre som han sa. Johannes pustet lettet ut, fint. N, hva er det som skjer?. Det ble en lang pause, men til slutt svarte hun med en lav stemme Jeg er bare s sliten. Jeg er s redd. Pusten hennes begynte g raskere, men Johannes fikk roet henne ned, igjen. Nei, pust rolig n. Det er helt greit, det. Vi kan prate. Har det skjedd noe?, spurte han, og Ina trakk pusten dypt. Hun hvisket inn i telefonrret, og Johannes kunne svidt hre henne si, Jeg er s alene, jeg er s redd. Pusten hennes kte, igjen, slapp av, lille venn, sa Johannes. Pust rolig n, dette gr helt fint, men han fikk ikke noe svar. Ina!, sa han hyt, men forbindelsen ble brutt. Faen, sa han til seg selv, og slo i bordet. Jeg m dra dit, hun trenger meg n. Hva hvis det skjer noe?. Johannes lp ut i gangen, rasket med seg bilnklene og fikk p seg et par sko, og forsvant ut i den kalde vinterlufta.

20. desember

Publisert:
21.12.2009
00:43
Ullpledd sang Julian til seg selv, mens han rotet rundt i leiligheten. Ullpledd, ullpledd, ullpledd.. Hvor er dere?. Klokken tikket, og han hadde vanskelig for finne alle tingene han mtte ha med. Ti p, han burde ha vrt ute av dra n, men han kunne ikke stille uten mat og drikke. Og dessuten kom de til fryse ihjel dersom han ikke fant noen tepper snart. Senga! ropte han, og knipset. At han kunne vre s fjern, de siste nettene hadde han nrmest tatt p seg parkdressen for f nok varme om nettene. Etter fem minutter var alt pakket og klart, og klokka nrmet seg hel. Han slengte p seg det store, fargerike skjerfet, sko og en varm jakke, og fly ut av dra for rekke Ane. Bare hun ikke stikker, tenkte han for seg selv. Han visste at hun mtte rekke denne bussen, hvis ikke mtte hun vente en evighet, og kom han for sent denne gangen, skulle det nok mye til for gjre det godt igjen.

19. desember

Publisert:
20.12.2009
00:19
Med skjelvende hender tok hun frem mobilen, og skrev inn nummeret til Johannes. Hun satt lenge og stirret p skjermen, leste navnet og nummeret om, og om igjen, planla hva hun skulle si, og prvde ignorere stemmen som sa at hun var en drittsekk som plaget ham med dette. Fingeren hennes trykket p den grnne knappen, og like etter hadde hun summetonen i ret. Legg p ropte stemmen. Nei, svarte hun. Jeg trenger snakke. Legg p! ropte den igjen, og da hun skulle til gjre som den sa, hrte hun et hei, du, i den andre enden. Hun stivnet fullstendig, og klarte ikke f fram et eneste ord mellom alle hikstene. Ina, pust rolig, sa en varm stemme i den andre enden. Pust inn med nesen og ut med munnen. Jeg vet du klarer det. Gjr det for min skyld. Ina gjorde som han sa. Fint, svarte Johannes. Hva er det som skjer?. Dette var ikke frste gangen hun ringte slik, og Johannes visste godt hva som skulle til for roe henne ned. Jeg er bare s sliten. Jeg er s redd, svarte Ina, og trene meldte seg igjen. Nei, pust rolig n. Det er helt greit det. Vi kan prate svarte han, og nok en gang trakk hun pusten dypt. Har det skjedd noe? spurte han, men n kunne ikke Ina holde seg lengre. Jeg er s alene, jeg er s redd, hvisket Ina, og pulsen gikk raskere. Alt ble svart, og stemmen til Johannes hrtes bare som en mrk brumming i telefonrret. Ina ble helt varm i hodet, og midt oppi allt trene og svimmelheten mistet hun telefonen p gulvet og krllet seg sammen i den store stolen.

18. desember

Publisert:
20.12.2009
00:09
Smerten i bena rev i Ina, men likevel satt hun i den store stolen med knrne trukket opp under haka, og armene i kors, mens hun grov neglene inn i leggene. Dette gr bra prvde hun lure seg selv til tro, midt oppi de korte ndedrettene og de svarte prikkene som svimlet foran ynene hennes. Jeg vil ikke vre alene. Vil ikke bli glemt. Vil ikke... tenkte Ina, og knep ynene sammen mens trene presset seg vei gjennom, og rant ned over kinnene i store elver. Slapp av, hvisket Ina til seg selv. Du er alene! ropte stemmen tilbake.

17. desember

Publisert:
17.12.2009
11:26
Nina satt med telefonen i hnden. Hun fortjente helt klart dette, mtte hun si til seg selv et par ganger. Dessuten kunne hun jo bare ringe Johannes, hvis hun skulle fle seg ensom. Faen, dette m bli bra, sa hun til seg selv, og lurte p hva de skulle. Kjenningsmelodien til Friends brakte ls i venstrehnden hennes. Hei, du, sa en varm stemme. Gjett hva vi skal i kveld. Nina turte ikke gjette, men foreslo peiskos og rdvin, da hun fikk beskjed om at hun mtte tippe noe. Feil, sa han muntert, og Nina ilte av glede da han til slutt avslrte at han hadde ftt tak i en bt, og at de skulle tilbringe kvelden under pen himmel, innepakket i varme ullpledd. Jeg stikker og henter nklene n, s kommer jeg innom og henter deg etterp. Nina kunne ikke f sagt nok hvor mye hun gledet seg, og etter ha lagt p hadde hun overhodet ingen drlig samvittighet for at Ina mtte vre hjemme alene en kveld.

16. desember

Publisert:
16.12.2009
07:58
Ane stod med vinglass i den ene hnda, telefonen i den andre og kurven foran seg mens hun tenkte Jaja, ingen bttur i kveld. Hun begynte pakke ut igjen, men s kom hun p Julian! Da kan han jo lne den likevel. Hun slo nummeret hans, og tenkte at hun mtte vre tidenes beste lillesster. Hei, Julian! Gjett hvem som har tidenes beste date i kveld!, sa hun og forventet et gledeshyl. Ingenting skjedde. Hadde han tatt telefonen? Hallo? Er du der?, spurte hun. Jada, jeg er her, svarte Julian, og hrtes egentlig ikke s glad ut. Vr litt glad, da! Du fr lne bten, Marius er syk, s vi blir inne i kveld, og da frst kom reaksjonen hun hadde ventet, kdder du!? ropste han inn i rret, og Ane mtte holde telefonen en halv meter fra hodet for unng at trommehinnene sa takk og farvel. Nei, jeg kdder ikke, lo hun, Men du m komme litt fort, for jeg skal ta bussen til Vilde om ikke s lenge. Jeg kommer med en gang!, ropte han, og la p med et smell.

15. desember

Publisert:
15.12.2009
11:10
Trste og bre, hvor lang tid skal han bruke? tenkte Ane for seg selv, mens hun bladde i bussruta til nummer 9. Den idiotiske bussen gikk annenhver time, og hvis hun skulle rekke dra innom butikken frst burde han virkelig kjappe seg. Hper det ikke har skjedd noe, sa hun til seg selv, men tenkte p hva Julian pleide si; vi bor p den mest gudsforlatte plassen jeg kan tenke meg, hva i alle dager skulle skje her?. Han hadde forsvidt rett i det. Her kom bde biler og busser s sjelden, at ikke en gang smbarna brydde seg med se seg for, fr de gikk over gata. Jeg tror jeg har sett flere hester enn biler i denne bygda, tenkte Ane oppgitt for seg selv, men ble mer og mer stressa av se klokka p kjkkenet tikke.

14. desember

Publisert:
14.12.2009
07:56
Julian satt i sofaen og tenkte s det knakte, og skvatt i vret da Nokias kjenningsmelodi brlte mens hele stuebordet ristet. Hei, Julian! Gjett hvem som har tidenes beste date i kveld!. Herregud, for en drittunge, tenkte han. Her satt han og tenkte p hva han skulle finne p, og s skulle hun gni inn i trynet p han hvor fint hun skulle ha det. Hallo? Er du der?, spurte hun. Jada, jeg er her, svarte Julian, og var litt smsur. Vr litt glad, da! Du fr lne bten, Marius er syk, s vi blir inne i kveld. Julian spratt i vret, kdder du!?. Nei, jeg kdder ikke svarte Ane, og kniste. Men du m komme litt fort, for jeg skal ta bussen til Vilde om ikke s lenge. Jeg kommer med en gang! ropte Julian, og la p rret.

13. desember

Publisert:
13.12.2009
13:41
Vilde fiklet frem mobilen, Ane kommer med kamfer i kveld, send. Stakkars liten. Han hadde nok mest lyst p pastillene med en gang, s drlig i halsen som han var. Men hun konstruerte en slags unnskyldning i hodet sitt om at hun ogs risikerte bli syk hvis hun gikk utenfor huset, derfor var det nok best la vr. Herregud, s lenge vi har kjent hverandre n, lo Vilde og satte seg i den store stolen. Hun husket at Ane og Marius var bestevenner til begynne med, og de var egentlig ganske ekle mot henne. Uansett hvor ekle de var, kunne hun ikke hjelpe for at hun hadde hatt et godt ye til Marius, og da de kom p ungdomsskolen la de fra seg barnslighetene, og ble bestevenner alle tre. Det var helt utrolig at de hadde holdt sammen s lenge. Bde Vilde og Marius hadde vrt bekymret for at ting ville falle fra hverandre da de ble kjrester, men Ane hadde vrt fast bestemt p at jeg driter da vel i hva dere gjr, s lenge vi er venner og dere ikke gjr det foran meg.

12. desember

Publisert:
12.12.2009
20:19
Vilde leste meldingen en gang til. Kamfer, sa hun til seg selv. Det skulle da bare mangle. Kamfer hadde de da alltid i huset. Etter ha ransaket hele kjkkenet, og hjrneskapet s ut som hiroshima etter atombombene, mtte hun gi seg med at de ikke hadde halsdrops. Den sure, kalde vinterlufta fristet ikke srlig, og siden de likevel ikke skulle ut den kvelden, orket hun heller ikke g ut for kjpe. Ane kan kjpe, sa hun til seg selv, og fant frem nummeret hennes. Hei, Ane sang hun, og tenkte at en munter pning p samtalen ville gjre susen. Jeg vet vi har planlagt denne turen lenge, men Marius er ikke helt i form, og jeg tror ikke sjspryt og kuldegrader vil gjre saken noe bedre, fortsatt hun, ganske skuffa ? men ogs litt glad for at hun slapp kuldegradene. sj, s kjedelig svarte Ane, men det gr fint, jeg kan komme p sykebesk, s tar vi bten en annen dag. Det finnes mange kvelder fryse ihjel p!. Vilde lyste opp, flott! Og er du en engel, s stikker du innom butikken og kjper med kamferdrops. Det var helt greit for Ane. Da snakkes vi i kveld, da.

11. desember

Publisert:
11.12.2009
08:32
Hei, Ane. Kan jeg lne bten din i kveld? sa Julian, og satte opp de strste ddyrynene han kunne f til. Du str i telefonen, dust sa en stemme inne i hodet hans, men Julian hadde p flelsen at det ville virke. Du vet jeg ikke kan se ddyrblikket, Julian... sa Ane, og hrtes ganske oppgitt ut. Julian smilte, og tenkte p hvor glad han var i ssteren sin, og at det var ingen andre her i verden som kjente han s godt som henne. Det er jeg fullstendig klar over, svarte han. Men det funker likevel, ikke sant?. Han kniste litt, og Ane svarte du kan spille p de rette strengene, hun lo hun ogs. Men i kveld skal jeg ha den selv, dessverre. Julian sukket s hyt at kunne, sj, dette som var slik en fantastisk plan, sa han til seg selv, fr han svarte Ane, sren, og. Jeg som hadde tidenes beste date! Jaja, vi snakkes senere snuppa, sa han og la p rret.

10. desember

Publisert:
10.12.2009
08:04
Hva skal jeg finne p? sa Julian til seg selv, mens han gikk frem og tilbake p stuegulvet. Middag blir litt kjedelig, kaffe blir for kompis, og nr er man egentlig for gammel til g p kino? han hadde mange sprsml, men ingen sprre. Jenta var jvlig fin, og han hadde lovet henne en helt spesiell date. Skulle det bli noe, mtte det jo vre spesielt, snn er det med jenter n til dags. Bten sa han, og knipset. Jeg m ringe Ane.

9. desember

Publisert:
09.12.2009
11:04
Summetonen klang i ret hennes. Svar, da, tenkte Nina, og like etter sluttet pipingen. Ikke noe svar, bare en rask pust. Hei, Ina, sa hun. Det tok lang tid fr hun fikk noe svar, men etter en stund hrte hun et svakt mmhm. Nina hadde ikke noe srlig lyst til si det hun skulle si. Hun visste godt at dette var en barrire for Ina, men en gang mtte vre den frste, og hun selv fortjente dette. Jeg kommer ikke hjem i kveld, jeg s du trenger ikke sitte oppe. N kom svaret med en gang. Hva? Hvorfor?. Det var da mte p vre paranoid, tenkte Nina, og lo litt for vise henne at alt var greit. Kjre deg, slapp av, jeg har en date. Jeg vet ikke hva eller hvor enda, men jeg vet at han er jvlig fin, og at jeg er jvlig kt. Derfor kommer jeg nok mest sannsynlig ikke hjem i kveld. Gr det greit?. Det ble en lang pause, igjen, men da svaret frst kom, s kom det som en foss. Selvflgelig gr det greit er det noen grunn til at det ikke skulle g greit jeg klarer meg selv sklart det gr greit. Nina skjnte at hun ikke bare kunne legge p n, og brukte flere minutter p roe henne ned, f henne til puste normalt, og etter noen gode ord klarte hun overbevise bde seg selv og Ina om at dette skullle g fint, og en natt hjemme alene skulle ikke vre noe problem. Etter ha lagt p, tenkte hun det er lenge siden jeg har hatt en date. Jeg fortjener dette.

8. desember

Publisert:
08.12.2009
08:48
Ane kommer med kamfer i kveld lyste det opp p displayet. Mer enn det kunne han vel ikke forlange, selv om halsen verket etter de ste kamferdropsene akkurat n. Hvorfor i dag? sa Marius oppgitt, og la seg p senga. Han og Ane hadde vrt bestevenner siden barneskolen, og sammen hadde de terget Vilde, for vre s jentete. Han lo og dro fingrene gjennom hret. Hvem hadde trodd at de som var fiender som sm, skulle ende opp som kjrester i dag? Nr han tenkte seg om, kom han forresten p at Ane hadde vel egnetlig bestemt at de skulle erte Vilde, mens Marius selv alltid hadde syntes hun var ei st jente. Uansett ble de bestevenner fra ungdomsskolen av, og vennskapet var like sterkt selv om Vilde og Marius hadde blitt sammen.

7. desember

Publisert:
07.12.2009
08:03
Dette gr fint, sa Ina til seg selv, og lo en nervs latter mens hun tok seg til pannen. Det er jo bare snakk om en kveld. Det er ikke noe stress, ly hun ut i luften. Jeg kan ikke belage meg p at Nina, eller noe andre, bestandig vil vre her. En gang m vre den frste. Hvorfor ikke i kveld?, hun svelget, og ville vel egentlig at i kveld ikke skulle bli den kvelden. Hun kunne ha sagt i fra tidligere, sa hun. Ftt bedre tid til forberede meg. Men, nei. De knappe ''forberedelsestimene'' ville ha gtt med til noen timer ekstra med grue seg til kvelden. Det var ikke annet gjre enn bite det i seg. Dette skulle g kjempebra.

6. desember

Publisert:
06.12.2009
18:34
Ane pakket kopper, glass og varme ullpledd ned i den store kurven da telefonen ringte. Hei, Ane, sang Vilde i den andre enden. Alltid like blid, tenkte Ane for seg selv. Jeg vet vi har planlagt denne turen lenge, men Marius er ikke helt i form, og jeg tror ikke sjspryt og kuldegrader vil gjre saken noe bedre sa hun, ikke like blid denne gangen. sj, s kjedelig sa Ane, som hadde gledet seg til denne turen. Men det gr fint, jeg kan komme p sykebesk, s tar vi bten en annen dag. Det finnes mange kvelder fryse ihjel p! sa Ane, og s for seg hvor glad Julian ville bli. Flott! sa Vilde, og spurte om hun ville kjpe med en pose kamferdrops til den stakkars kjresten. Det er vel klart jeg kan! svarte Ane, og bestemte seg for stikke innom nrbutikken p vei til bussen. Da snakkes vi i kveld da.

5. desember

Publisert:
05.12.2009
09:39
Du skulle lagt inn bten for lenge siden var det mange som sa, men det brydde ikke Ane seg om. De fineste btturene har du jo p sene desemberkvelder, med glgg og rdvin, varme tepper og fin musikk, og derfor tok hun heller aldri inn bten. I kveld skulle bli akkurat en slik kveld. Ane, Vilde og Marius. Bare de tre, deilig jazzmusikk, og den friske vinterlufta.

4. desember

Publisert:
04.12.2009
10:17
Vilde satt langt inne i sine egne tanker og planla kveldens spilleliste. Miles Davis, Adderly, Jan Johansson og mange av de andre store. De hadde ventet mange uker for finne en kveld som passet dem alle, men denne lrdagskvelden skulle bli fantastisk. Hun smilte til seg selv mens hun tenkte over hvor glad hun er i kjresten og bestevenninna, men s skvatt hun til da hun hrte et brl fra naborommet. Prosit ropte hun, og tenkte at det var ikke bare bare bo med en multiallergiker, og det var vel p tide stvsuge igjen. Skritt fra en lodden ullsokk gikk ned trappa til soverommet, og fra ekkoet i trappa kunne hun hre et dakk, fr dra gikk igjen med et smell. sj, jeg hper ikke han er blitt syk, sa hun til seg selv, da det lyste p displayet. Det var en kortfattet, men presis melding; kjp kamfer - lenge leve latskapen lo hun for seg selv, men skjnte at planene for kvelden mtte omrokkeres.

3. desember

Publisert:
03.12.2009
08:46
Ina spratt et par meter opp i lufta da telefonen ringte. I den andre enden kunne hun hre Nina, Hei, Ina. Hun brukte et par sekunder p samle seg, fr hun ga lyd fra seg for vise at hun hadde tatt telefonen. Jeg kommer ikke hjem i kveld, jeg, s du trenger ikke sitte oppe, Ina fikk en klump i halsen, hva? Hvorfor?. Nina lo en betryggende latter, kjre deg, slapp av, jeg har en date. Jeg vet ikke hva eller hvor enda, men jeg vet at han er jvlig fin, og at jeg er jvlig kt. Derfor kommer jeg nok mest sannsynlig ikke hjem i kveld. Gr det greit?, det prikket for ynene til Ina, og hun mtte sette seg ned igjen fr hun kunne svare. Selvflgelig gr det greit er det noen grunn til at det ikke skulle g greit jeg klarer meg selv jeg sklart gr det greit, fosset det ut av munnen hennes, og Nina brukte et par minutter p forsikre seg om at alt var i orden. Drikk kakao, tenk fine tanker og les en god bok under dyna, s gr dette kjempefint, Ina. Jeg vet at du greier dette! Til slutt klarte Ina overbevise bde Nina og seg selv om at dette skulle g fint, og en natt hjemme alene skulle ikke vre noe problem. Det var lenge siden Nina hadde hatt en date. Hun fortjente dette.

2. desember

Publisert:
02.12.2009
08:32
Hei, Ane. Kan jeg lne bten din i kveld? Julian ld likt et barn som ber pent etter sjokolade i matvarebutikken, og Ane kunne formelig hre hvordan han blunket med de store ddyrynene sine. Du vet jeg ikke kan se ddyrblikket, Julian... sa Ane, og tenkte p hvor glad hun var i broren sin. Det er jeg fullstendig klar over. Men det funker likevel, ikke sant?, Julian lo i den andre enden. Du kan spille p de rette strengene svarte Ane, og lo tilbake, men i kveld skal jeg ha den selv, dessverre. Hun hrte et overdrevet sukk i telefonrret, sren, og. Jeg som hadde tidenes beste date! Jaja, vi snakkes senere, snuppa, sa han og la p rret.

1. desember

Publisert:
01.12.2009
07:54
Hvis Marius ikke hadde blitt syk.
Hvis Ina ikke var s husredd.
Hvis Julian ikke hadde vrt s romantisk.
Hvis Vilde hadde hatt kamferdrops.
Hvis Johannes ikke hadde vrt verdens beste kjreste.
Hvis Nina ikke hadde vrt s kt.
Hvis Ane hadde vrt presis.
hits