/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

november 2009

Børge og Bjarne - del 4

Publisert:
24.11.2009
14:37
Se for deg at du er ute og kjører en kald desemberkveld. Plutselig kjører du deg fast i ei snøfonn. 
- det er nettopp det jeg har gjort. Jeg har kjørt meg fast i ei skrivefonn, og jeg har sittet og ventet på at Viking skal komme og dra meg ut av den. Der har jeg tatt feil.
For å komme deg ut av snøen må du ut og måke, du må starte motoren, dytte bilen, og prøve helt til du kommer deg løs. Som regel trengs det mange krefter og flere forsøk, men når du først har kommet ut kan du kjøre av gårde.
- det er nettopp dette jeg ikke har gjort. 

Så i dag har jeg starta motoren, dytta og prøvd så hardt jeg kan. Uheldigvis står jeg bare og spøler.
Men kanskje vil jeg få "ræva i gir" nå som jeg kjenner hvor flau jeg er over å publisere dette som førsteutkast til kapittel fire?

Kapittel 4: dette kapittelet har ikke noe navn enda, fordi det er ikke ferdig. 

«Tror du den lever?» hvisker Bjarne, og stirrer på den store, svarte prikken. «Jeg vet ikke, lillebror» svarer Børge, og stirrer han også. «Kanskje det er best at vi spør den?» spør Bjarne, og ser forventningsfullt på broren sin. «Nei, lillebror, jeg tror nok ikke det» sier Børge, og er nok ganske redd der han står, selv om han ikke vil innrømme det. «Jeg tror det er best at vi er helt stille». 

Nå lurer du vel fryktelig på hva denne svarte prikken er? Er den levende? Er den snill? Og hvorfor er Børge så redd? Jo, nå skal du få høre. Akkurat nå står Børge og Bjarne langs en landevei. I gresset ved landeveien ligger det noe stort og svart. Dette store og svarte er et dyr. Og akkurat nå står Børge og klør seg i hodet, for han er visst ikke helt sikker på hva slags dyr det er. 

Begge de to brødrene står helt stille, ganske lenge. «Jeg tror den er død» sier Børge, til slutt. Bjarne ser ekstra nøye på det svarte beistet. - «Jasså..» «Jeg tror det er en ulv» sir Børge, etter å ha tenkt seg enda litt bedre om. 

«Hold an litt nå» avbryter Bjarne, og er åpenbart forvirret. «Sa du ikke nettopp at den er en død?» «Jo» svarer Børge. «Den er nok død». «Men så sier du at det er en ulv! Nå synes jeg at du skal bestemme deg, Børge». 

Børge blir ganske så oppgitt. Men han skjønner at det er ikke Bjarne sin feil at han ikke vet så mye. Det er nok best å forklare ham det. 
 
«Hør nå her, Bjarne. Det vi har foran oss er en død ulv. Død ? betyr at noen, eller noe, har sovnet og aldri vil våkne igjen». Bjarne tenker så det knaker. Og brått går det opp et lys for ham. «Åja! Sånn som gullfisken vi hadde?» spør han, og føler seg ganske klok. «Helt riktig, Bjarne. Akkurat som gullfisken».
Nå som de har funnet ut at den svarte prikken er en død ulv, er de ikke redde lengre. Og de står ganske lenge og betrakter den store ulven. 
 
Etter en stund ser Bjarne ned på Børge, og spør «Hvorfor er den død?» Det er tydelig at han har tenkt lenge på dette spørsmålet. Børge, derimot, har ikke tenkt på det. Og nå blir han veldig usikker. «Jeg vet faktisk ikke» svarer han, og er ganske flau for at han ikke har noe smart å si.

Han Perleif

Publisert:
16.11.2009
21:49
Skrivedag i norsk, vg2. Er ikke sikker på den korrekte definisjonen av oppgaven, men det var ihvertfall å skrive en ridderfortelling, med særlig mye vekt på trekk fra perioden, spesielt i skrivemåten. Fikk karakteren 5. (Man kan si at jeg bomma ganske grådig på oppgaven, da den er lite barokk, men det var ganske morsomt å skrive).

Han Perleif var sønn nummer to av en gullsmed
og gullsmedens navn, det var Hågen
De øvrige nevnes ikke, selv om du vil be
De har nemlig ingen plass i denne 'sogen'

Han Perleif var broren til Grine
Og mor deres hette for Møy
Men mor døde bort
Perleif gifta seg fort
I løyndom med ei fager blondine

Blondina sitt navn det var Gertrud
Av trehogger Svein og Mediste
En gang moren ble 'sjuk'
Og eggstokken, den måtte ut
Gertrud ble både den første og siste

Han Perleif og Gertrud ble gift og fikk to
små barn som var sunne og sterke
En rask liten gutt, og ei jente så go'
Og han Perleif var glad som ei lerke

Hågen gullsmed syntes ikke noen ting om
at de to hadde rømt vekk i lag
Han ble vred da han hørte om "gift i løyndom"
Og det siste han Perleif har hørt fra sin far:
"Forbannet være dere, de blir straffet en dag!"

Han Perleif, han hadde en venn
Denne vennen, han abr navnet Sven
De pleide å møtes hver dag etter solen
Til Gertrud han sa; "vi skal fiske igjen"
Og kona ble hjemme i hus med to barn
Mens han Perleif dro med Planke, den folen

En kald lørdagskveld hadde Gertrud en drøm
hvorpå hun ringte en mann i kommunen Snåsa
En ekkel følelse hun hadde etter å ha drømt denne drøm
Og hun fortalte med en stor klump i kråsa

Min mann, han er borte, jeg føler meg øm
Jeg har en dårlig følelse, kan du tyde min drøm?

"En gulvlampe lyser", sier Gertrud, så spent
Og pakker tett rundt seg nattdrakten
"Men plutselig slukker lyset! Hva er det som har hendt?
Se; støpselet står ei i stikkontakten"

"I mørket jeg skimter støpsel to
De ligger der tett mot hverandre
Men brått tennes lyset, og jeg føler en ro
og jeg ser ikke støpsel den andre"

"Mine øyne vil ikke støpselet vike i fra
Jeg holder det fanget, det får ikke dra
Men støpselet faller, selv om lys forblir tent
og støpslene blir nok en gang sammenklemt"

Nå skal du høre, jeg har tydet din drøm:
Ditt ekteskap rakner ved hver eneste søm
Jeg vil du skal vite, ja du, hør nå her
Han Perleif har vært med en mann, uten klær

Dere to ble forbannet den dag dere lovet
En budbringer send, har i kveld til deg kommet
Han varslet deg mens du i natt har vært doven
Og snart vil din elskede bryte elskoven

Men dette til svar, Gertrud skrek så det bar
Og fikk ikke natten ut sove

Ved morgengry stod han Perleif på to
og sa; "kone, har du posten ei hentet?"
Hun svarte ham ei, for sorgen var lei
Og hun visste nok godt hva som ventet

Min kone, så fin, du vet jeg er din
Jeg må ut selv om solen, den renner
Hun tenkte "aha", han vil dra her i fra
Og jeg vil aldri få røre hans hender

Han Perleif var trygg, han vendte sin rygg, og ville fra kona si dra
Gertrud skjønte at Perleif han Sven ville ha
Og snill som hun var, så lot hun ham dra
I fred og i ro, selv om hun kunne frest
Og her ender 'sogen' som du nå har lest


Kommentar: ++ Dette var kreativt og artig, og du viser her skriveglede, humor og overskudd. 
Jeg ser for meg hvordan du koser deg på toget (forresten tok jeg tog den dagen, så jeg fikk gjøre oppgaven på reisen).
- Eneste feilen er at du ikke får oppfylt oppgaven i ".. tydelige trekk fra perioden, spesielt i skrivemåten".
(Derfor, sannsynligvis lavere karakter enn om det var en eksamen)
hits