/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

oktober 2009

Børge og Bjarne - del 3

Publisert:
20.10.2009
19:37
Kapittel 3: På vei tilbake fra boka. 

«Se, Børge! Enda en prikk!». Bjarne har rukket å ta igjen Børge og Nils. «Nå tuller du Bjarne. Hva er sannsynligheten for at det er flere enn Nils som har sommerferie akkurat nå?» svarer Børge. 
«Jamen, se da!» sier Bjarne, som er rimelig sikker på at han ser noe. «Der borte i gresset!» Børge strekker nakken, og legger hånda mot panna for å skygge for sola. «Bjarne, det er en stein». 
Bjarne blir litt sur. Han ser helt klart at det ikke er en stein. Men siden de likevel beveger seg mot denne mystiske prikken, vil de nok snart se hva det er fornoe. 

«Bjarne har rett! Det er ingen stein!» roper Nils, og drar Børge hardt i armen. De står rett ved den svarte prikken nå. Børge tenker litt, og så sier han: «Vet dere hva som er litt rart?» 
Bjarne og Nils ser på hverandre, men de skjønner ikke helt hva han mener, så de rister på hodet. 
Børge klør seg på haka og det er tydelig at det er noe han ikke skjønner helt. «Da vi først så Nils, var han en liten svart prikk. Men så kom vi nærmere, og så ble han til en fargerik gutt». 
Bjarne synes ikke det er noe rart, i det hele tatt. Dessuten er han ganske stolt av at han har skjønt noe som Børge ikke har skjønt. Men før han rekker å si noe, begynner Børge å prate igjen. 
«Denne tingen var en liten, svart prikk da vi var langt unna». Bjarne er ganske fornøyd nå, og sier: «Ja! Og det var jeg som så den!» 
«Ja, Bjarne. Det var du som så den. Men ser du den nå?» Bjarne ser etter den lille prikken, men kan ikke se noe.
«Som jeg sa; så ble Nils til en fargerik gutt. Men denne lille, svarte prikken. Den har bare blitt til en stor svart prikk!» Alle sammen snur seg, og der ligger den. Den lille prikken er blitt til en stor prikk. Og den er fortsatt svart. 

Børge skal til å foreslå at de skal gå bort å studere dette udentifiserte objektet. Men så er det noe som fanger oppmerksomheten hans. 
Mellom to trær kommer det en stor orange ball. Han skvetter litt, men før han rekker å si noe til de andre, slipper Nils hånden hans og løper av gårde; «Bestemor!!». 
Børge gir den store ballen et blikk til, og nå ser han selvfølgelig at det er Bollemester Olsen som kommer vaggende. «Hei, gutter» kvitrer hun. «Dere kommer vel opp en tur? Jeg har et bollebrett i ovnen». Og brått glemmer både Børge og Bjarne den svarte prikken, og hele oppstyret. «Det er klart vi blir med!» sier Børge. «Har vi noen gang takket nei til bollemester Olsens berømte boller?» 
Fru Olsen smiler fra øre til øre, og leder vei opp til det røde huset. 

Børge, Bjarne og Nils sitter rundt kjøkkenbordet med hver sin kopp kakao og krem. Etter å ha fått hver sin bolle, kommer Bjarne på hva de hadde sett på veien. 
«Børge? Hva tror du den tingen var? Tror du kanskje at det var en UFO?» «Jeg vet ikke Bjarne. Men det var nok ikke en UFO. Da må det isåfall ha vært en ULO». 
Bjarne er ikke helt fornøyd med svart han har fått, og de blir enige om å se nærmere på saken før de drar hjem. 

Nils vil helst være med, men Børge bestemmer at det er for sent for små gutter å være ute nå. «Klokka er halv tre, og vi har ikke spist middag en gang» sier Nils, og er litt sur. «Okei da, så er det kanskje ikke så sent» svarer Børge. «Men det kan helt klart bli farlig! Derfor er det nok best at du blir her», og plutselig føler både han og Bjarne seg som veldig viktige og modige personer. 

Etter å ha spist fire boller hver, og takket for seg, rusler Børge og Bjarne ned bakken. Nå er de begge fryktelig spent på hva den svarte prikken kan være. Og om den i det hele tatt ligger der. 
«Den er der!» roper Bjarne, og setter opp farten. «Bjarne! Jeg synes ikke at du skal gå så fort. Jeg har tross alt ikke like lange ben som deg», sier Børge, og synes det er veldig urettferdig at Bjarne skal få se hva det er før ham selv. 
Bjarne setter ned farten, og sammen går de helt frem til prikken. Begge er veldig spente, for nå skal de endelig få se hva det egentlig er, fornoe!

Børge og Bjarne - del 2

Publisert:
18.10.2009
04:30
Kapittel 2: På vei til boka. 

Historien du skal få høre nå, begynte en varm sommerdag. Børge og Bjarne hadde nettopp spist frokost, og Børge synes det var på tide å komme seg ut i det fine været. 
Hverken Børge eller Bjarne har noen gang gått på skolen. Og siden ingen av dem har noen jobb, har de veldig god tid til å gjøre akkurat det de har lyst til. Og akkurat den dagen hadde Børge lyst til å gå en tur. 
«Kom igjen, Bjarne!» ropte Børge fra utgangsdøra. Han synes det var unødvendig av Bjarne å bruke så lang tid. «Jeg kommer så fort jeg kan! Men jeg kan ikke finne skoene mine», ropte Bjarne fra kjøkkenet. 
Børge sukket oppgitt. Han kunne ikke skjønne hvordan det er mulig å ikke finne skoene til Bjarne. Han har jo tross alt de største føttene i hele Lillebygda. 
«Jeg fant dem!» smilte Bjarne, og kom gående mot Børge. «Ja. Det var på tide», sa Børge morskt. Og så gikk de sammen ut av det gule huset.

«Hvor er det vil skal?» spurte Bjarne. Og han prøvde å gå så sakte at Børge ikke trengte å løpe ved siden av. «Jeg vet ikke helt. Til boka, kanskje?» svarte Børge, og sparket til en stein. 

Du skjønner sikkert at ''boka'' er en bok. Men du vet kanskje ikke hvorfor de skal gå til denne boka? Men det skal jeg fortelle deg! 
''Boka'' er et sted i enden av en lang skogssti, hvor det står en postkasse. Inne i postkassa ligger det en bok, og i den boka kan man skrive navnet sitt. Børge og Bjarne pleier å gå til boka hver dag for å skrive navnet sitt. Og de har hørt at den som skriver navnet sitt flest ganger i boka, han får en premie. 

«Men vi gikk jo til boka i går, jo!» sukker Bjarne oppgitt. Børge ser strengt på ham. «Bjarne. Må jeg si dette hver dag? Hvis vi vil ha premien, så må vi gå til boka hver dag, og skrive navnet vårt». 

Da får Bjarne en idé. «Men, Børge. Kan vi ikke bare skrive navnet vårt i boka førtisju ganger på en gang? Da trenger vi jo ikke å gå dit hver dag!» Han synes det var en kjempelur idé, og han er ganske stolt av at han kom på den helt av seg selv. 
«Nei», sier Børge. «Vi kan nok ikke det, lillebror. Det er nemlig å jukse. Og juksemakere vinner aldri!». Han ser at Bjarne blir litt lei seg. Det er ikke så ofte at Bjarne kommer på ting av seg selv. Og han blir litt trist når han sier noe smart, og så kommer Børge og sier noe som er enda smartere. 
Børge vil ikke at Bjarne skal være lei seg. Så han klapper ham forsiktig på armen, og sier «Men det var en veldig lur tanke, Bjarne. Faktisk så lur, at jeg har tenkt den selv, noen ganger». 
Da blir Bjarne glad igjen, og tenker at han er veldig smart. Nesten like smart som Børge. 

Mellom buskene i enden av veien ser de en liten prikk. En liten svart prikk, som snart blir større. Bjarne blir litt redd. «Hva tror du den prikken er, Børge?» sier han, med en skjelven stemme. Børge tenker seg litt om. Etterhvert som prikken blir større, svarer Børge; «Jeg tror at den prikken er et menneske». 
Og sannelig har ikke Børge rett, denne gangen også. Den lille prikken blir fort til en liten gutt. Den lille gutten har røde bukseseler og en hatt med en propell på. 
Bjarne skulle gjerne likt å hatt en sånn hatt, men før han rekker å si noe, sier gutten; «Hei!». 
«Hei» svarer brødrene i kor. 
De er litt usikre på hvem denne nye gutten er. Lillebygda er tross alt en liten bygd, og Børge og Bjarne er ganske sikre på at de vet hvem som bor der. 
«Hvem er du for en gutt?» spør Børge.
«Jeg heter Nils» svarer gutten, og stikker en finger i nesa.
«Jasså», svarer Bjarne. «Og hva er du for en gutt?» sier han, og prøver å være like oppmerksom som Børge. 
«Jeg heter Nils, sa jeg jo», sier Nils, og putter fingeren i munnen. «Jeg er på besøk hos bestemor, på sommerferie». 
«Jasså», svarer Bjarne. Men før han rekker å si noe mer, tar Børge over. 
«Hvem er denne bestemoren din, da? Bor hun her?», sier Børge, og smiler. 
«Jada!» svarer nils, og smiler tilbake. «Hun heter fru Olsen, og bor i det røde huset på toppen av bakken!» 

Selvfølgelig vet både Børge og Bjarne veldig godt hvem fru Olsen er. Hun bor i en lite rødt hus, på toppen av en veldig lang bakke. Inne i huset har hun et kjempestort kjøkken, og der baker hun brød, kaker og verdens beste hveteboller. Når Børge og Bjarne ikke går til boka, pleier de å gå til fru Olsen for å se om hun har laget noe godt. 
Forresten går de ofte til henne, selv om de går til boka først, også. 

«Hun sa at jeg måtte skrive navnet mitt i boka, slik at jeg kunne vinne en premie» sier Nils, og peker bortover landeveien. «Men nå skal jeg hjem igjen, og så husker jeg ikke hvilken vei jeg skal gå». 
Børge ser kjempeglad ut. 
Bjarne skjønner ikke hvordan storebroren hans kan bli så glad på grunn av en liten gutt som har gått seg vill. Men så skjønner han hvorfor. 
«Skal vi ikke følge gutten hjem?» sier Børge. 
«Men hva med boka? Hva med premien?» spør Bjarne, forvirret. 
«Æsj. Det er ikke så viktig. Vi var jo der i går!» svarer Børge. 
Han tar Nils i hånden, og begynner å gå samme vei som de kom fra. 
Bjarne står igjen og tenker litt. Det er aldri noe som er viktigere enn å skrive navnet sitt i boka. Hva er galt med Børge i dag? 
Men så kommer han på det. Det er en ting her i verden som er viktigere enn boka: Fru Olsens hveteboller! De er så gode, at de faktisk pleier å kalle henne for Bollemester Olsen. 
Så tar Bjarne fatt på de lange bena sine, og går etter Børge og Nils.

Børge og Bjarne - del 1

Publisert:
15.10.2009
22:40
Hei folk! (Hvis dere fortsatt gidder å se innom, så dårlig som jeg er til å oppdatere). Min unnskyldning for ikke å ha oppdatert er at jeg skriver en del utenom bloggen, som jeg ikke er sikker på hvordan jeg skal få inn på bloggen - men det blir som det blir. Min lillebror har bursdag den 28. desember, og blir hele 10 år. I den anledning har jeg tenkt å skrive en bok til han, og det er denne boka jeg kommer til å legge ut kapitler av fremover. Dere vil altså være så heldige å få lese førsteutkastet eller "skjelettet" til boka. Det vil selvfølgelig være bilder og illustreringer i sluttresultatet, men det vil dere evt. få se når jeg kommer så langt at jeg blir ferdig med historien. Det er kanskje ikke den mest krevende litteraturen dere kommer til å lese - men husk at det skal leses av et par ti år gamle øyne. Kom gjerne med ris og ros, forslag til endringer eller ting jeg bør legge til. Har dere små barn i hus, kan dere gjerne be dem lese også, og viktigst av alt; Ikke si noe til Haakon!

Forresten, så ville ikke blogg.no følge oppsettet for teksten min, så avsnittene er litt rotete. i'm so sorryhh..

Kapittel 1: Hvem er Børge og Bjarne? 

Dette er Børge og Bjarne. 
De er to brødre som bor sammen i et lite gult hus, i en liten landsby som heter lillebygda. 
Du lurer kanskje på hvor lillebygda ligger? Men det er det ingen som vet. Egentlig hadde ikke landsbyen noe navn. Ikke noe navn noen av de som bor der visste om, ihvertfall. Og siden ingen av dem hadde et kart å lese på, fikk Børge i oppgave å finne på et navn til den lille byen. 
Børge synes slett ikke at han bodde i noen landsby, men i ei lita bygd. Derfor synes han det var rett og rimelig å kalle landsbyen nettopp for Lillebygda. 
Du lurer kanskje også på hvorfor huset er gult? 
Den eneste grunnen til at huset er gult, er rett og slett fordi Bjarne er så veldig glad i sola. Og sola er jo gul. Derfor malte han like gjerne hele huset gult. 

Historien om hvorfor huset er gult er kanskje ikke så veldig spennende, men den historien du skal få høre nå, den er ganske så spennende! 
Men først skal du få vite litt mer om brødrene Børge og Bjarne. 

Dette her er Børge. 
Børge er den eldste av de to brødrene, selv om han er mye mindre enn Bjarne. Han mener ihvertfall selv at han er storebroren, og han pleier å si at «Jeg er den klokeste av oss. Da må jeg også være den eldste!», og det synes Bjarne er helt greit. 
Børge er ganske liten, og ganske tykk. Han synes ikke det er så morsomt å være så liten, så han går alltid med høye sko, slik at han skal se litt større ut. 
Bjarne synes det er fint at Børge er så liten. Da kan de begge være både størst og minst på hver sin måte. Og når Børge sier at han er tykk, smiler Bjarne og sier «Mer Børge å ta i ? mer Børge å bli glad i!», for han er tross alt veldig glad i ''lillestorebroren'' sin. 
Børge er veldig glad i å spise hveteboller, eller å sitte helt i ro og tenke. Og han er nok veldig stolt av at han er den nest klokeste av alle i Lillebygda. 

Dette her er Bjarne. 
Som du sikkert har skjønt, så er han lillebroren til Børge. Selv om han er mye høyere enn ham. Bjarne er veldig tynn, og det synes Børge er ganske urettferdig. Men hvis noen spør om han skulle ønske at han var like tynn på Bjarne, sier han «Vi er akkurat like tykke. Forskjellen er at Bjarne har en mye større kropp å fordele alt på ? derfor ser han tynnere ut, selv om han egentlig ikke er det.» 
Bjarne synes det høres fornuftig ut, og han er alltid enig med storebroren sin. Noen ganger prøver han selv å si noe smart, men Børge sier nesten alltid noe som er enda smartere. Og da har ikke Bjarne noe mer å komme med. Han er ikke akkurat kjent for å være den ''skarpeste kniven i skuffen'', men som han selv liker å si; «så er jeg nok den snilleste kniven i skuffen». 
Bjarne er veldig glad i fargen gul, og å ligge helt i ro og se på skyene, og han har nok rett i at han er en av de snilleste av alle i Lillebygda.
hits