/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

september 2009

Rebecca, Mikael og et tredje hjul

Publisert:
27.09.2009
15:10
Smerten river i meg, men jeg vet at alt vonde vil g over om ikke lenge. Brystkassa hans er tett inntil meg, og jeg kjenner de rolige hjerteslagene hans. Dunk. Dunk. Dunk. Nyaktig halvparten av rytmen mitt hjerte gir. Dunk-dunk-dunk. Han merker nok at jeg er nervs, for han ser p meg og spr: "gr det greit?", "jada", svarer jeg, og s fortsetter han. Jeg prver slappe helt av og ligge i ro uten spenne kroppen. En radio durer i bakgrunnen, og jeg prver synge teksten inne i hodet mitt, mens han prver presse seg igjennom. Han m presse ganske hardt, og akkurat n gjr det ufattelig vondt, men etter bare noen sekunder er han igjennom, og all smerten forsvinner. Tusen tanker strmmer gjennom hodet mitt, mens han frer den ut og inn fra forskjellige vinkler. "Slapp av, Rebecca" sier jeg til meg selv. "Det er helt greit vre nervs, du har tross alt ikke gjort det s mange ganger, mens han derimot er kjempeerfaren. Bare lukk ynene, og la han holde p, s er alt snart over".

Etter at alt er kommet i meg, trekker han seg ut og litt unna. "Gjorde det vondt?" spr han, med den tyske aksenten sin. "Ja, men det gr fint", svarer jeg, og tenker at jegliks godtkan vre rlig med han. "Fint", sier han og forsikrer meg om at det pleier vre ganske vondt i begynnelsen. "Ja, jeg vet jo det, da", tenker jeg for meg selv, men rekker ikke si noe, for med ett spretter han opp og forsvinner ut av rommet. Marit Larsens 'if a song could get me you' fyller rommet, og jeg ligger som ei dd sild og fler meg egentlig ganske nummen. "Gr det bra?" hrer jeg fra drkarmen. Jeg vrir meg rundt og ser det ste smilet hans. "Fy sren for en hyggelig fyr" tenker jeg. Han er jo konstant opptatt av hvordan jeg har det. "Det gr fint", svarer jeg og legger meg tilbake. Han setter seg tett inntil meg og legger hodet p skakke. "Da er vi vel klare for sette igang igjen da" sier han, og snur seg bort et par sekunder. "Hva? Sette i gang?" tenker jeg, og er fortsatt paff etter forrige omgang.

"pne munnen, du", sier han og kommer nrmere. "Faen, er det n jeg burde fortalt ham om kjeveproblemene mine?", sier en liten stemme inne i hodet mitt mens jeg gaper s hyt jeg kan. Jeg kjenner med meg selv at dette er ikke noe jeg har srlig lyst til. Ikke lyst til i det hele tatt, nr jeg tenker meg om, men m man - s m man, og det tar ikke lang tid fr jeg har munnen full, og gjr mitt beste for ikke kveles, men heller puste gjennom nesa. "Gr det bra?" spr han for tusende gang. "Mm" svarer jeg med ynene lukket, og fokuserer p at jeg ikke skal svelge noe av det som mtte komme. Han virker fornyd, og fortsetter med sitt. "Du m bare si i fra hvis vi skal ta en pause". "Herregud", tenker jeg for meg selv. Hvordan i alle dager skal han kunne hre forskjell p mm og m-m, nr han spr hvordan det gr? Ikke har jeg mulighet til trekke meg unna heller, snn som han presser p. "Gap litt hyere, er du snill", sier han, og jeg gaper s hyt jeg klarer, tross min fortid (og forsvidt ntid) med kjevels mme bitemuskler.

Tiden snegler seg forbi, og selv om jeg bare har vrt her femten minutter fles det som om vi har holdt p i flere timer. "Oi, har dere begynt allerede", hrer jeg en stemme si, og i det jeg sperrer opp ynene fr jeg se en slank brunette kledd i hvitt kommende mot oss. "Jamen det gr bra. Du kan bare sette i gang med den sger" sier Mikael, og sender henne et smil. Jeg oppfattet aldri navnet til dette nye mennesket, men det er ikke tvil om at hun skal vre med p moroa, og innen tre og et halvt yeblikk er vi alle tre godt plassert p innsiden av hverandres intimgrenser. N skal hun ogs begynne; "gr det bra?". Jeg fr frem et "mng", og hun virker tilfreds og tolker det som et "ja". Jeg fler ikke at jeg gjr s mye i min rolle i denne sekvensen, men det er ikke tvil om at det "ikke hadde blitt noe", hadde det ikke vrt for meg. Til tross for at jeg er "hovedpersonen" i dette opplegget, er jeg definitivt den som gjr minst. Kort fortalt fler jeg meg som ei dd sild, mens de andre to deier seg rundt meg, og gjr alt de kan for at dette skal bli best mulig.

Jeg merker at akten begynner g mot slutten. Begge de to motspillerne mine er mye roligere i alt de gjr, og Mikael setter inn sluttsttene. Etter ha trukket seg helt ut er han penbart sliten, og den mystiske damen begynner rydde opp rundt oss. Jeg kvier meg litt i fra lukke munnen, ettersom det fles som om jeg har skjegg p tunga og ellers ganske lugubre smaker i munnen. Mikael skjnner tegninga, og sier at jeg godt kan f spytte ut og skylle munnen, hvis jeg vil. "Da sees vi siden, s fr du ringe hvis det er noe", sier Mikael mens han flger meg til dra. "Den er grei!" smiler jeg, og forsvinner ut i hstlufta.

Jeg trasker bortover den regnfulle asfalten, og trekker skinnjakka tett om meg. Hele den hyre halvdelen av kroppen min lukter sterkt av parfymen til Mikael, uten at jeg helt klarer sette fingeren p hvilket merke det er. Selv om de tre foregende kvarterene var smertefulle, fles det hele ganske godt n som alt er over. Heldigvis var bde Mikael og den andre damen hyggelige mennesker, men med min sterktbedvdeleppe kan jeg ikke akkurat si at tannlegen er det beste stedet i verden vre.

dentisthorz

Det er n det gjelder

Publisert:
23.09.2009
00:15
"Til i morgen m alle bli ferdig med bokstaven R i lkkeboka!" roper Kirsten ut i klasserommet, etter noen mneder i frste klasse p Bispehaugen skole. Lille Rebecca, seks og et halvt hopper munter og glad hjem fra siste time, uten tenke over at hun har lekser gjre til i morgen. Ranselen blir slengt inn i et hjrne i gangen, og den blonde lille jenta retter nesen mot vre mllenberg for hoppe strikk med treklveren. Jentegjengen; Rebecca, Tonje og Ingrid Johanne morer seg med lek og dukkevogner, og tmmer sparegrisene for sette fart ned melkebakken og kjpe is p "nrbutikken". Timene flyr forbi, og klokken nrmer seg fem.

"Hallooo" ljomer det fra gangen, og dra gr igjen med et smell. Det er pappa som har kommet hjem fra jobben, og Rebecca lper om kapp med lillessteren, Ingrid Andrea, for komme frst i ml, og gi den hardtarbeidene faren sin en god "velkommen-hjem"-klem. Han kysser mamma som str klar med middagen, og familien p fire samler seg rundt det bl bordet for spise et mltid. Samtalen gr sin gang som vanlig, og omhandler de mest spennende hendelsene fra dagen som er gtt; Bollemester Olsen i barnehagen, hvem som begynte bl neseblod - og hvorfor, hvem som fikk hente melk fra kantina og hvor mange runder med hoppetauet dagens rekord bestod av. Pappa har som vanlig "tenkt lure tanker" p jobb, og mamma har hatt fri etter arbeidshelg.

Fra den andre siden av bokhylla hrer de plutselig den kjente og kjre kjenningsmelodien til barnetv, og Rebecca piler fra stolen sin til kurvstolen foran fjernsynet. Som den smarte jenta Ingrid Andrea er, vil hun bli akkurat som storesster, og spretter ned fra sin stol i det yeblikket hun ser Rebecca forsvinne. "Husk at du skal gjre lekser nr du har sett ferdig barnetv, da", sier mamma og rydder av bordet. Lekser, tenker Rebecca, som ikke egentlig har vent seg til overgangen fra barnehage med lek og moro, til vre skolejente med ting hun faktisk m gjre.

"R", skriver Rebecca. "R", enda en r med krller og kruseduller fres pent inn i lkkeboka. "RRRRRRRRRRRRR" skriver grblyanten. En hel side med R'er frer den lille hnden ned i boka. "Hvorfor skal det vre ndvendig skrive en R to hundre ganger?" tenker Rebecca, som allerede vet hvordan en R ser ut, og ikke minst hvordan den skal skrives. "Skriv ting som begynner med R" - rumpetroll, racerbil, Rebecca, rosin, rakett, skriver Rebecca med snirklete bokstaver - akkurat som de har lrt p skolen. "Tegn alle tingene du skrev ned i forige oppgave". Hun liker tegne, det er ikke dt det gr p, men etter ha gjort alle disse oppgavene med A, B, C, D, E, og alle bokstavene frem til R - begynner jenta med bollekinnene g lei. "Det er viktig gjre lekser, hvis ikke fr du ikke noen jobb nr du blir stor", pleier frken si.

17*32 - nesten syv r er gtt siden Rebecca tegnet bokstaven R og n sitter hun med oppgave nummer elleve av samme sorten: "Ganging av store tall". Frst skal tallet to ganges med syv og en, og deretter skal tallet tre ganges med syv og en - alle tallene skal settes opp i en "trapp", og til slutt skal alt trekkes sammen, fr du fr svaret. Det er femten stk. av denne typen oppgaver, og etterp kommer det femten nye oppgaver med tresifrede tall, fr hele kapitlet avsluttes med femten oppgaver hvor man skal gange desimaltall med desimaltall. "Er det ikke noe som heter overlre?" spr Rebecca seg selv, men kommer p at "alle oppgavene skal gjres og leveres", som Oddbjrn s strengt sa i fra om under matematikktimen p onsdag. Rebecca gjesper, og stryker ut nok en oppgave p lekseplanen. For se hva hun har i vente blar Rebecca litt lengre frem i boka. "Tenkte jeg det ikke" - tre ganger femten oppgaver av akkurat samme slaget, bare at denne gangen skal alle tallene deles - ikke ganges. Eller divisjon og mulitplikasjon, som overskriften s fint sier. "Det er viktig gjre lekser, for p ungdomsskolen fr dere karakterer!", pleier Oddbjrn si.

"N er det snart tid for tentamen!" sier Mona, med en aldri s liten skummel undertone i utbruddet sitt. Hun har fra dag en banket inn i elevene at "Matte e artti" - men jeg skal vedde p at samtlige elever i klassen har vknet av svette mareritt hvor de blir knivstukket og drept med en passer av den mattekte lrerinnen vr. Tentamen skal visst vre rets hydepunkt - eller ihvertfall halvrets hydepunkt, og i flge Mona er det akkurat denne prven som gir mesteparten av grunnlaget for terminkarakteren i matematikk. Hele ttende klasse snegler seg forbi, med nye bekjente, utvidelse av vennekretsen og en ny lrdom om at ungdomsskolen er starten p resten av deres liv - rekker elevene endelig frem til en velfortjent sommerferie, og alle sammen kan slappe av i to herlige mneder.

"Det er n det gjelder", fr elevene hre fra lrerne, frste skoledag i niende klasse. "91'erne" som allerede har rukket starte p tiende trinn kan fortelle at "det er i niende det gjelder. Det er da dere lrer alt, i tiende er det nemlig bare repitisjon." Rebecca tenker for seg selv "har jeg virkelig slitt livet av meg i et helt r til ingen nytte? Alle de gode karakterene, de gode tilbakemeldingene, de lange innleveringene - teller det ikke for noe?" tydeligvis ikke. N er Rebecca stor niendeklassing, og har skjnt det at ttende bare var en mild start p det som skal komme. N er Rebecca klar for andreret p ungdomsskolen, og det er n hun skal suge til seg alt av lrdom for resten av livet.

"Det er n det gjelder", fr elevene hre fra lrerne, frste skoledag i tiende klasse. Vent, dette lyder kjent. Rebecca klr seg i hodet. Er dette det kjente fenomenet dj vu, eller har dette faktisk skjedd fr? Terje Frode stiller for tredje r p rad med sin klingende Rissa-dialekt, klar til fortelle klasse 10 D at "n gr dere i tiende, og alt blir plutselig veldig serist. Lrerne blir strengere p anmerkninger, innleveringer og leksesjekk. Prvene blir vanskeligere og fordypningsoppgaver blir mer krevende. N skal vi forberede dere p det harde livet p videregende, og ikke minst skal vi f fart p karakterene deres, slik at dere kan komme inn p den skolen dere vil til neste r".

Her skal jeg bryte litt inn i historien og si at karakterene man fr i tiende faktisk utgjr hvor du har skoleplass de neste tre rene, men karakterene p vitnemlet fra Rosenborg har ingenting med hva jeg kan og ikke. 80 % av karakterene fra ungdomsskolen er basert p hvor godt lreren liker deg, eller ikke liker deg, og vitnemlsutdelingen er nok den mest urettferdige dagen i mange elevers liv, hvor de som har slitt livet av seg i hver bidige historietime fra August til Juni, ikke oppnr noe bedre enn de "pene, morsomme, ste blondinene" p bakerste benk, som ikke har gjort noe annet enn fjase rundt, eller knise "stt" til faglrer.

"Frst roper vi opp musikk og dans ... Rebecca Didriksen" - et spent "ja" renner ut av munnen til en forventningsfull Rebecca, som med ett spretter opp fra den gr stolen i Aulaen og vandrer mot de smilende AKS-elevene fra andre klasse. Etter at lista er fullfrt, og elevene har lekt navneleker og "plse med brd" et par dager, kommer den alltid s kjre innfringen i at "det er n det begynner bli serist". I tillegg til allmennfagene har klassen fem timer ekstra i uka med enten musikk eller dans, og i frste klasse har musikkelevene to avsluttende fag: naturfag og engelsk. "Dette er fag dere br prioritere, ettersom karakteren dere fr til vren vil st p vitnemlet deres", men her ligger det mellom linjene at ingen fag skal p noen mte nedprioriteres, og alle skal gjre sitt beste for oppn en hyest mulig karakter - elevene m tross alt ske seg inn p nytt til andreret. Rebecca fullfrer frsteret med kun n stryk (i tysk, vel og merke), og selv om veien gjennom 1md har vrt tung, lang og humpete, nr hun sommerferien med et smil, og klar for begynne p et nytt r.

"Det er n det gjelder", fr elevene hre fra lrerne, frste skoledag i andre klasse. Nei, vent. Denne gangen er Rebecca sikker, hun har hrt dette fr. Men er det sant denne gangen, eller er det bare tomme ord p tredje r? I r er det fem avsluttende fag; tilvalgssprk, matematikk, piano, samfunnsfag og geografi. Fem karakterer som vil bli stende p vitnemlet - men teller disse karakterene denne gangen? Karakterene fra ungdomsskolen er glemt og fortrengt for lenge siden - og det er ganske sikkert at man kan telle p en hnd de som er hundre prosent sikker p hva de fikk i snitt da de gikk ut av tiende klasse.

De siste mattetimene har gtt med til f klassen til forst titallsystemet, totallsystemet og ttetallsystemet, og hvordan man regner mellom disse. Dagens time gr ut p "n skal vi regne mellom ttetallssystemet og totallssystemet, og etterp skal vi lre sekstentalssystemet". Hvor mange tallsystem har de tenkt presse inn i et syttenrig hode? Og hvorfor er det s uhyre ndvendig at vi lrer om disse? Titallssystemet er kjekt kunne, konkluderer Rebecca seg fram til - det er tross alt det mesteparten av verden bruker, og det er det alle har lrt fra de skjnte at hvis "per har ett eple og kari har ett eple, har de sammen to epler". Totallssystemet gr under tvil, det er for eksempel det alle datamaskiner regner med, s for den brkdelen av klassen som vil g videre og bli dataingenir - kan dette vre nyttig. Men ttetallssystemet, og SEKSTENTALLSSYSTEMET!? Det m vre en drlig spk p at p-matteklassen ogs skal f noe holde p med, som p et eller annet plan kan ligne p noe som er en smule avansert.

Rebecca sitter stille ved pulten og ser det grnne taket p nidarosdomen. "Noen burde skrubbe det taket" tenker hun for seg selv, mens hun teller tterpotenser p fingrene og kommer frem til at 1289 i titallssystemet blir 2411 i ttetallssystemet - eller det oktale tallsystemet, som det s fint heter. All denne undvendige kunnskapen, alt dette stresset, alle disse dagene med nedbrytelse av en allerede utslitt kropp - har det noen betydning? Er andreklasse vgs rett og slett bare niende klasse p nytt? Er andre vgs nok en gang en lgn om at det du foretar deg n vil forme din fremtid? Og har vitnemlet fra videregende skole noen som helst innvirkning p Rebeccas fremtidige liv som musiker eller forfatter (eller noe helt annet)? Alle dagene med innfring av gode arbeidsvaner og blodslit for gode karakterer, er det i bunn og grunn livets sure eple vi bare m bite i oss, s vi om noen tir kan se tilbake p ungdomstiden, hvor alle var dumme og naive, og Rebecca i en alder av 30 kan si til seg selv:det ernjeg m jobbe,det er n det gjelder.

matte2mediumhorz

Sliten

Publisert:
21.09.2009
23:55
Ho klarte svidt holde auga pne, og hyrde stemma til mor fr stua. "Skal du ikkje legge deg snart? Eg slokker lyset no". Erle blei med ett kasta inn i tilvera igjen, og fikk fram "joda, eg skal berre skrive ferdig. God natt!" Det blei mrkt i rommet vedsidenav, og ho hyrde skritt fr ein lett ullsokk forsvinne ned den knirkande trappa. XXXX
S lei av politikk og samfunn, kart og bergartar, steinalder, romertid og forhistoriske sivilisasjonar. XXX "Finn senga, Erle", seier to utmatta auge i kor. "Men eg m ta notatar. M gjere ferdig skolearbeidet. M vere frebudd til time. M gjere klar notatane til eg skal pugge til prve." svarar munnen, medan ho kniper auga hardt saman i eit tappert forsk p unng tkre dei ut.

Noko kaldt stryk henne over kinnet, og brtt vknar Erle av ein klissen og vt duk, trykt mot fjeset hennar. Erle skyv seg opp fr bordet, og ser forvirra kring om seg. Faen. Ho hadde sovna over kladdebkene, og velta kaffekoppen som s tappert skulle halde henne vken. "Greit, eg tar hintet, eg skal leggje meg" tenkar ho, og koster kaffeslet av historieboka med handa.

Trappa knirkar som vanleg, og Erle greier ikkje bestemme seg for om ho skal g fort ned med mykje brk, eller liste seg ned med eit par store knirk over lengre tid. Uansett ka ho velger kommer foreldra p soverommet til hyre at ho er vken, og Erle velgjer den raskaste lysinga. Inne p soverommet er alt stille. Umteleg stille. Ein bil og eit par fulle ungdommar rasar forbi p fortauget, p den andre sida av gjerdet, i ny og ne, men inne p soverommet til Erle er det stille som i grava. Den forhndsoppvarma dyna held godt kring kroppen hennar, og selv om Erle fler seg redd og aleine, veit ho at senga er vel den tryggaste staden ho kan vere. Bamsen ligg trykt hard inntil brystet, men sjlv om kropen til Erle verker av trttheit, klarer ho ikkje sove. "Sov no da", kviskrar ho til seg sjlv, men veit at grunnen til at ho ikkje fr sove, er at med ein gang ho sovner, vil det neste augeblikket vere morgen, og d m ho st opp.

"St opp din gris, n har du sovet lenge! Er du her i verden?" kvitrer ein stemme, og Erle ser hovudet til pappa sveve i drpninga. "Jada" svarar ho, medan ho gnir seg i auga, men rullar over p den andre sida med ein gong pappa forsvinn vekk i fr drsprekka. Ho sett i gang den vanlige "berre fem minutt til" heilt til ho har s drlig tid at ho sprett opp av senga og spring inn p badet for kle p seg og sminke fjeset. Ved kjkkenbordet sitt mamma med avisa. "Skal du ikkje ete frokost?" spr ho, som om det er den strste selvflge. "God morgon til deg ogs..." tenkjer Erle, men svarer med eit smil "joda, eg er p vei til lage meg mat no". Etter ha satt fatet med dei to psmurte knekkebrda p bordet, gr Erle tilbake til kjkkenbenken for blande melkeskummet i espressokoppen. " stakkars deg som m ete det der" seier mamma sarkastisk, og kastar eit blikk bort p frokosten Erle har satt p motsatt side av bordet. Snakk om bli mtt av negativiteten sjlv p morgonkvisten, tenkjer Erle, og orkar ikkje bry seg med svare p den kyniske kommentaren.

Eit kaldt gufs treff Erle i fjeset, og ho trekk skinnjakka tettare om seg. Tankane om ein lang og slitsom dag sprett fram idet ho rundar svingen og begir seg ned bakken, og ftene hennar skrik ut om at dei ikkje har srleg lyst til g heile vegen fr det bl huset til skolen i disse kalde tyskoa. Eit par regndrpar treff henne p nasetippen, "flott" tenkjer Erle, og legg arma over ytterlomma p skoleveska medan ho sett opp farta, og hyrer gummislane gnisse mot dei vte plankane p den grne brua. Nr ho kjem inn i Linger Retts gate fiskar ho opp mobilen, 8:06 lysar det fr displayet. Ho gr framleis i eit raskt tempo, og prver tenkje p drlege vitsar om elefantar og bollar, kafturar og koslige kaffeavtalar, kva ho skal finne p i helga, og fine minner med gode venninner. Heile den lange, rette strekninga fr den ene enden av gata til den andre, ser ho paranoid p mobilen kvart minutt, og tenkjer s det knakar p regnbuer og alt anna fint som kan f henne i godt humr. Idet ho nr trappa foran inngangen til skolen har ho saumfart hjernen for fine ting, nok til at ho kan settje p seg eit bredt smil, og mte alle klassekameratane med glede og omtanke.



IKKE FERDIG - og ikke lest korrektur, skrevet p nynorsk just for fun, men uten retteprogram, though.
hits