/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

august 2010

www.ordspill.no

Publisert:
13.08.2010
23:12
Som tidligere nevnt er jeg en person som lett lar meg inspirere, fascinere og irritere. Nå er jeg en god del av alle tre, men merkelig nok ikke med overvekt på irritasjon, noe en skulle tro var et dominerende moment akkurat denne kvelden. I skrivende stund er jeg hos min bestemor i Stavern, og for å få tiden til å gå, går det mye i brettspill. Med min lidenskap for språk og ord er selvfølgelig scrabble et must i brettspillsjangeren, men siden vi ikke eier scrabble i dette huset, har jeg endt opp med spillforumet på www.ordspill.no. Det er nettopp her den nylig påførte inspirasjonen, fascinasjonen og irritasjonen er kommet fra, og nå tenker jeg å fortelle dere litt om min kveld med det kjente kryssordspillet. 

www.ordspill.no fungerer slik: man lager en profil, velger hva man vil fortelle om seg selv og får utdelt "rankingpoeng", noe som til å begynne med starter på 600, eller noe i den duren. Poengene stiger hver gang man vinner et spill, og synker tilsvarende om man taper. Dette er forsåvidt en fin måte å se hvordan du ligger an i forhold til andre spillere, og det var slik jeg kom i kontakt med "ballemaster", som i følge profilen var en dame på 90 år ved navn "SENSUR Balle". 

Ballemaster var til å begynne med en trivelig fyr. Han var helt ok i scrabble, og pratet ikke overdrevent mye i den lille samtaleruta til høyre. Etterhvert ble gutten litt småflørtete, noe som i og for seg også var helt ok, selv om lange utredelser om hvor vakker jeg er (husk, han har aldri sett snurten av meg) kanskje ble litt for dumt. Til slutt klarte han å grave frem facebookprofilen min, og spurte om jeg ville "spre bena for ham". (Note to self: ikke skriv didriksen som etternavn på forumsider). "Herregud for en patetisk taper" tenkte jeg for meg selv, men da han sendte en veneførespurnad kunne jeg ikke svare nei. Jeg måtte jo se hvordan denne ballemasteren så ut. 

Ballemasteren, som egentlig heter SENSURERT NAVN (nei, jeg har null dårlig samvittighet for å publisere navnet hans, han kan få be meg sensurere det om det plager ham), var en smålubben, mørkøyd fyr med kviser og et griseaktig utseende, men som samtidig så ut som en brukandes kar med et godt lynne. Teit som han er sitter han på scrabble og flørter med småjenter, men hey, no need to be rude - tenkte jeg, og sa ingenting om griseassosiasjonene mine. 

Etter et par vellagte ord i spillet vårt, sender han nok en melding. "Du var ikke så veldig pen..." 
OH EM GEE, tenkte jeg, og sperret øynene opp. Er det mulig? Nei, greit nok. Jeg er ingen supermodell, og kunne nok vært høyere, tynnere, hatt større pupper, lengre hår og penere ansikt - men hallo! Jeg er da vel ikke så stygg at det skal være nødvendig å si i fra?

"Ikke synk ned på hans nivå", sa jeg til meg selv, og stod ved mitt om at selv om han så ut som ei svineribbe, så var det ikke noe jeg skulle trenge å si i fra om. "Harsh", sa jeg og la neste ord. "Hva betyr det?", spør han meg. "Strengt", svarer jeg, og venter på at han skal legge neste ord, noe han ikke gjør. Etter et par sekunder svarer han; "å. Unnskyld. Vil du fortsatt spre bena dine for meg?". Herregud, hva er det som skjer med verden? Jeg forteller gutten at jeg først og fremst ikke sprer bena for hvem som helst, og ihvertfall ikke fyrer jeg møter på forumsider på nett. Dessuten er det absolutt ikke noe sjekketriks å fortelle meg at jeg ikke er pen, men kanskje han er vant til jenter med en sinnssykt lav standard og null selvrespekt? 

SENSUR goes on med at han trodde at jeg kanskje var ei sånn jente, og vi glemmer fort spillet og hiver oss ut i en endeløs diskusjon. SENSUR tror selv han er tidenes kjekkas, men med et vokabular lik en meitemark finner han fort ut at dette er et spill han aldri kan vinne. Til slutt legger han seg så lavt som man kan gjøre i en ordkamp, og ramser opp "Slapp av! Skaff deg et liv!" på de to språkene han kan, for så å være rask om å logge av når jeg forteller han at han jammen er en eksemplarisk utgave av ungdom i globaliseringsprosessen. 

Så kjære SENSURERT NAVN, om du noen gang leser dette, så håper jeg du forstår at det ikke finnes mange jenter med utseende og hjerne. Uheldigvis for deg er jeg av den sistnevnte typen. 



hits