/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

februar 2010

Da jeg var ung...

Publisert:
22.02.2010
15:13
Takk for all inspirasjon, folkens. Jeg har definitivt gode ideer til en tekst n, men for oppdatere med noe, har jeg valgt skrive ferdig (til en viss grad, ihvertfall) en av de tekstene jeg allerede hadde begynt p.

Hver dag raser en hel rekke spekulasjoner gjennom hodene p verdens befolkning, og alle stiller vi oss selv en del (tilsynelatende) undvendige sprsml (jeg kanskje flere enn andre). Hvorfor er vann vtt? Hvordan er det mulig overleve en hel episode av paradise hotel? Hva er forskjellen p indigo og fiolett? Nr ble det greit for sm barn og banne? Og selvflgelig det nyankomne sprsmlet, jeg litt for ofte stiller meg selv: er verden fylt av "sm" voksne eller "store" barn?

En av de sjeldne gangene jeg faktisk befinner meg i byen (enten med min mor, jeg til en forandring har penger, eller ei venninne greier overtale meg) kan dette sprsmlet, som lyn fra klar himmel, sl ned i meg nr som helst. Jeg vandrer rundt i butikken, ber til de hyere makter om at de skal spille noe hrbar musikk og prver finne frem et eller annet plagg (gjerne en kjole) med blomster p. Sjenert og stille aner jeg fred og ingen fare, og s: BOM! Jeg strekker halsen i en lite behagelig posisjon, beveger meg unormalt sakte, og gjr mitt beste for virke interessert i den knallrosa hettegenseren bak denne mystiske jenta. Hun smiler forsiktig til meg, og det slr meg at jeg kanskje har sttt litt for lenge og fundert p om dette er en kortvokst nittenring eller en oversminka niring.

Det er ikke lett skille mellom disse typen mennesker, til tross for at det er en aldersforskjell p ti r mellom dem (og jeg ville ikke likt vre i noen av de par skoene vi har fremfor oss), men som regel lar det seg avgjre. En rosa plysjbukse, en hettegenser merket med "UCLA" og et blondt krkereir man kan lukte "H&Ms proffs" av p ti meters avstand tilsier alltid at dette er snakk om et veslevoksent barn. Mens et pent sminket fjes, anstendige klr og et normalt luktende hr hinter mer om ei jente som nrmer seg tyverene. Men det blir stadig vekk vanskeligere skille de "sm" fra de "store". Barna blir flinkere til sminke seg, de skaffer seg skikkelige produkter og tilogmed mdrene er behjelpelige nr det gjelder kosmetikk og utseende blant barna i dagenssamfunn. Jenta i butikken var et slikt tilfelle, og det var nok derfor rolige bevegelser og diskret betraktelse utviklet seg til en Rebecca grodd fast i bakken med yne s store somtinntallerkener.

Med mine 174 cm rager jeg over de fleste jeg mter, selv om jeg langt i fra er hyest i vennegjengen. Uansett hvor jeg gr, treffer jeg jenter som er kortere enn meg, og jeg vet ikke om det er mine pumps, ren innbilning eller det faktum at de faktiskerkorte, som gjr dem s sm. Selv om jeg trives best som den jeg er, og jeg helt rlig ikke ville vrt noen av den typen jenter jeg tar for meg i denne teksten, ville jeg nok foretrukket "jente type to". Slik jeg ser det m det vre mye bedre sitte i en liten kropp (til tross for at man blir forvekslet med en avganselev fra barneskolen) og tenke tilbake p dagene som barn, der man lekte frisr og flyvertinne, fremfor vre et barn som knapt kan holde ynene oppe under vekten av all mascaraen som preger yevippene, og som bruker all sin tid i sminkedisken p cubus, desperat etter tre nyanser for mrk "dream matte mousse" p 30% salg.

Jeg er ikke helt sikker p hva jeg vil frem til med denne teksten. Som regel pleier jeg ha et hydepunkt, en dramatisk endring eller i det minste et poeng, men akkurat n er jeg helt blank. Kanskje vil jeg n ut til denne delen av befolkningen? Ikke de kortvokste, normale jentene, de er flotte akkurat slik de er, men de sm jentene som har det alt for travelt med vokse opp. Jentene som nettopp har begynt pungdomsskolen, og tror de er kulest i verden.

Kanskje vil jeg at nettopp disse barna skal lese denne teksten. Lese, og f en penbaring. Dog, dette siste nsket er nok ganske uoppnelig. For veie opp for alle disse ordene, m jeg nok laste opp alt som finnes av bilder p webben, for en tekst skal definitivt ha flere bilder enn setninger.

Forrestenhar jeg alltid synes at min lillesster, Ingrid, har vrt ei oppegende jente. I perioder kan jeg merke at sprket hennes blir i litt for stor grad pvirket av menneskene (les: fjortisene) hun omgs, og valget av musikk (les: lyd laget for gi hjernedde gnagsr i rene) er kanskje ikke alltid helt p topp, men i bunn og grunn synes jeg hun har klart seg ganske bra. Men, ikke en gang hun kom seg gjennom julekalenderen min, fordi det ble formyetekst (dette er snakk om et avsnitt per dag). Ingrid kommer ikke en gang til blifornrmet av denne delen av teksten, rett og slett fordi hun aldri kommer til komme s langt.

S det jeg vil frem til, jenter.Leslange tekster, det gir hjernebarken deres en god stimulering.Nytbarndommen, den er over fr dere vet ordet av det.Ikkedrukne de pene fjesene deres i feil sminke,og for all del, lr dere hatesnne teite mennesker som meg
- som tror at alt var s mye bedre "da jeg var ung".


(for ikke ta sjansen p trkke p noens tr, plukket jeg litt fra mine egne album.
Jeg har aldri vrt fjortis, dah, seriously!)



Inspirasjon

Publisert:
05.02.2010
14:28
Jeg mangler inspirasjon. Jeg har en id i hodet, men den er for ensidig til kunne bli noe enda.
Jeg vil s gjerne skrive. Skrive noe jeg kan vre fornyd med, skrive noe noen vil lese.

S hvis noen leser dette, og denne noen tror de kan hjelpe meg, s vr s snill. Skriv noe!
En id, en tanke, en sang, en farge. Hva som helst!

Inspirer meg.
hits