/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

januar 2010

Olivers reise til bakvendtland

Publisert:
19.01.2010
20:27
Regnet trommet hardt mot vindusruta, og Oliver la enda en kubbe p peisen. Mens han satt p kne og rev avispapir hrte han vignetten til Skavland, og skyndte seg tilbake til sofaen for ikke g glipp av noe. Etter ha satt seg godt til rette i hjrnet, hoppet hunden deres, Trulte, en grsvart labrador de hadde hatt de siste ti rene, opp ved siden av ham. Oliver var for oppslukt til merke noe, men etter at Fredrik hadde nsket ham en god kveld, oppdaget han den varme hrdotten som holdt p dse av halvveis opp fanget hans. Nei, sa han strengt, og dyttet henne ned p gulvet igjen. Bli der.

Mot slutten av fredagens gullrekke ble rommet fylt av nokias kjente bip-bip, og stuebordet ristet s lysekrona holdt p falle i gulvet. Jeg blir sen, husk kast ut katten for natta, og mat fisken. Melding fra Turid. Oliver reiste seg og gikk bort til akvariet. Eller, et akvarium var nok litt ta i, det var knapt nok en bolle, og ikke s veldig mye strre enn de nye vannglassene de hadde kjpt, tenkte han og s p fisken som ikke hadde skjnt dette med svmme rundt og rundt, men heller svmte opp og ned. Skal du ha litt mat, da? sa han, og slapp nedi noen flate fiskematflak, mens han tenkte at det mtte vre veldig deprimerende spise det der. One down, one to go, sa han til seg selv, og gikk mot peisen.

Etter en liten slosskamp bak vedkurven, fikk han til slutt fisket frem katten. Gregor, den rekordgamle, pjuskete skogkatten, klorte seg fast i genseren hans, og visste nok hva han hadde i vente. Kom an, gutt! Det er deilig vr ute i kveld, ly han, og lirket opp dren s han fikk kastet ut katten uten bli vt selv. Mon tro om detektimen gr i kveld, tenkte han, og snek seg tilbake til den gode varme sofakroken. Andre episode av sporlst forsvunnet hadde nettopp begynt, og p skjermen hadde Jack og Sam en lang samtale om hva motivet for mordet kunne vre. Oliver tok en liten powernap, og tenkte at Trulte straks skulle f kveldsturen sin.

Regnet pisket mot ansiktet, og Oliver ble vt over hele ryggen, selv om han hadde tatt p seg regnjakke. Trulte hoppet fornyd til hyre for ham, og fanget regndrper i de mange slepyttene i Storgata. Oliver hadde ingen planer om ta seg tid til snuse p alt han s, s han trakk hardt i bndet, og Trulte lusket etter. Halvveis ute i lypa begynte Trulte lpe, bndet strakk seg flere meter, og Oliver rykket henne til seg. P plass ropte han strengt ut i hstregnet, og Trulte stoppet. Han tok henne igjen, og da de gikk videre holdt han bndet p knappe en meter, s hun mtte g pent inntil ham. G fint, sa han hver gang hun prvde g unna, men det han ikke s var at veien snart tok slutt. Oliver var s opptatt med dressere hunden, at han ikke la merke til kumlokket foran seg. Eller rettere sagt, kumhullet, og da han nok en gang rykket i bndet var det for sent. Oliver mistet taket i Trulte, og s henne bli mindre og mindre. Han falt ned i et tynt rr, og vannet fosset rundt ham. Over seg kunne han ikke lengre se Trulte, bare en lys prikk som ble mindre og mindre, jo lengre han falt. Kommer jeg til d n? tenkte han for seg selv, og synes at denne kloakken l lengre ned enn han trodde. Det blir jo som treffe asfalt fra denne hyden, sa han til seg selv, mens han knep ynene sammen.

PLASK. Oliver gned seg i ynene. Jeg lever, sa han lettet, og klatret opp p en kant. Over seg s han en stige, og hullet som frte ut var mye nrmere enn han hadde trodd. Jeg m ha innbilt meg hyden i sjokket, mumlet han, og begynte klatre opp den sleipe stigen. Vel oppe p land igjen hadde det sluttet regne, og sola skinte. Oliver ropte etter Trulte, og kldde seg forundret i hodet. Var det ikke nettopp sent p kvelden?. Han s seg rundt, og speidet opp Storgata. Og var ikke jeg i enden av denne gaten?, han skjnte ingenting, men ropte en gang til.

Utenfor en av butikkene satt en mann. Kanskje han har sett Trulte?, tenkte Oliver for seg selv, og gikk bort for sprre. Unnskyld, men du har ikke sett en grlig labrador lpe forbi her?. Mannen svarte ikke. Han skjnte nok ikke hva Oliver mente, s han gikk litt nrmere og spurte en gang til. Jeg falt ned i kloakken, og n kan jeg ikke finne hunden min. Har du sett den?. Mannen reiste seg, og grep etter Oliver. Han skvatt bakover, og mannen fikk ikke tak i ham, men Oliver kjente en brennende smerte ved det ene yet, og hnden hans ble dekket med blod, da han tok seg til ansiktet. Hva faen? ropte Oliver, men tenkte at det var best g.

Til hyre for seg s han Borggrden, en stor park som l midt i sentrum. Selvflgelig, sa Oliver og flte seg dum som ikke hadde tenkt p det fr. De gikk alltid tur i denne parken, og Trulte likte seg srlig godt der p grunn av alle de andre hundene hun kunne leke med. Jeg mener da huske at denne parken ligger i den andre enden av gata, sa Oliver til seg selv da han gikk gjennom den store jernporten, og tenkte at han holdt p bli gal. Trulte, ropte han en gang til, men ingen hund se denne gangen heller.

Inne i parken lp en liten gutt i sikksakk p den store plenen, og bak ham kom en schfer hakk i hl. Gutten s ut til more seg, og Oliver tenkte, Endelig begynner ting se normale ut, mens han speidet etter Trulte. En dame kom lpende i full fart mot ham, men fr han rakk sprre om hun hadde sett en hund uten eier, raste hun forbi. Oliver snudde seg for se hva hun skulle, men i samme yeblikk lp hun tilbake samme vei som hun hadde kommet. Herregud, med dagens slankehysteri kan man ikke en gang f stoppet disse tynne damene fra intervalltreninga si for stille et sprsml, sukket Oliver, og gikk videre inn i parken for finne hunden sin.

Ved Smskogen stod det en mann med ryggen til, og Oliver skulle til sprre ham ogs, hadde det ikke vrt for at han stod og tisset mellom trrne. Det er nok best la ham vre i fred, sa Oliver, og ropte en gang til p Trulte. Ikke noe svar denne gangen heller. Han tok fatt p bena, men skvatt til da en hvit tennisball nesten traff ham midt i skallen. Det m da vre mulig se seg for, ropte han, og i det fjerne kunne han se noen komme lpende. Slapp av, du traff meg ikke, sa han beroligende. Det var den samme damen som holdt p lpe ham ned noen minutter tidligere. Oliver smilte til henne, men damen bare plukket opp ballen og lp tilbake, igjen.

Det var ikke mte p morgengretne folk i dag, sa Oliver oppgitt til seg selv. Han forsikret seg om at ingen hadde tenkt kaste noe p ham denne gangen, og hadde han ikke blitt lamsltt av noe han fikk ye p, hadde han nok gtt videre. Bare et steinkast fra ham, mellom to sm busker satt ei jente. Ikke noe usedvanlig ved henne, i utgangspunktet, bare ei vanlig jente med blont hr og mye sminke. Fyllikene som pisser er da en ting, sa Oliver og himlet med ynene, men dette her gr over stokk og stein, sa han og lurte p om han skulle le eller grte. Jenta som s ut til vre i tenrene, satt med buksa p knrne og gjorde sitt forndende, midt i parken, midt p lyse dagen. Oliver var ganske sjokkert, men tenkte at det var nok best g videre.

Etter en dry halvtime bestemte han seg for at Trulte ikke var finne i parken. Hadde hun vrt der, ville hun ha funnet ham, og siden ingen av dem hadde funnet hverandre, var det nok best lete andre steder. P vei mot den andre porten mtte han p ei lita jente. Jenta ville penbart ikke la ham passere, og mens hun prvde f oppmerksomheten hans kjente han noe bak seg. Noe som s ut som en klone av den lille jenta stod rett bak ham, med ansiktet i baken hans, og Oliver visste ikke annet enn lpe. Ved porten mtte han p en jevnaldrende mann, og en hund. I forbifarten s det ut som om hunden leide mannen i bnd, men Oliver skjnte at det ble for dumt, og skyndte seg ut gjennom porten.

I gaten p den andre siden var det stille. Trulte, ropte Oliver nok en gang. Han trasket langs fortauet, og tittet inn mellom husene. Det var overraskende mange hus av glass i denne gaten. Herregud, s moderne alt er blitt, sa han til seg selv, og synes at det bo i et drivhus kanskje ikke var helt optimalt. En mann s p ham. Han gjorde ingenting, bare stod og s p ham. Oliver gikk litt nrmere, og betraktet mannen p den andre siden av glassveggen. Da han kun stod et par skritt unna huset oppdaget han noe nytt. Huset han hadde trodd var et glasshus, var egentlig et gigantisk svmmebasseng. Han regnet ihvertfall med at det var et svmmebasseng, da han s at huset var fylt med vann. Mannen inne i huset, derimot, var ikke i bassenget. Han stod inne i noe som lignet p et syltetyglass, sett bort i fra at syltetyglasset var like stort som en gjennomsnittlig kjellerbod. Oliver banket p glasset, og ropte hallo!. Mannen skvatt unna, og begynte g i sirkel inne i glasset. Etter ha gtt et par runder stoppet han igjen, og gikk bort til veggen der Oliver stod. Oliver forskte vinke denne gangen. Mannen p den andre siden ga fortsatt ikke noe tegn til at han skjnte hva som foregikk, og brtt ble oppmerksomheten hans fanget av noe annet. Fra et eller annet sted der inne regnet det n sm pappbiter. Mannen lp bort, og lftet opp et som han puttet i munnen. Flatbrd?, sa Oliver forvirret, men gikk videre da han skjnte at dette var ganske nyttelst.

Det begynte bli mrkt, og i tillegg til lete etter Trulte, hadde Oliver begynt se etter veien hjem. Jeg m ha blitt riv ruskende gal, tenkte Oliver for seg selv, og synes det var foruroligende at han hverken kunne finne hunden eller huset sitt. Kanskje jeg kan ringe p hos noen og sprre, sa han idet han gikk forbi en stor hage. Inne i hagen stod to hus, og Oliver bestemte seg for ringe p det til hyre. Hei, jeg har p en mte gtt meg bort, begynte Oliver, men oppdaget at det stod en hund i dra. Neimen hei, du, sa han og strakte ut en hnd, men hunden snudde og gikk inn i huset. Etter et par minutter kom den tilbake med et glass vann. Den satte fra seg vannglasset p trappa, fr dra gikk igjen med et smell. Ikke det, alts? sa Oliver til den rdmalte dra, og strakk halsen for se inn gjennom vinduet. I stua satt hunden i hjrnet av en sofa, og det var fyrt i peisen. En tenringsgutt kom slentrende over gulvet, og satte seg ned ved siden av hunden sin. Hunden s stygt p ham, og la seg ned, s gutten ble dyttet ned p gulvet. For en oppfrsel, sa Oliver mens han gikk ned fra trappesatsen. Noe snt hadde jeg aldri tillatt.

Etter hvert som det ble mrkere, ble ogs lufta fuktigere, og det tok ikke lang tid fr det begynte regne. Faen, ropte Oliver, og sparket i gresset, hva gjr jeg n?. Han s seg fortvilet om, men s ingen annen utvei enn pakke seg inn i et lite skur i enden av hagen. Skuret s ut som en eksakt kopi av husene, bortsett fra dren, og det var ikke srlig strre enn at han kunne sitte der inne. Jeg fr bli her til det slutter regne, tenkte han, og stttet hodet mot den ene veggen.

Det hadde ikke sluttet regne, og Oliver visste ikke hvor lang tid det var gtt, men han skvatt til av et skarpt lys, og skjnte at han hadde dset av. Utelykten til det andre huset var blitt tent, og p toppen av trappen ble en dr pnet. Han kunne hre et hjerteskjrende skrik, og en gammel mann prvde holde balansen mens han ble dyttet ned trappen. Bak ham gikk dren igjen med et smell, og den gamle mannen kom lpende mot huset der Oliver satt. Hei, sa Oliver da han kom frem, men han svarte ikke, bare presset seg inn ved siden av ham. Hadde det ikke vrt for denne besynderlige dagen, ville nok Oliver ha prvd f kontakt med mannen, men han konkluderte med at det ikke var til noen nytte, og lente seg heller tilbake mot veggen, og dset av en gang til.

Du skulle da slippe vente p meg, sa en myk stemme og strk ham over kinnet. Oliver pnet ynene, og s til sin overraskelse at han halvveis l i hjrnet av sofaen. Hei, sa han, jeg m ha sovnet av. Turid smilte, og fortalte litt om kvelden sin. S flott!, svarte Oliver, men jeg tror jeg gr og legger meg, sa han og reiste seg. For en merkelig drm, sa han til seg selv, mens han beveget seg mot trappen, det ble ingen kveldstur p det stakkars dyret, men det var enda godt at jeg bare hadde sovnet. Turid fulgte etter ham, men gikk mot baderommet. Jeg kommer straks, sa hun i dren, og sendte ham et slengkyss. Du br sjekke den skrammen fr du legger deg, og neste gang dere er ute i regnet, kan du kanskje trke av Trulte nr dere kommer inn?

Oliver sendte henne et sprrende blikk, fr han s den rufsete hunden i hjrnet av stua. Det var da merkelig, sa han og tok seg p kinnet, der han kunne at huden var hard og ujevn.






Oppgave i norsk, skriv en tekst inspirert av litteratur fra 1700-tallet.Karakter 5.
Kommentar: Kreativ og morsom tekst, det eneste jeg savner er den satiriske samfunnskritikken, med mindre du mener jeg ikke br kaste ut katten fr jeg legger meg i kveld? Noe samfunnskommentar finnes det, og du viser uansett skriveglede og kreativitet.


hits