/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Julekalender

24. desember

Publisert:
24.12.2011
09:45

"Hei! Vent! Kai!" ropte en stemme bak ham. Kai tenkte at n var det kanskje like greit hoppe i det, men da han skulle til ta sats, rev Isaksen tak i ham, og Kai vknet p taket.

23. desember

Publisert:
23.12.2011
16:57

Kai brbremset, og forskte f igjen pusten. Foran ham var det store dypet, og hadde han ikke stanset akkurat det sekundet, ville han ha falt nedi. Hjertet dunket, og han hadde ingen sted vende seg. De ville komme, og det var ingen ting han kunne gjre. Setningen han hadde tenkt de siste dagene ljomet inne i hodet hans. "De vil ha meg. De vil ta meg. De vil bli kvitt meg."

22. desember

Publisert:
22.12.2011
12:57

Kai l i sengen sin, da han hrte rare lyder utenfor vinduet. Som om noen forskte klatre opp langs veggen. "N m du lpe", var det en stemme inni ham som sa. Han rev av seg dynen, og lp ut. Det fltes som om han gikk i sirkler, og plutselig sto han innestengt i en hule. Foran utgangen l det mange ting i veien, og disse mtte han flytte. Han kastet rundt seg, og til slutt var han fri. Bak ham kunne han hre en stemme, og Kai lp alt han maktet. Han mtte opp, og helt til topps. Han mtte slippe unna. Bena fltes som tunge sekker, men til slutt var han oppe. Han fortsatte lpe, fremover, bortover, langt vekk. Ikke langt unna s han at bakken kom til forsvinne under ham, men han kunne ikke stoppe.

21. desember

Publisert:
21.12.2011
19:20

De hadde tatt Katt, og n ville de ta ham. Kai satt p gulvet i stuen, med alle mblene blokkert foran dren, og turte ikke g ut. Alle gardinene var trukket for, og han forskte sitte helt stille, uten lage en eneste lyd. Hadde han i det minste hatt Katt, eller en kjeks, s hadde han hatt noen, eller noe, kose seg med. Men, nei. Kai var helt alene.

20. desember

Publisert:
20.12.2011
09:10

Kai hadde hatt en gretten dag, og hadde ikke kunnet ta seg til gjre noe. N var det uansett for sent gjre noe ut av dagen, og han trakk p seg pyjamasbuksene fr han krp til sengs. I stolen ved sengen hans l Katt i en pose. Han hadde hatt lyst til gi ham en ordentlig begravelse, men hadde ikke turt bevege seg utenfor dren. Kanskje han bare skulle putte ham i spla. Men nei. Katt fortjente mer enn som s. En dag han turte g ut av huset, da skulle han lage en skikkelig grav til katt. Kanskje ikke med en sten, men han skulle ihvertfall f ligge i jorden, slik at han kunne beske noe annet enn sppelbtta hvis han noen gang skulle f lyst til hilse p.

19. desember

Publisert:
20.12.2011
09:08

"De har vrt her", tenkte han skremt for seg selv, og gikk ut p kjkkenet for hente en kjeks for roe nervene. Der ble han sittende en stund, og da han tenkte at dagen ikke kunne bli noe verre, oppdaget han til sin forferdelse at Katt var borte. Uten helt vite hvor han skulle gjre av seg, begynte han riste nervst p bena. Da han forskte stanse disse sporadiske bevegelsene, merket han at pyjamasen hans var dekket av jord og sle. "Ikke bare har de vrt her. De har forskt begrave meg mens jeg sov!", tenkte Kai. Selv om det siste han kunne tenke seg denne dagen var bevege seg uten for dren, kjente han at noe normalt mtte skje, s han listet seg ned trappen for hente avisen. Da han pnet ytterdren fant han ut at dagen definitivt kunne bli verre. I blomsterbedet ved trappen var det gravd et hull, og nede i hullet l en dd katt. Hans katt, Katt.

18. desember

Publisert:
18.12.2011
16:48

Kai vknet med en stikkende flelse i hele kroppen. Srlig i ryggen og i armene slo smerten ham som etter en hard treningskt, men Kai kunne ikke huske sist han hadde trent, s det kunne ikke vre av den grunn. Han tittet ned p kroppen sin under dyna, og oppdaget at han var dekket av jord. "De har vrt her igjen", tenkte han. Og denne gangen mtte de nesten ha klart begrave ham, ettersom det var s mye mkk over alt. Hvorfor han vknet i sengen og ikke ute i et hull, kunne han ikke forklare, men de som ville ta ham hadde nok gitt opp og lagt ham tilbake, slik at de kunne prve p nytt ved en senere anledning. Selv om de ikke hadde tatt ham, hadde de tatt noe annet. Posen i stolen ved soveromsdren var borte. Den hadde de tatt.

17. desember

Publisert:
18.12.2011
16:38

Kai l i sengen sin, og fikk ikke sove. I morgen var det luciadagen, men Katt dela dgnrytmen hans ved mjaue s gjennomtrengende at uansett hvor mange lag med puter han la over rene, kunne han ikke stenge lyden ute. Hadde det ikke vrt fordi Katt var det eneste levende vesenet i livet hans, kunne han sikkert ha sltt ham hardt i hodet med en lysestake, bare for f en slutt p alt brket. P bordet ved siden av ham sto glasset med sovepiller som legen hadde skrevet ut, men Kai likte ikke bruke medikamenter, s han tok heller et halvt brett med reisesyketabletter, fr han sovnet for kvelden.

16. desember

Publisert:
18.12.2011
16:37

Det nrmet seg julaften med stormskritt, og Kai flte seg ikke trygg noe sted. Minst av alt i sin egen leilighet, og srlig hvis han skulle prve sove. N satt han ute i bakgrden, og s menneskene haste forbi ham. Hvem av dem var ute etter ham? Noen av naboene han sa hei til? Isaksen? Dag? Guro? Eller noen av de han aldri hilste p? Kanskje var det mannen fra seven eleven? Eller kanskje jenta som hadde lpt sin vei den dagen han kom inn for kjpe avisen? Kai merket en stor uro vokse opp inne i seg, og han hatet at han ikke kunne sette fingeren p hvem som var ute etter ham.

15. desember

Publisert:
15.12.2011
18:02

Etter ha hentet avisen, som stort sett ikke sa annet enn dette er lussekattene du br bake i dag og her finner du de beste luciakonsertene, kunne ikke Kai trenge tankene bort lenger. Han mtte skaffe hjelp. "112, ndsentralen", ljomet en damestemme i telefonrret. "De kommer! De har vrt her! De har tatt Katt, og de har forskt ta meg!", ropte Kai. "Forsk ro deg ned", svarte damen. "Hvem er det som har vrt hos deg? Vil du anmelde et innbrudd?". Kai tok en liten pustepause, fr han fortalte hva som hadde skjedd. "Viser inngangsdren din noen tegn til innbrudd?", spurte damen. "Neida. Sikkerhetslenken var p, og dren var lst, slik den alltid er". Etter en lengre samtale, som stort sett gikk ut p at Kai mtte senke stemmen, endte de diskusjonen med at damen skulle sende en betjent over for se p stedet. Kai la p rret, og satte seg p gulvet med knrne under haken.

14. desember

Publisert:
15.12.2011
18:00

Kai hadde endelig ftt sove for kvelden, men sov ikke srlig godt, og ble liggende i halvsvne med en forferdelig drm. Han var en liten, redd hund som listet seg rundt i fellesgrden, med den konstante flelsen av at noen fulgte etter ham. Med ett sto han under sitt eget soveromsvindu, og da han s ned p kroppen sin, merket han at han ikke lenger var en hund, men en voksen mann. Ved siden av ham l en stabel med murstein, og oppe i soverommet hans kunne han se skygger som bevegde seg. "Kai m vkne! Han m rmme!" tenkte mannen, men visste ikke hvordan han skulle f varslet ham. "De kommer! De kommer for ta ham!"

13. desember

Publisert:
15.12.2011
17:59

Det var luciadagen, og Kai vknet med et nske om spise en lussebolle. Han var ikke srlig flink til bake, s det ble nok til en lussekjeks, noe som egentlig ikke var s ille. Med bena godt plassert i hver sin tffel, trasket han ut av soverommet for mte en stue som s mer ut som en krigssone enn et oppholdsrom. "De har vrt her", tenkte han skremt for seg selv, og gikk ut p kjkkenet for hente en kjeks for roe nervene. Der ble han sittende en stund, og da han tenkte at dagen ikke kunne bli noe verre, oppdaget han til sin forferdelse at Katt var borte.

12. desember

Publisert:
12.12.2011
23:49

P samme mte som lrdagen kom og gikk, utgjorde ikke sndagen noen forskjell. Riktignok hadde nabojenta Guro lpt i vill panikk forbi ham, fr han trkket i hundedritt, men bortsett fra det hadde dagen vrt en helt normal sndag. I morgen var det mandag, noe Kai satte pris p, da det betydde en mer normal morgenrutine. Klokken nrmet seg midnatt, og han burde egentlig ha lagt seg for en stund siden, men han kunne ikke legge seg fr han hadde gjort noe med den rumlende magen. Kjleskapet var som vanlig fylt til randen med mat han ikke orket tanken p, og kvelden endte med at han gikk til sengs, selv om magen skrek etter mat.

11. desember

Publisert:
11.12.2011
22:52

Kai vknet sndag morgen og hentet grsdagens avis fra postkassen. Til frokost forskte han nyte lrdagens nyheter, men det fltes ikke helt riktig, s han valgte g til seven eleven, og kanskje spise en frokost nummer to. Da han ankom butikken vinket han til den velkjente jenta bak kassen, som umiddelbart lp sin vei. Ut fra en sidedr kom en voksen mann, som s strengt p ham. Kai plukket med seg aftenposten, og gikk for betale. "Det var det hele?" spurte mannen bak kassen. "Ja", svarte Kai. Mannen tok seg god tid fr han slo den inn, og disse sekundene brukte han til studere Kai fra topp til t. Kai syntes dette var nok en merkelig oppfrsel fra folk han ikke kjente, og undret et yeblikk p om det kanskje var ham som hadde kastet en stein gjennom soveromsvinduet hans, men valgte ikke tenke mer over saken, og gikk hjem til sin frokost nummer to.

10. desember

Publisert:
10.12.2011
19:09

"De vil ha meg. De vil ta meg. De vil bli kvitt meg." Kai kunne ikke tenke p annet. Han hadde holdt seg inne hele dagen, og ettersom han ikke hadde noen avis lese, kunne han heller ikke spise frokost. Katt hadde ftt mat, mest fordi det var noe han uansett gjorde fr han hentet avisen, men ogs fordi det ville vrt ubarmhjertig ikke mate ham. Hvem som skulle ta han, visste han fortsatt ikke, men noen mtte det vre. Antageligvis en av naboene, ettersom de hadde gitt ham s merkelige blikk den siste tiden.

9. desember

Publisert:
09.12.2011
15:04

Det var fredag, og Kai vknet av en kald vind som blste ham i nesa. Han pnet ynene, forberedt p nok en dag, med kjeks, avis og kjedelig frokost. Han kastet av seg dyna, og satte seg opp for stikke fttene inn i tflene ved sengekanten, da han holdt p falle bakover i sjokk. Rett foran tflene hans l en murstein, antageligvis fra en av stablene i fellesgrden. Vinduet p veggen var knust, noe som forklarte den kalde snoen han hadde vknet av, og det frste Kai tenkte var "de kommer for ta meg". Hvem som skulle ta ham, var han ikke sikker p, og hvorfor de var ute etter ham kunne han ihvertfall ikke forklare.

8. desember

Publisert:
09.12.2011
14:57

Torsdag morgen hadde Kai sttt opp, matet Katt, og var p vei ned trappen for hente dagens fangst fra posten; avisen. Han hadde ikke flere kjeks igjen, men tenkte at det kunne vente til i morgen. Ved postkassene mtte han Trond Isaksen, en av de mange naboene hilste p nr han mtte. "Du er faen meg syk i hodet", sa Trond, og plukket sin avis ut av postkassen. Kai sa vanligvis ikke mer enn "hallo" til naboene, om han s sa noe i det hele tatt, s han valgte ikke svare. Han plukket avisen ut av postkassa, vendte p hla og skulle til g tilbake, da Trond tok tak i armen hans. "Hei! Ikke g! Du kan ikke bare skremme dattera mi snn, rett og slett ved drite seg ut foran henne". Kai visste fortsatt ikke hva han skulle svare, s han sa fortsatt ingenting. Trond tok et hardere grep om armen hans. "Jeg vet at du ikke er helt god i hodet, og kjenner jeg Guro rett, var hun nok overstadig beruset - men det er ikke grunn nok til at hun skal ha sett for seg det hele, og bare fordi du har en skrue ls, aksepterer jeg ikke slik oppfrsel. Bare pass deg!", s marsjerte han forbi Kai, som ble stene med avisen mellom hendene.

7. desember

Publisert:
07.12.2011
13:10

Til tross for marerittene og mangelen p tiltrengt opplading, kom Kai seg opp og ut, og hentet avisen - i dag uten trkke i noe ubehagelig, eller noen ubehagelige mter med en av naboene. Tirsdagsavisen hadde sjelden noe oppdatere, men Kai er en stor elsker av agurknytt, s det passer ham ypperlig. Denne tirsdagen kunne avisen opplyse om et barn som ville bygge verdens strste snmann, enda det svidt var kommet noen flak fra himmelen, og en mann som hadde lagt igjen strykejernet p finskjorta, fordi han hadde det travelt p vei til julebord. Politiloggen inneholdt smkrangler fra sndag kveld, og ikke minst, en morsom nyhet om en sjokoladetyv p 7/11. "Mannen ble funnet i et hjrne, omringet i sjokoladepapir, med en halvspist stratos i hnden. Mannen er i tredverene, men virker harmls. Jenta i butikken var alene p jobb, og vet hvem han er. Hun er lettere oppskaket, men sier at det ikke er ndvendig med en anmeldelse, og mannen blir fraktet hjem."

6. desember

Publisert:
06.12.2011
09:57

Tirsdag morgen var dagen tilbake til det normale. Kai var sulten, men hadde ikke lyst p noe spise, og Katt mjauet i glippen til soverommet. Kai hadde ikke sovet srlig godt denne natten, men var fast bestemt p holde de daglige rutinene sine. Faktisk hadde han generelt ikke sovet srlig godt i det siste, noe som dela den daglige rutinen. Svn hadde alltid vrt en viktig del av det vre en opplagt Kai, noe som i det siste hadde blitt delagt av mareritt om lange lpeturer, mrke skikkelser bak hvert hjrne, eller det vre en redd liten hund, alene i en mrk skog.

5. desember

Publisert:
05.12.2011
14:23

Mandag morgen vknet Kai som vanlig, vel vitende om at han skulle hente en kjeks, spasere ned trappen, og hente dagens avis som han skulle lese under en lang og kjedelig frokost. Bortsett fra i dag. Han hadde en kvalmende flelse av metthet, og kunne ikke en gang f seg til sette tflene p bena. Kai hadde aldri vknet som dette fr, og det skremte ham. Kai er et vanedyr med faste rutiner, og alle mltider blir holdt til faste tidspunkt, slik at han ikke skal behve vkne uten matlyst. Han kunne ikke forst hva rsaken til den oppblste magen var, men det fltes som om han hadde stappet i seg flere kilo med slikkerier.

4. desember

Publisert:
04.12.2011
16:54

Lrdagen kom og gikk, og Kai vknet nok en gang i det hvite sengetyet, funderende p hva han burde ta seg til gjre. Kvelden fr hadde han srget for fylle matsklen til Katt, s det burde ikke vre noe problem med det frste. Han visste hva han hadde i kjleskapet, men kunne ikke ta seg til spise noe fr han hadde tatt turen ned til postkassene. Han var fullstendig klar over at det ikke var kommet hverken post eller avis, ettersom det var sndag, men det var noe med den lille utflukten som bare mtte skje fr han kunne f seg noe mat i livet.

Ikledd tfler og morgenkpe tuslet han ned trappen, der han mtte Guro, jenta til Isaksen. Hun s ut som om hun kom rett fra en lang kveld p byen, noe som antageligvis ikke var s langt i fra sannheten, og han lftet dagens kjeks til pannen for hilse henne hallo. Guro brbremset i trappen da hun fikk ye p ham, og et lite yeblikk s det ut som om hun skulle snu og lpe ut dren, men etter et lite sekund, spurtet hun forbi ham opp trappen, istedenfor. Kai skjnte ikke helt hva som gikk av naboene for tiden, men trasket ut hoveddren, hvor han trkket i det strste ekskrementet han noen gang hadde sett p pen gate. Jvla hund, ropte han for seg selv, fr han gikk sint bort til den tomme postkassen sin.

3. desember

Publisert:
03.12.2011
12:04

Kai vknet med skoene p, men tenke ikke mye mer over den saken. Katt sto i dren med et sultent blikk, mens Kai stirret i taket og lurte p om det var mest humant fre seg selv eller katten frst. I brosjyrene p flyet str det "hjelp deg selv fr du hjelper andre", men Kai tenker at han fr mer tid til "hjelpe seg selv", hvis han gjr unna alle andre frst. Derfor sto han opp og fylte matsklen til Katt, fr han puttet nesa inn i et overfylt kjleskap, uten noe spise i. Med en trr kjeks i hnden, stakk Kai fttene ned i et par tfler, og lsnet sikkerhetslenken fra ytterdren p vei mot en av dagens utflukter; ned til postkassene for hente dagens avis. I trappen mtte han Dag, naboen som bor vegg i vegg med ham selv, og gjorde seg klar til dagens frste "morn". Kai lftet kjeksen til pannen for gjre en hilsen, men Dag s bare veldig rart p ham, og skyndte seg raskt forbi.

2. desember

Publisert:
02.12.2011
12:10

Kai er en mann som snart m smake p tallet 30. Han trives fremdeles best som 20, men har n innsett at det er sant som de sier; etter fylte 25 gr det bare nedover. Han bor i andre etasje i en av mange hyblokker i et borettslag, og har ikke mange venner. Naboene er greie nok de, han hilser p dem, men ikke oftere enn han m - eventuelt ikke oftere enn de fler at de m. Kai har ogs en katt, et labert forsk p dele livet med noen, noe som ikke gikk helt som forventet. Derfor heter den bare katt.

1. desember

Publisert:
01.12.2011
13:59

Kai brbremset, og forskte f igjen pusten. Foran ham var det store dypet, og hadde han ikke stanset akkurat det sekundet, ville han ha falt nedi. Hjertet dunket, og han hadde ingen sted vende seg. De ville komme, og det var ingen ting han kunne gjre. Setningen han hadde tenkt de siste dagene ljomet inne i hodet hans. "De vil ha meg. De vil ta meg. De vil bli kvitt meg."

24. desember

Publisert:
24.12.2010
10:14

Maria og Peter hadde spist middag i stillhet, og satt n i stuen med en av de mange julefilmene surrende i bakgrunnen. Under treet l det mange presanger, men nesten ingen av dem var til Maria eller Peter. Maria pakket livlst opp en pakke fra en eller annen obskur slektning. Nok en kokebok. Maria krp inntil Peter. Jeg orker ikke flere gaver, sa hun sliten, og lukket ynene. En gave til skal du f, svarte Peter. Men den er ikke her, s hvis du venter litt, skal jeg hente den.

Maria satte seg opp i sofaen, og selv om hun ikke brydde seg, lurte hun p hva det kunne vre. Uansett var det ingenting i verden som kunne gjre henne glad i kveld. Minuttene gikk, og s kom han tilbake. Og der - i drpningen - stod han. Og bak han - stod Amanda. God jul! sa de begge i kor. Marias ansiktsuttrykk kunne ikke beskrives, og Peter ble brtt veldig usikker.

Men jeg trodde det var dette du nsket.

23. desember

Publisert:
23.12.2010
10:45

Burde vi ikke sette i gang med middagen?. Peter stod i kjkkendra og s p Maria som kjevlet pepperkakedeig. Kanskje det.., svarte hun, og plukket frem hjerteformene. Egentlig er jeg ikke srlig sulten. Peter s oppgitt p henne. Men br vi ikke likevel prve holde motet oppe? Og hvorfor pepperkaker n?. Maria svelget noen trer, fr hun svarte det er julaften. Og vi har ikke bakt en eneste pepperkake i hele desember. Tenk hvis Amanda skulle komme hjem til et hus uten pepperkaker? Peter smilte. Du har helt rett. Men kan ikke du begynne med middagen? S kommer jeg straks.

22. desember

Publisert:
22.12.2010
11:25

Amanda prvde f den ene foten ned i lakkskoen, og kjente duften av pepperkaker velte inn i rommet. Han hadde tatt med en helt ny kjole til henne. Den var i bl silke med hvitt bnd rundt magen, og knapper i ryggen. I dag m du vre fin, vet du. I dag er det julaften, sa han, mens han trakk den hvite genseren over hodet hennes. Hun hadde sett p julemorgen hele dagen, og sovnet under tre ntter til askepott. N var hun nesten klar til dra, og begge to synes hun s ut som en prinsesse.

21. desember

Publisert:
21.12.2010
11:25

Jeg kjeder meg! sa Amanda sint, da han kom inn gjennom kjellerdra. Kan jeg f dra n?, Amanda gikk mot dra. Nei, du kan ikke det. Ikke helt enda, svarte han. Men jeg savner mamma, Amanda kjente at trene presset p, enda hun var den jenta som aldri grt. S, s, trstet han. I morgen skal du f komme hjem.

20. desember

Publisert:
20.12.2010
10:53

Fremdeles ingen nyheter. Eilif kunne ikke f det sjokkerte fjeset til Erika ut av hodet. Det er vel ikke du?, hadde hun spurt. Eilif hadde blitt s satt ut at han gikk ut dra, og siden hadde de ikke snakket noe om det. N satt de her, han og Erika, og han skjnte nok hva hun ville.

Jeg vet at du vet hvor sterkt jeg nsker meg et barn, og hvor misunnelig jeg har vrt p Maria, enda hun er en av mine beste venner. Eilif svarte ikke, bare fiklet med en ls trd i sofaputen. Erika fortsatte. Og du vet at du kan si alt til meg? Jeg er ikke sikker p om jeg vil forst, men sammen vil vi finne ut av det. Eilif orket ikke hre alle beskyldningene, og kunne ikke holde trene tilbake. Han lftet blikket. Jeg er ikke syk, Erika.

19. desember

Publisert:
19.12.2010
10:26

Peter orket snart ikke mer. Kona grt, ungene var enten dde eller borte, og selv grt han nesten like mye som Maria. Ikke bare grt han p grunn av ungene, men fordi Maria var s ufattelig lei seg. Han hadde innsett at han ville gjre hva som helst for henne, og kunne ikke annet enn tenke p og glede seg til hvor glad hun ville bli nr hele denne store tragedien var over. Det var kanskje best som hun sa? At det ville vre best om Stein ikke ble fdt i det hele tatt, hvis han bare skulle d? Han nsket seg ogs tilbake til den frste julen.

18. desember

Publisert:
18.12.2010
10:10

Erika tenkte p den dagen i drpningen, etter hun hadde pratet med Maria p telefonen. Jeg skulle s gjerne kunne gi deg et barn, Erika, hadde han sagt. Tanken om at Eilif kunne ha tatt Amanda slo ned i henne allerede da, men han hadde ikke svart da hun spurte. Bare sett forferdet p henne, snudd i dren, og gtt ut av huset. Erika var skyld i det selv. Det var hun som hadde lagt opp til det ved hvert eneste bursdags- og julegavenske. Skulle hun sprre igjen, eller hpe p at s gal kunne han vel ikke vre?

17. desember

Publisert:
17.12.2010
16:15

Maria og Peter spiste middag i stillhet, slik de hadde gjort de siste dagene. Gr det bra med deg?, spurte Maria. Peter tittet opp fra tallerkenen. Hva mente hun? Ikke noe bedre enn med deg, vil jeg tro, svarte han omsider. Maria kunne ikke holde trene tilbake. Unnskyld, sa Peter. Det var ikke meningen si det p den mten. Maria tok seg sammen fr hun fortsatte. Du vet at Erika alltid har vrt misunnelig p oss? Hun nsker seg s gjerne et barn, men de fr ingen. Peter skjnte ikke helt hvor hun ville. Maria fortsatte. Eilif har jo vrt innlagt p psykiatrisk, og han er kanskje ikke helt frisk enda?. Hun rotet rundt i potetene. Jeg skjnner hvor du vil, svarte Peter. Men jeg tror ikke det. Kunne han? Ville han? Hva skulle de isfall gjort?

16. desember

Publisert:
16.12.2010
09:51

Peter visste ikke hva han skulle gjre. Han visste ikke hvordan han skulle trste Maria, hvordan han skulle forklare henne at alt kom til g bra, hvordan han skulle overbevise henne om at det ikke ville g med Amanda som med Stein. Hun grt hver kveld. Han orket ikke se henne slik, noe som resulterte i at han jobbet mye. Mesteparten av dagen ble brukt p kontoret, ettermiddagen p kjkkenet, middagen i stillhet, og for s krype tidlig til kys, mens Maria satt og stirret ut vinduet et par timer til. Sjefen syntes han burde ta noen uker fri. Men han orket ikke. Bare det ikke vekker mistanke? Ingen kan da vel tro at jeg?.. Nei, det blir for dumt, Peter gnagde p blyanten, men kastet tanken fra seg og lente seg tilbake over tastaturet.

15. desember

Publisert:
15.12.2010
16:10

Ja, det er Erika. Erika lftet av rret, og Maria sa hallo i den andre enden. Har du hrt noe nytt?, Erika var hpefull. Hvis Maria ringte hadde det nok skjedd noe, og forhpentligvis var det positive nyheter. Forelpig hadde hun ikke sagt noe om Eilif. Han kunne jo ikke ha gjort det, og hvis han hadde gjort det, ville hun ikke legge mistanke p ham fr det var ndvendig. Nei, ikke noe nytt. Erika ventet tlmodig p at Maria skulle fortelle hva hun hadde si. Peter har ikke vrt seg selv i det siste. Erika ventet. Det kom ingenting. . Men det er jo ikke s rart. Akkurat som du har han mistet en snn, og n ei datter. Tenk p hvordan du selv har det. Slik er nok han og.

14. desember

Publisert:
14.12.2010
08:59

Erika la rret p, og mtte sette seg ned et yeblikk. Eilif kom inn i rommet. Han s at hun grt. Han grt han ogs. Han orket ikke se henne slik. Han ville jo bare at hun skulle vre lykkelig. Jeg skulle s gjerne kunne gi deg et barn, Erika, sa han fra drpningen. Noe slo ned i henne, og hun tittet opp. Det er vel ikke du?, sa hun, og stirret sjokkert p mannen sin.

13. desember

Publisert:
13.12.2010
07:42

Jeg vil hjem! ropte hun. Jeg vil til mamma!, fremdeles ingen svar. Han hadde nettopp servert henne middag. Plser og potetmos med masse ketchup ? det beste hun visste. Hun hadde spist opp begge plsene, og nesten all potetmosen, og n satt hun og s p barnetv. Det var egentlig ikke s stor forskjell p vre her, og vre hjemme. Bortsett fra mamma. Hjemme var mamma, og Amanda savnet henne veldig.

12. desember

Publisert:
12.12.2010
10:19

Hvordan gr det? Har du hrt nye nytt?. Maria holdt hardt om telefonrret, og anstrengte seg for holde trene tilbake. Erika ventet i den andre enden. Maria?. Hun svelget et par ganger, fr hun svarte. Nei. Ingenting enda. Vet du noe?. For et idiotisk sprsml. Selvflgelig visste hun ingenting. Nei, dessverre, svarte Erika.

11. desember

Publisert:
11.12.2010
08:59

Tror du det er min feil, Erika grt. Din feil? Hva da?, Eilif holdt rundt henne. Jeg har vrt s misunnelig p Peter og Maria. Hvorfor skulle de f to barn, nr jeg ikke kan f noen? Og n er de begge borte. Eilif klemte henne. Selvflgelig er det ikke din feil. Du har ikke gjort noen ting. Alt er bare uheldige tilfeldigheter, og Amanda kommer tilbake. Bare vent.

Han orket ikke se henne slik. Han visste at Erika var glad i Amanda, nrmest som sin egen datter. Han skulle s gjerne gi henne et barn. Hvis han bare kunne.

10. desember

Publisert:
10.12.2010
07:36

Peter holdt rundt Maria, og ingen av dem sa noe. De var tilbake i sofakroken. Hun hikstet og han trstet. Ikke n. Ikke meg. Ikke oss. Ikke henne, Maria grt, og Peter prvde alt han kunne holde trene tilbake. Han orket ikke se henne slik. Ikke n igjen. Denne julen skulle jo bli s bra. Det kom den til bli ogs, nr bare Amanda kom tilbake.

9. desember

Publisert:
09.12.2010
08:43

Hun er borte. Hvem er borte?
Erika forstod ingenting da hun lftet av rret, og hrte den grtkvalte stemmen til Maria. Hvem er borte?, spurte hun, men fikk ikke noe svar, bare noen hye hikst. Maria, pust rolig. Hvem er borte?. Amanda! Amanda er borte!. Erika klarte ikke si noe. Hun og Maria hadde vrt gode venner siden de flyttet inn i nabohuset, og hun hadde passet Stein og Amanda flere ganger. De var de barna hun selv ikke fikk, og hun var svrt glade i dem.

De hadde ikke snakket mye sammen etter at Stein dde, men hun ville gi Maria litt rom for komme seg videre. Har du snakket med Peter?, spurte hun, og prvde beholde roen. Jeg har forskt ringe ham, men han svarer ikke. Har du kontaktet politiet?, Erika merket trene presse p, men ville ikke gjre situasjonen verre enn den var. Kanskje hadde Peter hentet henne? Ja, men de tror Peter kan ha hentet henne, og sier jeg skal ringe om han ikke kommer hjem med henne i lpet av kvelden.

8. desember

Publisert:
08.12.2010
07:30

Han var ikke slem, og Amanda var ikke redd. Hun var egentlig ganske fornyd, for hun hadde ftt mange nye ting leke med. Hun hadde hatt med seg bamsen i barnehagen, og den hadde hun fortsatt. I tillegg til den hadde hun en gammel kasse med lego, og i hjrnet stod et helt nytt dukkehus med bde mbler og en liten familie. Ved madrassen hadde han satt inn et fjernsynsapparat, og der kunne hun se bde film og barnetv. Likevel savnet hun mamma veldig, og n syntes hun det var p tide mte vennene sine i barnehagen. Kan jeg f dra hjem n? ropte hun, men fikk ikke noe svar.

7. desember

Publisert:
07.12.2010
09:09

Maria lukket porten bak seg, og gikk over grdsplassen i barnehagen. Hun kunne ikke se noen, men s var det ogs ganske sent p ettermiddagen, og de fleste hadde nok blitt hentet. Maria ble litt stresset av dager som denne, der hverken hun eller Peter egentlig hadde tid til rekke barnehagen fr arbeidsslutt.

Hallo!. Maria ropte fra yttergangen, og ventet se Amanda komme hoppende mot henne, men ingen kom. Inne i lekearealet sto to av tantene og pratet sammen, og begge s skremt p henne da hun kom inn. Hei, jeg skal bare hente Amanda, sa Maria. Begge de to damene nlte, men etter en stund sa den ene av dem; vi har ikke sett henne p en stund, men noen av barna fortalte at en mann hadde hentet henne. Vi tenkte kanskje at det kunne vre Peter som har plukket henne opp?

6. desember

Publisert:
06.12.2010
07:41

Enda litt hyere!, Amanda lente seg tilbake, og strakk bena ut. Hun hadde jobbet i hele dag for f stor nok fart, men hun hadde enn ikke greid komme helt rundt. Litt til n. Amanda?, noen ropte navnet hennes, og Amanda mistet farten. Noen vinket til henne p den andre siden av gjerdet, og hun hoppet ned fra husken og lp over lekeplassen. Skulle ikke mamma hente meg?, tenkte hun for seg selv, men smatt ut gjennom porten da han sa at hun skulle bli med. Det var flere dager mamma ikke hadde tid til komme, s det var ikke noe problem.

5. desember

Publisert:
05.12.2010
09:27

Der borte, i huskene, bak sandkassen. Amanda svingte frem og tilbake s det lange, mrke hret vaiet i vinden. Hun var s vakker. S nydelig. S perfekt. Alt en mor kunne nske seg. Han ville ikke g inn i barnehagen, ville ikke at tantene skulle se ham. Hun mtte komme ut selv. Men hvordan? Amanda?, han ropte over porten, og heldigvis var det ingen andre som reagerte. Amanda senket farten, og s ut over lekeplassen. Hvis hun bare kunne komme, n. Han vinket, og signaliserte med hnden at hun skulle komme. Amanda hoppet av husken, og hoppet over grdsplassen. Mamma kunne ikke hente deg i dag, s bli med meg du, sa han og smilte. Hun viste ingen tegn til bekymring, og smatt ut gjennom porten. Forhpentligvis har ingen sett oss, tenkte han for seg selv, og sammen gikk de hnd i hnd nedover gaten.

4. desember

Publisert:
04.12.2010
10:13

De hadde jo prvd alt. Fertilitetsbehandling, homeopati, meditasjon og hypnose. Adopsjonsbyret hadde meldt avslag, ettersom Eilif hadde en bakgrunn p psykiatrisk avdeling. Men alt det var jo over n! Han var frisk. Alt var bra. Alt var ihvertfall nesten bra. De merket begge to at det manglet noe. Et barn. En grunn til leve videre, fre familien videre. Vre et bindeledd. Ikke bare enden p lenka. Han ville s gjerne gi henne et barn. Hvis han bare kunne.

3. desember

Publisert:
03.12.2010
09:29

Hva nsker du deg til jul?, Eilif s p Erika. Han visste nok hva hun nsket mest, og angret litt p at han hadde spurt. Det enkleste hadde nok vrt kjpe en ny kaffetrakter. Kanskje en av disse moderne med patroner, og espresso i koppen med bare et knappetrykk? Erika s p Eilif. Han visste nok hva hun nsket mest. De hadde lenge forskt f et barn. Et lite nurk tilfye familien. Det var ingens feil, det bare gikk ikke. De hadde prvd alt, og likevel kom det ingen. Aller helst ville hun svare et barn, men visste at det bare ville gjre vondt verre. Dessuten trengte de en ny kaffetrakter. Det ville nok sette en stopper for samtalen. Kaffetrakteren er delagt, sa hun med et smil. Vi kunne ha bruk for en ny.

2. desember

Publisert:
02.12.2010
09:08

Hva nsker du deg til jul?, Peter s p Maria. Hun hadde ikke sagt noe p en stund, bare sett med tomme yne ut i rommet. Maria?, Peter tok hnden hennes. De hadde sittet mye slik den siste tiden. De to sammen. Men n var det gtt flere mneder, og det var p tide komme seg videre. Maria? Hva nsker du deg til jul?. Peter ventet tlmodig, men tenkte innerst inne at han synes ting burde bli som de var fr den store tragedien. Etter en lang pause svarte hun omsider. Jeg nsker at ting var slik de var fr. Da du, og jeg, og Amanda og Stein var her. Alle fire. Eller helt tilbake til den julen Amanda ble fdt. Jeg sier ikke at jeg ikke er glad for tiden vi fikk med Stein, men jeg skulle nske han aldri ble fdt, hvis det mtte ende slik.

1. desember

Publisert:
01.12.2010
08:46

Hvor er jeg? Amanda vknet p en madrass p gulvet. Fargene ser kjente ut, men jeg kjenner meg ikke igjen. Her har jeg ikke vrt fr. Det var lyst i rommet, og flere av lekene hennes l p gulvet. Hvorfor er jeg her? Og hvorfor ble jeg ikke hentet av mamma i barnehagen?. Hun satte seg opp, og tok bamsen til seg. Mamma?, ingen svarte. Hun ropte igjen, litt hyere denne gangen. Mamma?. Fortsatt ingen svar. Det eneste hun kunne hre var hennes egen pust, midt i stillheten i det lille rommet.

24. desember

Publisert:
24.12.2009
09:44
Johannes var fortsatt ganske dsig, og hadde det ikke vrt for at han hadde lagt igjen jakken hjemme og bilen var iskald etter ha sttt urrt i flere dager, hadde han nok sovnet bak rattet. Hold ut, Ina, sa han om og om igjen, og selv om det kanskje ikke hadde skjedd noe, hadde hun vrt nr flere ganger tidligere, og han var for glad i henne til ta sjansen p ikke dra.Fy sren, det er glatt, sa han til seg selv, og mtte jobbe som en gud for holde bilen p veien. Han kjrte midt i gata for minske sjansen for havne i grfta, og ettersom det eneste kjretyet som kunne komme motsatt vei, var bussen, tenkte han at den var stor nok til oppdage den i tide, og svinge unna.

Han byttet mellom kjre med hyre og venstre hnd, mens han blste varm luft inn i den andre. Jeg kommer n sa han til seg selv, og hpet at kjresten var ok, mens han trkket enda hardere p gassen. Han la seg p rattet, og kom seg svidt rundt svingen, da buss nummer 9 kom ut av intet. Johannes ble svimmel av synet med bussen s tett p, men klarte vrenge bilen unna, og unng kollidere. Fy faen sa han til seg selv, og klarte ikke ta ynene fra bussen som brstoppet. Sekundene fltes som minutter, og innen han klarte vende blikket frem, var det for sent. Noe, eller noen, kom mot ham i det yeblikket han svingte ut p siden av bussen, og fr han rakk se hva det var, krasjet de, og tingen ble ute av syne. Johannes stoppet bilen og lp ut. P veien foran bilen l diverse matvarer, og halvveis under fronten l en livls kropp. Han grep seg i hret;

hvis bare...

23. desember

Publisert:
23.12.2009
20:48
Herregud, er det mulig bruke s sinnsykt lang tid!? Ane var ilende sint, og kastet nklene p Julian da han kom p dra. Unnskyld, svarte han, og prvde seg p en klem, men Ane presset seg forbi ham og lp ut porten. Ls, da! ropte hun, og vinket mens hun lp ned langs veien.

Nrbutikken l rett ved busstoppet, og siden det kun var nummer 5 som stod og ventet, tenkte Ane at hun rakk stikke innom og kjpe de etterlengtede kamferdropsene. Etter ha raset rundt i butikken, rasket med seg varene hun skulle ha og stilt seg i k for betale, s hun bussen svinge inn p holdeplassen. Svarte sa hun til seg selv, la igjen penger for minst dobbelt s mange varer og lp ut p gata. Vent! ropte hun, og veivet med handleposen, mens hun sprang etter bussen. Plutselig brstoppet den, og Ane satte opp farten. Flaks for deg at jeg rakk bussen, Julian, tenkte Ane for seg selv, men selv om bussen hadde senket farten, kom aldri Ane seg p nummer 9 til Vilde og Marius.

22. desember

Publisert:
23.12.2009
20:21
Hvordan gr det?, Vilde kom inn p stua med to kopper rykende varm kakao, og slo seg ned foran peisen sammen med Marius. Bedre, svarte han, og trakk ullpleddet tett om seg. Skulle ikke Ane vrt her n? spurte han, og blste p kakaoen. Jo... Bussen kommer vel hit rundt fem p, og n er den hel. Hper hun ikke mista bussen, da er hun ikke her fr om flere timer. Vilde puttet koppen p teppet, og gikk ut p kjkkenet for hente telefonen. Ringer du? ropte Marius, og lot den varme kakaoen pleie den sre halsen hans. Ja, men hun svarer ikke, ropte Vilde ute fra kjkkenet. Jeg venter litt, og prver en gang til. Vilde ventet litt, ringte. Ventet litt mer og ringte en gang til, men etter flere runder med venting og ringing, ga hun opp, og tenkte at Ane hadde sikkert en god unnskyldning, og ville ringe snart. Kanskje hun bare hadde sovnet?

21. desember

Publisert:
22.12.2009
13:13
Dette skulle bli en deilig kveld. En helt rolig kveld, bare han, en pils og 20 sprsml p radio. Han satt i den store stolen, og var like ved dse av, da det vibrerte i den hyre bukselomma hans. Han fiklet fram mobilen, og Ina blinket p displayet. Han pustet tungt ut, men tok telefonen og sa hei, du, med en kjrlig stemme. Han hrte pusten hennes gikk fortere. Hun grt, og hikstene kom tettere og tettere. Ina, pust rolig, sa han, og holdt seg helt rolig. Det var ikke frste gangen hun ringte i en slik tilstand, og han visste godt hva som skulle til for roe henne ned. Pust inn med nesen og ut med munnen. Jeg vet du klarer det. Gjr det for min skyld, sa han, og etter hvert klarte Ina gjre som han sa. Johannes pustet lettet ut, fint. N, hva er det som skjer?. Det ble en lang pause, men til slutt svarte hun med en lav stemme Jeg er bare s sliten. Jeg er s redd. Pusten hennes begynte g raskere, men Johannes fikk roet henne ned, igjen. Nei, pust rolig n. Det er helt greit, det. Vi kan prate. Har det skjedd noe?, spurte han, og Ina trakk pusten dypt. Hun hvisket inn i telefonrret, og Johannes kunne svidt hre henne si, Jeg er s alene, jeg er s redd. Pusten hennes kte, igjen, slapp av, lille venn, sa Johannes. Pust rolig n, dette gr helt fint, men han fikk ikke noe svar. Ina!, sa han hyt, men forbindelsen ble brutt. Faen, sa han til seg selv, og slo i bordet. Jeg m dra dit, hun trenger meg n. Hva hvis det skjer noe?. Johannes lp ut i gangen, rasket med seg bilnklene og fikk p seg et par sko, og forsvant ut i den kalde vinterlufta.

20. desember

Publisert:
21.12.2009
00:43
Ullpledd sang Julian til seg selv, mens han rotet rundt i leiligheten. Ullpledd, ullpledd, ullpledd.. Hvor er dere?. Klokken tikket, og han hadde vanskelig for finne alle tingene han mtte ha med. Ti p, han burde ha vrt ute av dra n, men han kunne ikke stille uten mat og drikke. Og dessuten kom de til fryse ihjel dersom han ikke fant noen tepper snart. Senga! ropte han, og knipset. At han kunne vre s fjern, de siste nettene hadde han nrmest tatt p seg parkdressen for f nok varme om nettene. Etter fem minutter var alt pakket og klart, og klokka nrmet seg hel. Han slengte p seg det store, fargerike skjerfet, sko og en varm jakke, og fly ut av dra for rekke Ane. Bare hun ikke stikker, tenkte han for seg selv. Han visste at hun mtte rekke denne bussen, hvis ikke mtte hun vente en evighet, og kom han for sent denne gangen, skulle det nok mye til for gjre det godt igjen.

19. desember

Publisert:
20.12.2009
00:19
Med skjelvende hender tok hun frem mobilen, og skrev inn nummeret til Johannes. Hun satt lenge og stirret p skjermen, leste navnet og nummeret om, og om igjen, planla hva hun skulle si, og prvde ignorere stemmen som sa at hun var en drittsekk som plaget ham med dette. Fingeren hennes trykket p den grnne knappen, og like etter hadde hun summetonen i ret. Legg p ropte stemmen. Nei, svarte hun. Jeg trenger snakke. Legg p! ropte den igjen, og da hun skulle til gjre som den sa, hrte hun et hei, du, i den andre enden. Hun stivnet fullstendig, og klarte ikke f fram et eneste ord mellom alle hikstene. Ina, pust rolig, sa en varm stemme i den andre enden. Pust inn med nesen og ut med munnen. Jeg vet du klarer det. Gjr det for min skyld. Ina gjorde som han sa. Fint, svarte Johannes. Hva er det som skjer?. Dette var ikke frste gangen hun ringte slik, og Johannes visste godt hva som skulle til for roe henne ned. Jeg er bare s sliten. Jeg er s redd, svarte Ina, og trene meldte seg igjen. Nei, pust rolig n. Det er helt greit det. Vi kan prate svarte han, og nok en gang trakk hun pusten dypt. Har det skjedd noe? spurte han, men n kunne ikke Ina holde seg lengre. Jeg er s alene, jeg er s redd, hvisket Ina, og pulsen gikk raskere. Alt ble svart, og stemmen til Johannes hrtes bare som en mrk brumming i telefonrret. Ina ble helt varm i hodet, og midt oppi allt trene og svimmelheten mistet hun telefonen p gulvet og krllet seg sammen i den store stolen.

18. desember

Publisert:
20.12.2009
00:09
Smerten i bena rev i Ina, men likevel satt hun i den store stolen med knrne trukket opp under haka, og armene i kors, mens hun grov neglene inn i leggene. Dette gr bra prvde hun lure seg selv til tro, midt oppi de korte ndedrettene og de svarte prikkene som svimlet foran ynene hennes. Jeg vil ikke vre alene. Vil ikke bli glemt. Vil ikke... tenkte Ina, og knep ynene sammen mens trene presset seg vei gjennom, og rant ned over kinnene i store elver. Slapp av, hvisket Ina til seg selv. Du er alene! ropte stemmen tilbake.

17. desember

Publisert:
17.12.2009
11:26
Nina satt med telefonen i hnden. Hun fortjente helt klart dette, mtte hun si til seg selv et par ganger. Dessuten kunne hun jo bare ringe Johannes, hvis hun skulle fle seg ensom. Faen, dette m bli bra, sa hun til seg selv, og lurte p hva de skulle. Kjenningsmelodien til Friends brakte ls i venstrehnden hennes. Hei, du, sa en varm stemme. Gjett hva vi skal i kveld. Nina turte ikke gjette, men foreslo peiskos og rdvin, da hun fikk beskjed om at hun mtte tippe noe. Feil, sa han muntert, og Nina ilte av glede da han til slutt avslrte at han hadde ftt tak i en bt, og at de skulle tilbringe kvelden under pen himmel, innepakket i varme ullpledd. Jeg stikker og henter nklene n, s kommer jeg innom og henter deg etterp. Nina kunne ikke f sagt nok hvor mye hun gledet seg, og etter ha lagt p hadde hun overhodet ingen drlig samvittighet for at Ina mtte vre hjemme alene en kveld.

16. desember

Publisert:
16.12.2009
07:58
Ane stod med vinglass i den ene hnda, telefonen i den andre og kurven foran seg mens hun tenkte Jaja, ingen bttur i kveld. Hun begynte pakke ut igjen, men s kom hun p Julian! Da kan han jo lne den likevel. Hun slo nummeret hans, og tenkte at hun mtte vre tidenes beste lillesster. Hei, Julian! Gjett hvem som har tidenes beste date i kveld!, sa hun og forventet et gledeshyl. Ingenting skjedde. Hadde han tatt telefonen? Hallo? Er du der?, spurte hun. Jada, jeg er her, svarte Julian, og hrtes egentlig ikke s glad ut. Vr litt glad, da! Du fr lne bten, Marius er syk, s vi blir inne i kveld, og da frst kom reaksjonen hun hadde ventet, kdder du!? ropste han inn i rret, og Ane mtte holde telefonen en halv meter fra hodet for unng at trommehinnene sa takk og farvel. Nei, jeg kdder ikke, lo hun, Men du m komme litt fort, for jeg skal ta bussen til Vilde om ikke s lenge. Jeg kommer med en gang!, ropte han, og la p med et smell.

15. desember

Publisert:
15.12.2009
11:10
Trste og bre, hvor lang tid skal han bruke? tenkte Ane for seg selv, mens hun bladde i bussruta til nummer 9. Den idiotiske bussen gikk annenhver time, og hvis hun skulle rekke dra innom butikken frst burde han virkelig kjappe seg. Hper det ikke har skjedd noe, sa hun til seg selv, men tenkte p hva Julian pleide si; vi bor p den mest gudsforlatte plassen jeg kan tenke meg, hva i alle dager skulle skje her?. Han hadde forsvidt rett i det. Her kom bde biler og busser s sjelden, at ikke en gang smbarna brydde seg med se seg for, fr de gikk over gata. Jeg tror jeg har sett flere hester enn biler i denne bygda, tenkte Ane oppgitt for seg selv, men ble mer og mer stressa av se klokka p kjkkenet tikke.

14. desember

Publisert:
14.12.2009
07:56
Julian satt i sofaen og tenkte s det knakte, og skvatt i vret da Nokias kjenningsmelodi brlte mens hele stuebordet ristet. Hei, Julian! Gjett hvem som har tidenes beste date i kveld!. Herregud, for en drittunge, tenkte han. Her satt han og tenkte p hva han skulle finne p, og s skulle hun gni inn i trynet p han hvor fint hun skulle ha det. Hallo? Er du der?, spurte hun. Jada, jeg er her, svarte Julian, og var litt smsur. Vr litt glad, da! Du fr lne bten, Marius er syk, s vi blir inne i kveld. Julian spratt i vret, kdder du!?. Nei, jeg kdder ikke svarte Ane, og kniste. Men du m komme litt fort, for jeg skal ta bussen til Vilde om ikke s lenge. Jeg kommer med en gang! ropte Julian, og la p rret.

13. desember

Publisert:
13.12.2009
13:41
Vilde fiklet frem mobilen, Ane kommer med kamfer i kveld, send. Stakkars liten. Han hadde nok mest lyst p pastillene med en gang, s drlig i halsen som han var. Men hun konstruerte en slags unnskyldning i hodet sitt om at hun ogs risikerte bli syk hvis hun gikk utenfor huset, derfor var det nok best la vr. Herregud, s lenge vi har kjent hverandre n, lo Vilde og satte seg i den store stolen. Hun husket at Ane og Marius var bestevenner til begynne med, og de var egentlig ganske ekle mot henne. Uansett hvor ekle de var, kunne hun ikke hjelpe for at hun hadde hatt et godt ye til Marius, og da de kom p ungdomsskolen la de fra seg barnslighetene, og ble bestevenner alle tre. Det var helt utrolig at de hadde holdt sammen s lenge. Bde Vilde og Marius hadde vrt bekymret for at ting ville falle fra hverandre da de ble kjrester, men Ane hadde vrt fast bestemt p at jeg driter da vel i hva dere gjr, s lenge vi er venner og dere ikke gjr det foran meg.

12. desember

Publisert:
12.12.2009
20:19
Vilde leste meldingen en gang til. Kamfer, sa hun til seg selv. Det skulle da bare mangle. Kamfer hadde de da alltid i huset. Etter ha ransaket hele kjkkenet, og hjrneskapet s ut som hiroshima etter atombombene, mtte hun gi seg med at de ikke hadde halsdrops. Den sure, kalde vinterlufta fristet ikke srlig, og siden de likevel ikke skulle ut den kvelden, orket hun heller ikke g ut for kjpe. Ane kan kjpe, sa hun til seg selv, og fant frem nummeret hennes. Hei, Ane sang hun, og tenkte at en munter pning p samtalen ville gjre susen. Jeg vet vi har planlagt denne turen lenge, men Marius er ikke helt i form, og jeg tror ikke sjspryt og kuldegrader vil gjre saken noe bedre, fortsatt hun, ganske skuffa ? men ogs litt glad for at hun slapp kuldegradene. sj, s kjedelig svarte Ane, men det gr fint, jeg kan komme p sykebesk, s tar vi bten en annen dag. Det finnes mange kvelder fryse ihjel p!. Vilde lyste opp, flott! Og er du en engel, s stikker du innom butikken og kjper med kamferdrops. Det var helt greit for Ane. Da snakkes vi i kveld, da.

11. desember

Publisert:
11.12.2009
08:32
Hei, Ane. Kan jeg lne bten din i kveld? sa Julian, og satte opp de strste ddyrynene han kunne f til. Du str i telefonen, dust sa en stemme inne i hodet hans, men Julian hadde p flelsen at det ville virke. Du vet jeg ikke kan se ddyrblikket, Julian... sa Ane, og hrtes ganske oppgitt ut. Julian smilte, og tenkte p hvor glad han var i ssteren sin, og at det var ingen andre her i verden som kjente han s godt som henne. Det er jeg fullstendig klar over, svarte han. Men det funker likevel, ikke sant?. Han kniste litt, og Ane svarte du kan spille p de rette strengene, hun lo hun ogs. Men i kveld skal jeg ha den selv, dessverre. Julian sukket s hyt at kunne, sj, dette som var slik en fantastisk plan, sa han til seg selv, fr han svarte Ane, sren, og. Jeg som hadde tidenes beste date! Jaja, vi snakkes senere snuppa, sa han og la p rret.

10. desember

Publisert:
10.12.2009
08:04
Hva skal jeg finne p? sa Julian til seg selv, mens han gikk frem og tilbake p stuegulvet. Middag blir litt kjedelig, kaffe blir for kompis, og nr er man egentlig for gammel til g p kino? han hadde mange sprsml, men ingen sprre. Jenta var jvlig fin, og han hadde lovet henne en helt spesiell date. Skulle det bli noe, mtte det jo vre spesielt, snn er det med jenter n til dags. Bten sa han, og knipset. Jeg m ringe Ane.

9. desember

Publisert:
09.12.2009
11:04
Summetonen klang i ret hennes. Svar, da, tenkte Nina, og like etter sluttet pipingen. Ikke noe svar, bare en rask pust. Hei, Ina, sa hun. Det tok lang tid fr hun fikk noe svar, men etter en stund hrte hun et svakt mmhm. Nina hadde ikke noe srlig lyst til si det hun skulle si. Hun visste godt at dette var en barrire for Ina, men en gang mtte vre den frste, og hun selv fortjente dette. Jeg kommer ikke hjem i kveld, jeg s du trenger ikke sitte oppe. N kom svaret med en gang. Hva? Hvorfor?. Det var da mte p vre paranoid, tenkte Nina, og lo litt for vise henne at alt var greit. Kjre deg, slapp av, jeg har en date. Jeg vet ikke hva eller hvor enda, men jeg vet at han er jvlig fin, og at jeg er jvlig kt. Derfor kommer jeg nok mest sannsynlig ikke hjem i kveld. Gr det greit?. Det ble en lang pause, igjen, men da svaret frst kom, s kom det som en foss. Selvflgelig gr det greit er det noen grunn til at det ikke skulle g greit jeg klarer meg selv sklart det gr greit. Nina skjnte at hun ikke bare kunne legge p n, og brukte flere minutter p roe henne ned, f henne til puste normalt, og etter noen gode ord klarte hun overbevise bde seg selv og Ina om at dette skullle g fint, og en natt hjemme alene skulle ikke vre noe problem. Etter ha lagt p, tenkte hun det er lenge siden jeg har hatt en date. Jeg fortjener dette.

8. desember

Publisert:
08.12.2009
08:48
Ane kommer med kamfer i kveld lyste det opp p displayet. Mer enn det kunne han vel ikke forlange, selv om halsen verket etter de ste kamferdropsene akkurat n. Hvorfor i dag? sa Marius oppgitt, og la seg p senga. Han og Ane hadde vrt bestevenner siden barneskolen, og sammen hadde de terget Vilde, for vre s jentete. Han lo og dro fingrene gjennom hret. Hvem hadde trodd at de som var fiender som sm, skulle ende opp som kjrester i dag? Nr han tenkte seg om, kom han forresten p at Ane hadde vel egnetlig bestemt at de skulle erte Vilde, mens Marius selv alltid hadde syntes hun var ei st jente. Uansett ble de bestevenner fra ungdomsskolen av, og vennskapet var like sterkt selv om Vilde og Marius hadde blitt sammen.

7. desember

Publisert:
07.12.2009
08:03
Dette gr fint, sa Ina til seg selv, og lo en nervs latter mens hun tok seg til pannen. Det er jo bare snakk om en kveld. Det er ikke noe stress, ly hun ut i luften. Jeg kan ikke belage meg p at Nina, eller noe andre, bestandig vil vre her. En gang m vre den frste. Hvorfor ikke i kveld?, hun svelget, og ville vel egentlig at i kveld ikke skulle bli den kvelden. Hun kunne ha sagt i fra tidligere, sa hun. Ftt bedre tid til forberede meg. Men, nei. De knappe ''forberedelsestimene'' ville ha gtt med til noen timer ekstra med grue seg til kvelden. Det var ikke annet gjre enn bite det i seg. Dette skulle g kjempebra.

6. desember

Publisert:
06.12.2009
18:34
Ane pakket kopper, glass og varme ullpledd ned i den store kurven da telefonen ringte. Hei, Ane, sang Vilde i den andre enden. Alltid like blid, tenkte Ane for seg selv. Jeg vet vi har planlagt denne turen lenge, men Marius er ikke helt i form, og jeg tror ikke sjspryt og kuldegrader vil gjre saken noe bedre sa hun, ikke like blid denne gangen. sj, s kjedelig sa Ane, som hadde gledet seg til denne turen. Men det gr fint, jeg kan komme p sykebesk, s tar vi bten en annen dag. Det finnes mange kvelder fryse ihjel p! sa Ane, og s for seg hvor glad Julian ville bli. Flott! sa Vilde, og spurte om hun ville kjpe med en pose kamferdrops til den stakkars kjresten. Det er vel klart jeg kan! svarte Ane, og bestemte seg for stikke innom nrbutikken p vei til bussen. Da snakkes vi i kveld da.

5. desember

Publisert:
05.12.2009
09:39
Du skulle lagt inn bten for lenge siden var det mange som sa, men det brydde ikke Ane seg om. De fineste btturene har du jo p sene desemberkvelder, med glgg og rdvin, varme tepper og fin musikk, og derfor tok hun heller aldri inn bten. I kveld skulle bli akkurat en slik kveld. Ane, Vilde og Marius. Bare de tre, deilig jazzmusikk, og den friske vinterlufta.

4. desember

Publisert:
04.12.2009
10:17
Vilde satt langt inne i sine egne tanker og planla kveldens spilleliste. Miles Davis, Adderly, Jan Johansson og mange av de andre store. De hadde ventet mange uker for finne en kveld som passet dem alle, men denne lrdagskvelden skulle bli fantastisk. Hun smilte til seg selv mens hun tenkte over hvor glad hun er i kjresten og bestevenninna, men s skvatt hun til da hun hrte et brl fra naborommet. Prosit ropte hun, og tenkte at det var ikke bare bare bo med en multiallergiker, og det var vel p tide stvsuge igjen. Skritt fra en lodden ullsokk gikk ned trappa til soverommet, og fra ekkoet i trappa kunne hun hre et dakk, fr dra gikk igjen med et smell. sj, jeg hper ikke han er blitt syk, sa hun til seg selv, da det lyste p displayet. Det var en kortfattet, men presis melding; kjp kamfer - lenge leve latskapen lo hun for seg selv, men skjnte at planene for kvelden mtte omrokkeres.

3. desember

Publisert:
03.12.2009
08:46
Ina spratt et par meter opp i lufta da telefonen ringte. I den andre enden kunne hun hre Nina, Hei, Ina. Hun brukte et par sekunder p samle seg, fr hun ga lyd fra seg for vise at hun hadde tatt telefonen. Jeg kommer ikke hjem i kveld, jeg, s du trenger ikke sitte oppe, Ina fikk en klump i halsen, hva? Hvorfor?. Nina lo en betryggende latter, kjre deg, slapp av, jeg har en date. Jeg vet ikke hva eller hvor enda, men jeg vet at han er jvlig fin, og at jeg er jvlig kt. Derfor kommer jeg nok mest sannsynlig ikke hjem i kveld. Gr det greit?, det prikket for ynene til Ina, og hun mtte sette seg ned igjen fr hun kunne svare. Selvflgelig gr det greit er det noen grunn til at det ikke skulle g greit jeg klarer meg selv jeg sklart gr det greit, fosset det ut av munnen hennes, og Nina brukte et par minutter p forsikre seg om at alt var i orden. Drikk kakao, tenk fine tanker og les en god bok under dyna, s gr dette kjempefint, Ina. Jeg vet at du greier dette! Til slutt klarte Ina overbevise bde Nina og seg selv om at dette skulle g fint, og en natt hjemme alene skulle ikke vre noe problem. Det var lenge siden Nina hadde hatt en date. Hun fortjente dette.

2. desember

Publisert:
02.12.2009
08:32
Hei, Ane. Kan jeg lne bten din i kveld? Julian ld likt et barn som ber pent etter sjokolade i matvarebutikken, og Ane kunne formelig hre hvordan han blunket med de store ddyrynene sine. Du vet jeg ikke kan se ddyrblikket, Julian... sa Ane, og tenkte p hvor glad hun var i broren sin. Det er jeg fullstendig klar over. Men det funker likevel, ikke sant?, Julian lo i den andre enden. Du kan spille p de rette strengene svarte Ane, og lo tilbake, men i kveld skal jeg ha den selv, dessverre. Hun hrte et overdrevet sukk i telefonrret, sren, og. Jeg som hadde tidenes beste date! Jaja, vi snakkes senere, snuppa, sa han og la p rret.

1. desember

Publisert:
01.12.2009
07:54
Hvis Marius ikke hadde blitt syk.
Hvis Ina ikke var s husredd.
Hvis Julian ikke hadde vrt s romantisk.
Hvis Vilde hadde hatt kamferdrops.
Hvis Johannes ikke hadde vrt verdens beste kjreste.
Hvis Nina ikke hadde vrt s kt.
Hvis Ane hadde vrt presis.
hits