/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Ferdig tekst

TUSEN TAKK (VOL. 3)

Publisert:
21.03.2014
14:05

I motsetning til tidligere r hvor jeg har blitt spurt om vre med p Rosenborgrevyen,
tok jeg det i r som en selvflge. De siste to rene var s fantastisk morsomme, og i r
kunne da vel ikke bli noe drligere?Nei. Snarere tvert imot! Hvert r har jeg sagt:
"n kan det ikke bli noe bedre", og i r sitter jeg igjen med flelsen av at dette er det
beste jeg har vrt med p noen sinne. (!)

Jeg har vrt s heldig at jeg har ftt jobbet med steingode sangere, dyktige musikere,
herlige skuespillere - og frst og fremst (for min del) fantastiskedansere!Siden januar
har fredag etter lunsj vrt et hydepunkt i uka, og de to siste ukene vi har hatt sammen
n i mars har vrt uforglemmelige. Det har vrt knising og brking, og jeg har mttet ta
fram strengstemmen bde en og to ganger, men ikke n gang har jeg ftt en klage, en
sur mine eller en sint elev. Alle dere minner meg p hvorfor det er lrer jeg vil bli.
For fy faen! Det er verdens beste jobb.

Jeg skal ikke skrive s alt for mye - men jeg vil dere skal vite hvor utrolig stolt jeg er.
Hver og en av dere har gjort denne forestillingen til et heidundranes sceneshow av en
annen verden. Alle jeg har snakket med bde under vingsdagene, og fr og etter
forestillingene har ikke gjort annet enn skryte - og folk flest er sjokkert over at det er
en ungdomsskole som har produsert denne forestillingen, og ikke musikk- og danselinja
et eller annet sted. Jeg hper dere har hatt det like gy som meg - og at selv om min tid
sammen med dere p Rosenborg er over for denne gang, s sees vi igjen.

Jeg vil gjerne si tusen takk til dere alle sammen. Tusen takk til de ultrakule skuespillerne
som har vrt med og danset. Tusen takk til de megatffe guttene som danset i hye
hler og tettsittende kjoler. Men frst og fremst; tusen takk til:

Anna, Emma, Erle, Inger, Julie, Lea, Linda,
Maline, Maria, Marianne, Monica, Noor,
Signe, Thea, Torunn, Una og Yngvild.

Dere er s fantastisk flinke, jeg er veldig glad i dere alle sammen,
og jeg kommer til savne dere masse!

Tusen takk (vol. 2)

Publisert:
27.03.2013
19:38

I r som i fjor spurte min gamle musikklrer meg om jeg ville vre med p oppsetningen for 9. trinn,
noe jeg selvflgelig takket ja til med en gang! I oktober ga jeg klar beskjed om at jeg mtte f musikk
og tema tidlig, slik at jeg kunne vre godt forberedt til frste velse, og selv om jeg ikke fikkvite noe
som helst fr det var to dager til frste trening, hadde jeg allerede fikset permisjon fra jobb, og alt l til
rette for at jeg skulle ha tid til dette.

P dag n fikk jeg mte store og sm personligheter, beskjedne jenter og hylydte blondiner
(og brunetter, for den del). Drlig forberedt som jeg var, forskte jeg ro det hele i land med trekke
ut deres kreative side - noe jeg raskt forstod at var lettere sagt enn gjort. Derfor mtte jeg heller trekke
imine egne trder, og klarte grave frem hvor kreativ jeg selv kan klare vre.

Selv om 2013 p rosenborg var noe helt annet enn 2012, kan jeg ikke klare sammenligne det, for
begge oppsetningene ble til slutt s awesome ogroger som det gr an f blitt! Det eneste jeg kan
trekke litt ekstra frem i r, er at det var ekstra gy bli kjent med sangerene og dramagruppa i tillegg
til dansejentene mine. For det er dere! Dere er mine dansejenter. Det liker jeg ihvertfall tro selv.
Og som Gran sa; selv om det er dyktige elever palle trinnene, s kommer 2013 til bli husket for
humret. For fy sren! Det har vrt god stemning fra A til ! Til og med den mandagen jeg satt og
rev av meg halvparten av hret i skrekk og gru over hvordan dette skulle g.

Vi knuste ogs cafrekorden med tre timer i r, noe som tilsvarer dobbelt s mye sladder og babling
som det vi greide i fjor. Og for min egen del harjeg funnet ut at, ja; jeg vil bli ungdomsskolelrer!
S fr vi bare hpe at jeg fr praksisplass p Rosenborg til neste r :-)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om disse fantastiske jentene mine, for jeg har faktisk ikke ord
(noe jeg s si alltid har). Men jeg vil gjerne f sagt:Tusen takk!
Tusen takk til Maiken, Nora, Hennie, Benedicte, Annbjrg, Aurora, Tuva, Ingvild, Madde, Nathalie,
Karoline, Mina, Julie, Maria, Mari, Pia,Isa-Lill, Ylva, Lise, Nora, Veslemy, Maja, Nora og Amalie!

Tusen takk for at jeg fikk lov til jobbe med dere. Tusen takk for at dere har vrt s positive.
Tusen takk for all skryt jeg har ftt. Tusen takk for alleklemmer dere har delt ut.
Tusen takk for at dere har vrt i rolle. Tusen takk for at dere har vrt tlmodige.
Tusen takk for at dere har vrt p plass. Tusen takk for at dere har tlt snus og kaffepauser.
Tusen takk for at dere har smilt. Tusen takk for at dere har pugga tekst og sunget av full hals.
Tusen takk! Dere er s roger og pernille og awesome som det gr an f blitt!

Jeg kommer til savne dere, og hper det blir mange turer innom choco boco. Og jeg hper at vi sees igjen!
Jeg er veldig glad i dere, alle sammen.

Grsteinmodus

Publisert:
07.10.2012
21:00

Det sies at det eneste smunger gjr er spise, drite og sove. Det er n godt over 19 r siden jeg var p stadiet fr jeg
lrte meg g, men n som jeg tenker over det, kan jeg ikke legge annet til p lista enn at jeg jobber og snuser.

N m du ikke misforst meg; jeg er ikke suicidal, men jeg fler rett og slett (som min gode venninne sa det) at jeg er p grsteinstadiet. Kanskje det bare er den uunngelige hstdepresjonen som setter inn? Og selv om det heldigvis ikke regner like mye som sommeren hadde tilby, s er det mrkt og kaldt - og jeg fler p et vis at hvis jeg ikke snart finner en mening med livet, s nrmer jeg meg faktisk tundrastadiet.

Hverdagen min bestr n av st opp grisetidlig, komme meg i rska p jobb (helst med litt frokost i magen), lage kaffe til Trondheims befolkning, for s g hjem og svime av med en ulovlig nedlastet serie p Mr. Mac (aka. Totoro). Nr helga kommer skal jeg helst prve vre litt sosial, som gjerne ender med storfylla og en slapp sndag, med mindre jeg har arbeidshelg
- og da i motsetning til resten av verden lengter til det skal bli mandag.

Nok en gang; ikke misforst meg her. Jeg elsker jobben min - ettersom jeg er for egosentrisk til gidde gjre noe for noen andre med mindre jeg finner en glede i det selv. I tillegg til ha en fantastisk jobb med en knallgod gjeng medarbeidere - har jeg ogs n funnet meg et eget lite krypinn, 27 sekunder unna cafen - s jeg har i praksis ingenting sutre for.

Men likevel slr tanken meg, i slike filiosofiske hstdager; hvorfor? Hvorfor skal man leve, nr alle sammen likevel er A4? Hva er det jeg strekker meg til? Hva er det jeg vil? Og hva fr jeg ut av oppn det jeg vil? Hvorfor fles det ikke som om det er nok med en fantastisk jobb, en dritfin leilighet, og en hndfull med gode venner rundt meg?
Jeg tror kanskje jeg trenger litt kjrlighetssorg, eller noe i den duren - slik at jeg kan kjenne p hvor godt jeg egentlig har det.



Tusen takk

Publisert:
29.03.2012
22:29

Det hele startet en dag i November, da jeg og ei venninne beskte de gamle lrerne vre p en skole vi selv synes vi forlot i forrige rtusen. Vi drakk kaffe, pratet om nytt og gammelt, og kom inn p tema "men blir det revy i r?". Etter mye prat om vr egen forestilling, og planene for rets niendeklassinger, sier vi begge p spk at det hadde vrt morsomt vre med en gang til. Og fra spk til alvor; i desember fikk jeg en telefon fra min lrerhelt om at han hadde pratet med rektor, og at alle var enige i at jeg skulle f jobb som instruktr for oppsetningen fr pske i 2012.

Jeg flte meg beret, men mest av alt; vettskremt. Jeg hadde ikke danset aktivt de siste fem rene, og var heller aldri spesielt god - og det var nettopp danselrer de ville at jeg skulle vre. Det grave frem kreativiteten skulle jeg jo alltids f til, og noen dansetrinn skulle jeg da klare presse frem. Men her var det ikke bare snakk om koreografere et par nummer. Det innebar jobbe ansikt til ansikt med godt over tretti jenter p femten r. Den skumle alderen der de kule jentene har makt, alt er drama, ingen har funnet seg selv, lrere er generelt tragisk teite, og folk som ikke er der fra fr - passer rett og slett ikke inn. Det var ihvertfall det jeg trodde, og det alle andre sa til meg da jeg takket ja til denne jobben.

Etter flere uker med jobbing mtte jeg bite ordene i meg. Det viste seg at den gjengen med jenter jeg fikk lov til jobbe med, var de snilleste tenringene jeg noen gang har mtt. Det var litt frem og tilbake med bde positive og negative kommentarer p det jeg hadde laget - men de gjorde som jeg sa, og at jeg i det hele tatt klarte f hnseflokken til holde munn, og f alle til gjre det samme samtidig, viste meg at femtenringer er ikke s verst, likevel. Og det som kanskje har imponert meg mest, er at fra dag n, kunne jeg forlate dem i et klasserom med beskjed om koreografere noe selv. Slik jeg husker ungdomsskolen, benyttet vi enhver anledning der lreren snudde ryggen til, for prate om hva vi gjorde forrige helg, og hva vi skulle gjre den neste. Men ikke med disse jentene. Her har det vrt ving i gangen, og kreative hjerner som har sttt p, og sammen har de gjort denne forestillingen hundre ganger bedre enn jeg noen gang kunne ftt til p egen hnd.

N er min tid p rosenborg ferdig, men jeg hper dere vet at jeg kommer til tenke tilbake p dette i lang tid fremover. Det ligger mye tid og arbeid bak forestillingen, bde fra min side, og deres - men det er ingen tvil om at jeg lett hadde gjort det igjen (og igjen, og igjen og igjen). Jeg hper dere vil ta med dere roger og kuzco videre, og at alle fortsetter ve p "l, l, l, l..."

Jeg skal ikke skrive s mye mer, og jeg blir imponert hvis halvparten av dere i det hele tatt har klart lese dere frem til hit, men jeg vil gjerne si tusen takk. Tusen takk til: Kristin, Alem, Vilde, Maja, Stine, Siren, Maren, Ane, Christine, shild, Maria, Marianne, Isabelle, Iris, Linea, Reno, Anna, Henriette, Julie, Helene, Sanne, Mari, Luna, Tonje, Nayana, Andrine, Stine og Ronja.

Tusen takk for at dere er s fantastiske! Tusen takk for at dere har holdt ut uten, eller med feil navn de frste ukene. Tusen takk for at dere ikke har klikka i vinkel etter flere timer med smpirking p armer og bein. Tusen takk for at dere har vrt p plass. Tusen takk for at dere overlevde en sliten Rebecca etter siste gjennomgang fr generalprven. Tusen takk for alle smil p scenen. Tusen takk for at dere har vrt i rolle. Tusen takk for at dere har gitt alt!
Jeg kommer til savne dere, og jeg er veldig glad i dere alle sammen.

Ting som irriterer meg

Publisert:
06.02.2012
16:43

  • Is p bakken - det er glatt

  • Sn - det er kaldt

  • Is p bakken med sn opp - det er kaldt og umulig se hvor det er glatt

  • Trr hud - fordi det er kaldt

  • Henge opp klr til trk

  • Brette klrne nr de har trket - srlig hvis min romkamerat ogs skal trke klr, og har slengt alle mine i en haug p benken, nr jeg hadde hengt dem opp slik at det skulle g fort legge sammen

  • Kaste papir og papp

  • Tanken p at jeg snart m g med papir og papp, ettersom haugen bare vokser og vokser

  • At jeg sa ja til nytt abbonoment p adressa, ettersom dette er den strste kilden til papirsppelhelvete

  • Melissa Horn - som klarer snike seg inn i alle spillelistene vi har p jobb

  • Dumme sprsml p jobb

  • Det faktum at jeg n har innsett at jeg er et svrt positivt menneske, og at jeg antageligvis blir ndt til skrive et innlegg med ting som gjr meg glad. (Srlig med tanke p at det kommer til bli minst dobbelt s langt)

Stt eller salt

Publisert:
28.11.2011
22:28

En tradisjon er en tradisjon, og tradisjoner skal man holde. Men skal man virkelig stappe i seg det pinnekjttet hvis pappa har forveksla salt med sukker? Eller skal man da improvisere og finne p noe annet? Jul blir det jo uansett, og det er kanskje ikke verdt det spise den grusomme ribba, hvis den ble totalt mislykka.

Trist for far, er det jo selvflgelig. Han er jo egentlig flink til lage mat. Det ble bare ikke helt topp stemning akkurat denne gangen. Vi rundt bordet tar noen biter, og prver s godt vi kan finne noe positivt ved denne middagen. "Du prvde jo, ihvertfall", sier mamma, og klapper ham p kinnet. Joda, han prvde, tenker jeg. Men det gikk tross alt til helvete. Kanskje han bare burde ha kasta hele sulamitten i spla, fr den i det hele tatt rakk komme p bordet? Men nei - da ville noe vesentlig ha manglet ved middagen.

I fjor brukte jeg sukker i stedet for salt i mitt pinnekjtt. Ikke at jeg noen gang lager pinnekjtt, det tar pappa seg av -og tro det eller ei, det er han sabla god p. Men det pinnekjttet jeg referer til, er julekalenderen. Det er en morsom, og litt annerledes tradisjon, og i utgangspunktet synes jeg det er en god ide. Men nr jobb, jobb og jobb tar over all fritid, og jeg ikke rekker gjennomfre ting slik jeg nsker selv - da m jeg sette sprsmlstegn ved hele prosjektet.

Riktignok delegger ikke jeg jula til noen ved servere en drlig gjennomfrt julekalender - men p samme mte som pappa vil fle seg dersom han legger sauen i sukker, fler jeg meg nr mitt juleprosjekt fr feil krydder. Folk flest har heldigvis andre julekalendere kose seg med - men som sagt, for min del, er det kjipt gjre noe drlig.

Dette er med andre ord et slags sprsml til dere som eventuelt kommer til pine seg gjennom 24 dager med tekst. Jeg har en plan, et helt a4-ark fylt med notater, piler, frampek, kruseduller og ideer. Sprsmlet er om jeg nok et r skal prve formidle disse tankene i 24 sm avsnitt, satse p at noen orker lese det, og at noen forhpentligvis vil sette pris p det. For min del vet jeg ikke hva som er verst; ingen skrivekalender, eller en halvveis gjennomfrt skrivekalender. S for frste gang fra skrivemaskin;

Hva synes du?

EDIT 1. desember: folket har riktignok ikke talt, men Malin har ihvertfall talt, og folk var ikke supernegative. Tradisjonen tro blir jo julekalenderen litt halvveis, og som Stine s fint sa i forrige innlegg; velse gjr mester, vetdu. S ja - det blir julekalender. Embrace yourselves!

Ganske liten. Ganske stor.

Publisert:
03.10.2011
02:46

Veldig ivrig etter gjre det hun har mest lyst til. skrive.
S ivrig at hun ikke vet hvor hun skal begynne,
og det ender med at hun begynner litt over alt.

Veldig opptatt av vre bra nok. Skrive bra nok. Tenke bra nok.
Ikke publisere noe p nett fr det er bra nok til ligge der.
Gudene vet hvem som kan lese det. Kritisere.

Veldig forkjla, og full av brannkopper. Full av kopper man
vanligvis ikke fr etter man er fylt tolv r. Bare et lite r etter
at tolvrsjekslene tittet frem. Bak de resterende melketennene.

Veldig flink til beske legen ved symptomer p sykdom.
Sykmelde seg. Srge for f penger, selv om hun er sperret
inne i huset til hun er utenfor smittefare. Flink til ta medisin.

Veldig god til finne drlige unnskyldninger om hvorfor hun kan
f lov vre vken til sent p kveld, og slippe legge seg.
Snne grunner som tenke p det bli stor.

Veldig god til finne gode unnskyldninger om hvorfor hun kan gi
seg selv lov til vre vken til sent p kveld, og ikke legge seg.
Snne grunner som skrive om det vre liten. (Og stor).

Update

Publisert:
15.07.2011
19:58

Bde boklisten og oppdateringer-siden er n. h. oppdatert.
Og jeg skriver det her, ettersom det ikke kommer noen info til noen av dere om at det er oppdatert, nr jeg oppdaterer. Men s vet dere det; det er oppdatert. (Dette innlegget tror jeg forresten jeg skal slette - da det ikke gir mening. Med mindre jeg fr noen forrykende morsomme kommentarer, sklart).



Slik ser forresten livet mitt ut, for tiden. Enten har jeg det fint, og lager BH av rubik's twist.
Ellers er det trndersommer, og jeg jobber.










Gutejenter og Jentegutar

Publisert:
01.07.2011
12:50

Her kommer min siste skoletekst fra Trondheim Katedralskole, eksamen i nynorsk 2011.
Oppgaven var skrive et kseri basert p en overskrift fra en avis:
"foreldre foretrekker jenter som gjr gutteting, fremfor gutter som gjr jenteting - begrenser vre fordommer barna vre?"

Heilt sidan vi menneske busette oss langs Nilen for nokre tusen r sidan, har familietilhvet vore basert p ein sterk mann som arbeidar for familien, og ei kvinne som str heime og passar born og lagar mat. D denne utviklinga gjekk av skaftet, og jorda tok til bli for full av folk, greip vr Herre inn og plukka ut nokon til forelske seg i ein av same kjnn. Dette var p mange mtar det perfekte prevensjonsmiddel, d folk framleis kunne vere lukkelege og framleis ha samleie, men utan den uheldige konsekvensen av eit uventa svangerskap. Eg er sikker p at dei satt der oppe i himmelen og gnei seg godt i henda, ettersom dei hadde kome opp med ei s god lysing p problemet, men det dei ikkje tenkte p var instinkta og mattekunnskapane mennesket hadde opparbeida seg. Om ein tar som utgangspunkt at ei feminin kvinne og ein maskulin mann er ei perfekt balanse, kan ein regne seg fram til at to maskuline kvinner vil tilsvare om lag det same. To feminine menn, derimot, vil ikkje fylle opp kvota, og dimed ikkje vere i balanse.

Ein seinare konsekvens av legningsendringa er alle moglegheitene i pornoindustrien. Bde gutar og jenter ser gjerne filmar med samleie mellom gut og jente, eller jente og jente, men ikkje alle er s interesserte i dei filmane som omhandlar gut og gut. Mi erfaring er at gutar srlig tykkjer om porno der det er fleire enn ei jente inne i biletet, medan homseporno berre er laga for homsane sjlv. Ein kan alts seie at bde feminine og maskuline jenter gagnar alle, medan feminine gutar ikkje gagnar andre enn dei feminine gutane sjlv.

Alts er det ikkje s rart at foreldre er meir positive til jenter som gjer guteting, enn gutar som gjer jenteting, d vi alle ynskjer vere til nytte for samfunnet, og at ungane vre g skal bli det. Dette gjeld kanskje berre om foreldra ynskjer at ungane deira skal bli pornostjerner, men det fins ogs andre fordelar med ei maskulin jente framfor ein feminin gut. Det er ikkje ein lyndom at jenter er mykje dyrare finansiere enn gutar; med sminke, sko, klede, timevis av telefonprat, okkupasjon av badet og tom varmvasstank. Nr ein som forelder fyrst har ftt ein gut, kan eg forst at dei har gleda seg til ei konomisk oppvekst, og viss dei hadde ftt ei jente, som i ung alder viser interesse for bli ei mindre utgift, s er det ikkje rart at foreldra er positive til dette. Mange ser p dette som fordommar mot feminine gutar, men eg trur det fyrst og fremst er ein utspekulert teori om spare mest mogleg tid og pengar.

Sprsmlet er om dette konomiske budsjettet, eller "fordommane", avgrensar utviklinga til ungane vre. Kanskje det, men eg trur det er strre fare for utviklinga med tanke p at mange foreldre ikkje berre syr puter under armane p borna sine, men heller spikrar dundyner under bde armar og bein p dei. Eg, til dmes, jobbar i skulekorps med om lag femti born, der foreldra kjem springande dersom ungen deira ikkje har p seg lue, og gradestokken har tippa under femten grader. Det er ikkje snakk om vere ute dersom det skulle kome ein regnskur, og viss eg fyrst fr lurt dei alle til marsjere hundre meter, str foreldra klare til bere instrumentet, dersom det skulle bli for tungt bere det sjlv. Det er dessutan viktig at ungane fr tisse kvar halvtime, og ei vaffelplate minst ein gong i timen. Det er mykje hugse p om ein er skulekorpsinstruktr omkrinsa av paranoide foreldre, og det sjokkerar meg kor sarte borna i dag er vorte.

Nr vi fyrst er inne p skulekorps og skal diskutere kjnnsroller, vil eg seie at det fins ikkje ein stad med mindre rom for personlig uttrykk enn nettopp skulekorps. Gutane skal g i bukse og sj ut som ein tropp i militret, og det same skal jentene. Alt hr skal stappas inn i hatten, og yrepynt, eller andre ting som tilseier at du er ei jente, skal ogs gymes vekk. Det heile dekkjast av ei diger jakke, som er sydd slik at midje, hofte og bryst ikkje skal vere mogleg oppdage, med mindre du har med deg eit portabelt rntgenapparat. Den einaste mten vise at du er jente i korpset, er om du fr utdelt ei rolle som drillar eller dansar. Dei penaste, tynnaste jentene med strst puppar fr lov til g fram fre resten av korpset, og drille med flagg og hye beinlft. Uniforma deira er sjlvsagt eit skjrt som s vidt dekker rumpa, og som er festa slik at midja fr den timeglasfiguren den fortener. Det er gjerne disse same jentene som blir plukka ut til danse p konsertar, og d blir miniskjrtet bytta ut med hye helar, korsett og nettingstrmpebukser. Dette er nok ein mte understreke det faktum at jenter er til for sj bra ut for gutar og andre jenter, eller rett og slett sj ut som gutar, d det ikkje fornrmar nokon. Gutane derimot skal sj ut som gutar, og eg trur ikkje vi hadde trekt til oss mykje publikum om dei blei sendt ut p scenen i hotpants og stor utringing.

Kanskje har skulekorpset eit poeng. Kanskje hadde det ikkje vore rom for fordommar, mobbing og utestenging, viss berre alle var heilt like. Alle gjekk i den same bl jakka, utan vise om dei var tjukke eller tynne. Alle gymde unna alt hret, slik at det ikkje skulle vere mogleg sj kven som var gutar og kven som var jenter. Gutane kunne gjere jenteting, i den forstand at dei gjorde dei same gutetinga som jentene gjer. Og berre for spice opp denne nytrale vera, kunne nokon ha plukka ut dei vakraste, mest perfekte jentene til g fram fre alle andre, nesten utan klede, berre for at vi andre skulle ha noko fint sj p.



Karakter: 6

Min kommentar: jeg hater at vi ikke fr tilbakemelding p eksamenstekster - men kjre norsklrer-Arne,
jeg hper at jeg fikk som fortjent!












VG

Publisert:
23.06.2011
15:42

Det er litt smpinlig legge ut dette, men jeg har lova s mange f se det - s heller her enn ta med avisa til land og strand. Dette er vel den ene gangen at det er digert bilde og nesten ingen tekst. Ogs en tekst jeg ikke har skrevet selv. Ogs en tekst som kanskje ikke er nyaktig det jeg faktisk sa. Nuvel. Jeg var i VG, og det er litt kult.







Light milk og diet coke

Publisert:
14.05.2011
21:22

Da er tiden kommet for den siste norsktentamen jeg skriver ved trondheim katedralskole, men frykt ikke! Jeg skal ha eksamen bde i bokml og nynorsk, s minst to tekster til kan dere forvente. Etter det m jeg begynne bli kreativ p egen hnd - noe jeg for tiden ikke er srlig flink til. Nuvel, here it is:

Neglisjering av nynorsken, borttauing av det norske sprk og innfring av engelsk i hverdagens sm og store begivenheter - alt dette er sentrale tema i dagens sprkdebatt. Burde Norge slenge seg p trenden som en dd laks, og innfre engelsk som morsml, eller br vi holde tritt med alle vre varianter av det norske sprk - som de stabeisene vi er?

Meisen skriver et debattinnlegg i Aftenposten, hvor han som lektor, mener at vi br legge alt som heter norsk i n mappe, og deretter legge denne i papirkurven. Overgangen til engelske lrebker blir for mange studenter et hardt mte, og i en verden med frre og frre landegrenser - mener han at det blir for gammeldags holde fast ved vrt fagre morsml.

I sitt innlegg om sprkdebatten kommer det frem at Meisen synes at det norske sprk er problematisk og ineffektivt - og at det finnes mange andre gode alternativer, som for eksempel engelsk. Likevel str han ikke bastant bak pstanden om at engelsk er best, ettersom han i frste avsnitt ogs nevner at "hvilket sprk det blir, er for meg underordnet" - noe som hres ut som en litt vanskelig lsning. Skulle vi frst ha byttet ut Aasens og Welhavens hjertesaker, hadde det vrt merkelig, synes jeg, om vi skulle tatt til oss et sprk som for eksempel tysk eller fransk. Srlig hvis disse ogs er p vei ut, nr sreuropeerne en dag finner ut at de ogs vil g over til verdenssprket, og vi i Norge mtte gtt gjennom enda et sprkskifte.

Underveis nevner Meisen ogs viktige internasjonale punkter, som handel, kultur, politikk og vitenskap. Men er ikke nasjonaliteten i disse punktene minst like viktige som internasjonaliteten? Er ikke Arbeiderpartiets politikk vanskelig nok forst som den er, om ikke Jens Stoltenberg skulle sttt p talerstolen og stotret den frem p sin srdeles drlige engelsk? Og jeg tr ikke en gang tenke p hvordan det ville hres ut dersom kjente slagere fra DDE og ge Aleksandersen ble fremfrt p engelsk. Og for nevne en viktig sak p internasjonalt niv; tenk p den hrskaren av skuffa italienere som har lrt seg norsk, bare s de skal kunne forst sangtekstene til svartmetallband som Satyricon og Triosphere.

Riktignok har Meisen noen gode poeng, srlig med tanke p betydningen av landegrenser i dagens samfunn. Jeg kan forst at land som ligger tett p engelsksprklige land ser nytten av beherske sprket godt, men vi i Norge ligger allerede hyt oppe p listen over nasjoner som behersker engelsk som andresprk over gjennomsnittlig bra, og med tanke p at vrt land grenser til Sverige og Russland, vet jeg ikke hvor ndvendig det er vre s latterlig gode i et sprk som vi uansett behersker bedre enn vre naboer. Dessuten er jo halve moroa med snakke et sprk som bare noen knappe millioner forstr, all baksnakkingen man kan tillate seg i engelsksprklige utland - og likevel oppfatte all den engelske baksnakkingen de bedriver p vr bekostning. Da jeg frst kastet blikk p teksten til Meisen, kom jeg til tenke p en sprkdebatt med Sylfest Lomheim og Are Kalv i Studentersamfundet, for noen mneder tilbake. Kalv kom, med sitt humoristiske jeg, og psto at vi burde bytte ut norsk med engelsk, rett og slett fordi det er mye kulere, og avsluttet med gi ordet til "Sylparty Pockethome", som p den annen side hadde noen saftige argument servere. Han nevnte blant annet at det er viktig vre gode i engelsk, slik at vi kan henge med p blgen i det internasjonale samfunn, men ogs at statistikk viser at land som behersker flere sprk, er de som stiller sterkest, p stort sett alle punkter (bortsett fra fotball, hydehopp og lping). Og her har nok Lomheim et godt poeng. Ja - det er viktig at den gjennomsnittlige nordmann behersker engelsk godt, men rundt et gjennomsnitt ligger det alltid noen over og under, og selv om vi kanskje ikke kan sende Ola Nordmann til debatt i generalforsamlingen til FN, s fr vi heller sende Jack Norwegianman, som kan sette et godt eksempel for det sterkt engelsksprklige Norge.

Tidligere nevnte jeg Ivar Aasen og Johann Welhaven, og deres kamp for trekke det norske sprk i forskjellige retninger. De ville nok begge ha snudd seg i graven, om vi byttet ut alt de har kjempet for, med noe alle andre ogs gjr, og for Ivar Aasen ville det ha vandret gjennom Norges land til ingen nytte, vre som lpe kattarunden uten at lreren din har fulgt med p tiden. Jeg kan ogs nok en gang nevne Norges kulturelle betydning p verdensbasis, og blant annet var vi en ledende nasjon i modernismens tidlige fase. For eksempel har vi forfattere som Garborg, Ibsen og Hamsun. Tenke seg til om Hamsun hadde publisert "Hunger", noe som hres mer ut som en drlig skrekkfilm, enn en banebrytende bok i norsk litteraturhistorie. Eller "A Dollhouse" av Ibsen, hvor tittelen minner mer om en salig blanding av en typisk, amerikansk komedie og en lavbudsjetts pornofilm (som i og for seg ogs tilsvarer en drlig skrekkfilm).

Noe som ogs kjennetegner modernismen er de tre f-ene, fornuft, frihet og framskritt. Det ville ikke vre srlig fornuftig , som sagt, oversette ge eller DDE til engelsk, eller la Stoltenberg legge frem valgkampanjen sin p et sprk han ikke kan. Og hva ville vel livet vrt uten uttrykk som "harry trnder" eller "i kveld skal jeg kose meg"? Det ville ogs vre lite frihet i presse et helt land til snakke ett annet sprk enn deres eget morsml, og hva med framskrittet Norge gjorde da vi ikke bare fikk ett, men to norske sprk?

Modernismen str ogs for fremmedflelse og meningstap; ja jss - utbytting av sprk m vel vre selve definisjonen av fremmedflelse, og det ville definitivt vre meningslst oversette Henrik Ibsen og Andre Bjerkes fagre rim til noe annet enn originalsprket. Og modernismen str for frihet og mangfold; friheten til kunne prate som man vil, og mangfoldet i det ha to skriftsprk, oseaner av dialekter, og et samfunn hvor mange kommuniserer med bde ett og to fremmedsprk.

Men tilbake til sprkdebatten og Sylparty Pockethome. Det fjerne det norske sprk er nok langt i fra et faktum p det stadiet vi er i dag - men nynorsken blir stadig mer og mer lik bokml, og det strides heftig rundt saken om vi i det hele tatt skal fortette praktisere nynorsk. Finn Takvam skrev i 2009 et kseri til Bergens Tidene, Surne over spilt mjlk, hvor han skriver om hvor synd det er at TINE bytter ut lett- og heilmjlk til lett- og helmelk. Mot slutten resonerer han med at problemet ikke ligger i selve utskiftingen av navnet p produktet, men at ingen kjempe for bevare "mjlka" i den vestlige landsdelen, og at det fra n av bare er kulturmjlka, sur og sta som den er, som fr bevare sin nynorske emballasje. Her vil jeg i hvert fall si at det er snakk om frihet og fremmedflelse. Min bestemor i Ulsteinvik, som utelukkende prater, skriver og leser nynorsk, vil nok alltid fle en fremmedfrykt nr hun gr p nrbutikken for kjpe melk, og burde ikke vestlendingene ha frihet til drikke melk p sitt eget morsml? Jommen sa jeg smr. Tenk hvis ogs melkeproduktene blir oversatt til engelsk! Vil vi da ogs miste smaken av den gode, norske melken, og heller g over til langtidsholdbar "light milk", fra engelsktalende kyr? I verste fall blir dette "lightproduktet" tilsatt aspartam og andre kunstige stningsstoffer, og satt ved siden av diet Coke i kjledisken, med bare en kalori per desiliter.

S hvilken side veier mest? Fordelene ved utslette det norske sprk, eller ulempene ved kvitte oss med det? Hvis det i samme omgang betyr innfring av engelske matpriser og tilnrmet dgnpent alkoholsalg, stiller kanskje saken seg annerledes. Men vil vi risikere kaste bort vr kulturarv, baksnakkingsmuligheter og nasjonalt samhold -for bli mer inkludert i det engelsktalende verdenssamfunn? Og risikerer vi da samtidig bli statistisk svakere p alle andre punkter enn fotball, hydehopp og lping?





Karakter: 5

Kommentar: Bortsett fra at tonen er kseripreget, heller enn essay, fr du det meste p plass her, inkludert norskfaglig innhold og en rekke bra momenter. Sjangerfritt (tror jeg det str, selv om det ser ut som han har skrevet sjangerdritt) kan ha avgjrende effekt p hva du fr p eksamen

Vonbroten

Publisert:
27.04.2011
23:34

Da var det p tide med nok en tentamenstekst. Oppgaven var vel noe snt som skrive et essay basert p to vedlagte dikt.

skrive eit essay med mine eigne meininger om kjrleik, er i utgangspunktet ei ganske sjlmotsigende oppgve, d punkt fem p sjekklista for essay er unng eigne meiningar, og punkt fire er unng klisjaktige tankar - noko som er umogleg, ettersom kjrleiken i seg sjlv er ein klisj. Eg skal likevel gjere mitt beste, og sjlv om det kan bli bde personleg og klisjaktig, skal det nok kunne klassifiserast som eit essay, likevel.

Kjrleik.Mange meiner at ordet kjrleik er det vakraste nynorskordet, og generelt det vakraste ordet i vera. Sjlv likar eg betre ord som kling godt i munnen, slik somkaktuseller jaktkniv.Ikkje berre liker folkordetkjrleik, men ogs det kjrleiken representerer - og srskild p nynorsk, d kjrleiken vert s mykje djupare enn i "kjrligheten" hj bokmlskrivarane.

For meg vil det skrive ein tekst om kjrleik f eit negativt utfall, uansett korleis eg gr til tak p oppgva. Men heldigvis for meg er vi vorte servert to riktig s negative tekstar i utgangspunktet, s d er det kanskje like greitt at eg flgjer opp sorga til Wergeland, og kor oppgjeven Elster er.

Henrik Wergeland ser ut til ha gtt p ein real smell i kjrleiken, nr ein les dette diktet.Kommer nu Sorger! knuger mit Bryst, at det ei sprnges af jublende Lyst! Himmel! med Uheld, Helved! med Qvaler tmmer dets Blger! Thi der har hun hvilt! Fiendenag.Eg er glad for lese at ein romantikar som Wergeland kan skrive om den vonde sida av kjrleiken, og eg kjenner meg mykje igjen i dette diktet, d eg i likskap med Wergeland, ikkje har srskild gode erfaringar med kjrleiken. Heldigvis for meg har eg aldri opplevd kjenne ho pBrystet, hvor Hun hvilede elskovsbedvt,men alle ord om "sorger som knuar mitt bryst - som ikkje lengre sprengest av jublande lyst", kan eg kjenne meg igjen i. Eg trur ikkje Wergeland hatar kjrleiken, og eg trur ikkje eg gjer det heller (i alle fall ikkje enno), men det er kanskje greitt for bde min eigen og Wergeland si utkra, at ingen av oss har korkje ein kaktus eller ein jaktkniv for handa, i kampens hete.

Medan Wergeland ber preg av vere knust og hemnlysten, erErklringav Magli Elster eit paradoks i framstillinga av korleis jenter uttrykkjer kjrleik.Jeg gikk p hendene for deg rundt hele stuen og bortover veien og slo kollbtter for og baklengs og spiste tyve boller uten saft og vann eller brus og hinket til Drammen p ett ben - da ville du vel forst at jeg elsket deg?Dette er eit kjent fenomen for jenter. Ein skal aldri seie "eg er forelska i deg", d blir det veldig dumt for deg om han ikkje er forelska tilbake. Det er mykje betre hinke fr Zagreb til Drammen, sl salto til alle kantar, og g p hendene kring om i stua. Om ikkje det skrik "EG ELSKAR DEG", s veit ikkje eg.

Fremonen med denne mten uttrykkje kjrleik p, er at om din utkra seier, "hei, eg veit at du gjer alt dette for imponere meg, men eg er faktisk ikkje forelska i deg", kan du til forsvar svare, "trur du verkeleg at eg er forelska ideg?Fy Fabian s overflatisk du er. Her prver eg f ein god treningsrunde, og s kjem du og pstr at eg elskar deg? Du trur verkeleg for mykje om deg sjlv". Brtt er ikkje du den som har dumma deg ut, men heller han du er forelska i, og du kan, uten ha vorte flau, byrje p prosessen med komme over guten. Det paradoksale i diktet til Elster, er den strofa der ho skriv;og spiste tyve boller uten saft og vann eller brus,d det er stikk motsett av kva ei jente gjer for imponere ein gut. I alle fall her i Noreg. Kanskje er det stas med tjukke jenter i Tyrkia, men det fins ikkje ei norsk jente som ville stappa i seg alle dei kaloriane for imponere ein gut. Kjrleik byggjer trass alt p utsjande, og d kan ein ikkje risikere sj ut som om ein har ete tjue bollar.

Den frste omfavnelseogErklring,er ikkje dei einaste dikta skrive om kjrleik, og det er nok med god grunn at nettopp kjrleik er det mest (opp)brukte tema for dikt og songtekstar i vera. Eg skal ikkje seie i mot at kjrleiken (truleg) er noko av det vakraste som fins p jord, ettersom det gjer s utruleg vondt nr det ikkje gr bra. Likevel er sjansen for at det skal g bra minimal, s om det skal vere verd ta risken, br premien vere latterleg bra. Det er heller ingen lyndom at det vanlegvisikkjegr bra. Det kan ein sj av dei tallause tekstane som er skrive om kjrleikssorg, "eg saknar deg", og "kvifor kan ikkje du elske meg?". Men aldri s vondt at det ikkje er godt for noko! - Hadde det ikkje vore for at kjrleikssorg er slikt eit allment problem, hadde ikkje Wergeland ftt srleg stor suksess med dette diktet, og Akon hadde mtte syngje "lonely", ironisk nok, heilt aleine.

D dette er eit essay, kan eg ikkje no komme med ein konklusjon - noko som kanskje er like greitt, ettersom det ikkje eigentleg er mogleg konkludere med noko i kjrleiken. Likevel kan eg kanskje oppsummere litt av det eg no har skrive. Henrik Wergeland, som eigentleg er ein hplaus romantikar, har sanneleg ftt smake p den bitre sida av kjrleiken, og Magli Elster har oppfylt (nesten) alle kriterium for vere ei riktig "jentete" jente. Sjlv har eg kanskje gitt uttrykk for vere vonbroten, og kronisk negativ til alt som har med raude roser og dans p rosa skyer gjere, men eg vel sjlv sj det som at eg er realistisk, og ser vera slik som den er, framfor vere romantikar, som skal idyllisere og fargelegge all vondskapen som fins
i vera.



Karakter: 5

Kommentar: (Ikkje skriv om at du sit og skriv dette her). Som vanleg fr deg, ikkje kjedeleg lese. Du reflekterer rundtomgrepet med utgangspunkt i tekstane og eigne tankar. Til vanleg i eit essay br du opne opp den kulturelle horisonten meir. Det gr bra med nynorsken. Hper du fr som fortent til eksamen.

Min kommentar til kommentaren: Herlighet, det heter da vel ikke rundt, men kring, p nynorsk!
Og takk for det. Jeg hper ogs at jeg fr som fortjent (eller bedre) p eksamen.



Don't Worry

Publisert:
17.04.2011
14:54

Image and video hosting by TinyPic

Keep Breathing

Publisert:
11.04.2011
01:18

Image and video hosting by TinyPic

Condorcet, we have a problem

Publisert:
15.03.2011
18:34

Det er med en viss fare for egen sikkerhet jeg publiserer dette (med tanke p alle miljforkjempere og NU-glade mennesker der ute) - men det er jo en skoleoppgave, og da m den ut (det er ihvertfall det som er trenden). Forhpentligvis har dere forsttt, enten fordi dere har lest noen av tekstene mine fr, eller rett og slett kjenner meg, at jeg er litt kynisk og sarkastisk av meg. Snn av og til.Oppgaven var ihvertfall skrive et essay med utgangspunkt i et sitat av en franskmann.

Helt siden den industrielle revolusjonen slo til i Europa p 1700-tallet, har vi mennesker utviklet teknologien i en rasende fart. Hadde du p den tiden sagt at "en dag, omkring 200 r fra n, vil vi kunne sende mennesker til mnen i en lynrask metallklump, mens alle de som ikke fr vre med, kan flge med p hele greia hjemme i stua, ved se p en lysende blikkboks" - ville nok ikke mange trodd p deg, og i verste fall ville du bli stemplet som gal, og innlagt med elektrosjokkbehandling p nrmeste asyl. Nei - ingen i dag ville vel, for femti r siden, i sine villeste drmmer kunne se for seg den vitenskapen og teknologien vi har til rdighet n. Vi mennesker har tross alt lrt oss temme naturen, og kan n styre moder jord nyaktig dit vi vil. Eller?

I 1780 sa franskmannen Condorcet her vil med alt vrt strev vera villmannskap i livet, til dess vi har lagt under oss all naturkraft, s vi fr henne til gjere for oss det tyngste og grvste arbeid, s berre vi gr og ser etter som oppsynsmenn. Det Condorcet mente med dette, var vel at fr vi klarer temme naturkreftene, vil naturen alltid sl tilbake p oss som den sterkeste, og det er vi mennesker som m gjre det tyngste arbeidet - selv om vi gjerne skulle vrt observatrer, og sittet i vr hye stol og srget for at alt gikk rett for seg.

Til tross for alle fordelene utviklingen av teknologien har frt med seg, ser vi n ogs mange ulemper ved det hele. Helt siden vre forfedre bestemte seg for droppe nomade-trenden, og heller sl seg ned langs ei elv hvor de kunne dyrke frem den maten og de rvarene de trengte, har vi bevist at hvis du tukler med moder jord, tukler hun med deg.

Med menneskene samlet p ett sted, ble det brtt mye lettere produsere avkom - ettersom de ikke var avhengige av dra dem med seg p ryggen, p vandring fra sted til sted, med en liten bjrnejakt i ny og ne. Flere mennesker tilsvarer mer bitching, sladder og smkrangler - omtrent som p ungdomsskolen, hvor man gr fra en klasse p tretti elever, til et trinn p godt over hundre - og med alle disse fjortisfaktene, er det naturlig at den, eller de, sterkeste og mest overlegne utnevner seg selv som ledere av "flokken".

For utve makt, er du ndt til vise at du har den, og neandertalertidens fyrster og konger viste denne makten ved bygge og lage seg ting de andre elvesamfunnsbeboerne ikke hadde. Jeg tror det ligger i menneskets natur hige etter noe bedre enn man er, og dette frte til en evig ond sirkel av understter som ville bli strre og bedre, og den overlegne lederen deres som alltid skulle vre best. Dette er kanskje ikke revolusjonerende for klimakatastrofen vi alle prater om i dag - men det var her ballen begynte trille, og det er vel ganske selvsagt at de ikke hadde kunnet bygge damplokomotiv under den industrielle revolusjonen, om ikke vre x-antall-tippoldefedre hadde oppdaget bde hjulet og ilden. Og hadde vi ikke hatt damplokomotiv, nei da hadde vi nok ikke hatt biler eller busser i dag, heller.

Som sagt mente Condorcet at naturen alltid vil vre sterkest, innen vi lrer oss bli sterkere enn den. Jordskjelv, flodblger og vulkanutbrudd, har nok eksistert i alle de tider - men det er ikke vanskelig forst at en ristende undergrunn brtt blir et mye strre problem hvis man setter et par kilometerhye hus p toppen. Og noen blgeskvulp, i strre eller mindre grad, kan sikkert vre bde hyggelig og nyttig, hvis alt de treffer er grantrr og grnne enger - men ikke en hel by med asiatere som m svmme for livet.

Nei - det er ikke rart at naturens krefter pvirker oss i mye strre grad, nr vi i utgangspunktet har pvirket den. Og ikke bare rammer den befolkningen p Haiti! Den rammer ogs resten av verden, som dag ut og dag inn blir oppdatert gjennom den bermmelige, lysende blikkboksen. Mnelandingen var sikkert morsom se i sin tid, den -men jeg skulle gjerne vrt foruten den daglige pminnelsen om at alle vi idioter som vandrer rundt p jordens overflate, til stadighet klarer gjre ting enda verre enn de allerede er.

Noe som er litt komisk med hele opplegget rundt teknologi, naturkatastrofer, den sterkeste overlever og det faktum at moder jord alltid vil vre sjefen - er at vi n vet sammenhengen mellom fabrikkutslipp og sur nedbr. Vi i den vestlige verden har kjrt hla i taket for forbedre det som forbedres kan innen elektroniske dupeditter, mens alle de som sitter i sr og tvinner tommeltotter, de m betale for vre feil. Okei - dette var ikke srlig komisk. Heller mer tragisk, men det som er komisk, er at vi til stadighet prver finne opp nye dupeditter som skal vre mer miljvennlige enn de vi har fra fr. For all del: det er sikkert deilig for samvittigheten kjre rundt i en av de nyeste hybridbilene, som bare bruker halvparten s mye bensin som din gamle! Men den gamle bilen eksisterer jo fremdeles, du har solgt den til en annen idiot, som fremdeles forurenser E6 sammen med Bjarne Brnnboe. Og selv om den nye bilen er mer miljvennlig kjre, har den sikkert forurenset mer enn et helt liv med folkevogner, under selve produksjonen.

Nei, kanskje br vi alle ta til oss Condorcets noe sarkastiske undertone, og innse at vi aldri vil kunne rde over naturkreftene, og at de en dag vil sl hardt tilbake p oss. Kanskje burde vi alle kutte ut industri, vitenskap og teknologi - og heller g tilbake til lpe nakne rundt p Afrikas savanner p jakt etter mat. Eller kanskje vi bare skal holde p mens leken er god. Jeg har hrt at "skal du gjre noe galt, m du gjre det med overbevisning" - og kanskje er det like greit kjre p lpet ut, og ikke gi seg p halvveien. Jeg tenker i hvert fall anskaffe meg et par privatjetter og en UFO, og heller trste meg med det at innen alt faktisk gr til helvete, vil jeg vre long gone, og ikke trenge bekymre meg for en ny istid, eller flammeregn fra oven.



Karakter: 5

Kommentar: Her merker man med en gang en viss selvsikkerhet, intelligens og skriveglede (!)Jeg liker stilen, sprsmlet er om det er helt p topp som essay eller om det blir et skikkelig OK kseri. En uskrevet regel er prve flette inn noe norskfaglig innhold. Hvor er essayets kulturhistoriske referanser? I det minste noe om Det Moderne Prosjektet og feks. om jord og jern av Rolf Jacobsen.

Min kommentar til kommentaren: jeg liker godt at han merker en "viss intelligens", og en "viss skriveglede". Det sistnevnte er kanskje sant, ettersom jeg vanligvis har en stor skriveglede - men p denne skrivedagen var blottet for kreativitet og raska sammen dritten p en time. Jeg tror ogs at et essay av Rebecca m bli et "ok kseri", ettersom et essay skal vre personlig, og jeg er som jeg er. Nuvel - jeg skal ikke sutre; norsklreren min gir meg gode karakterer uansett for bra/drlig jeg skriver.

Er det noen hjemme?

Publisert:
08.03.2011
20:03

Hallo?
Hun banket p
Hvor er du?
Ikke noe svar

Er det noen der?
Stillheten roper
Hvor ble du av?
Stillheten skriker

Ingen er hjemme.

Frst forskte hun tmme tomheten
Men ingen kan tmme et glass uten vann
Ut av tomheten kom mer tomhet
Og vannglasset fltes som et endelst hull

Hallo?
Hun banket tilbake
Hvor er jeg?
Ikke noe svar

Er jeg her?
Stillheten roper
Hvor ble jeg av?
Stillheten skriker

Ingen er hjemme.

S forskte hun fylle tomheten
Men ingen kan fylle et endelst hull
Ut av tomheten kom ingenting
Og ingenting ville fylle tomheten

Er det noen hjemme?

F. For(virra?)... Forelska!

Publisert:
27.01.2011
22:22

Shakespeares Prins Hamlet str i skuespillet (egentlig ikke, dette er en vanlig misforstelse, men det fyller ut setningen) med en hodeskalle i hendene, og uttaler det kjente sitatet; vre, eller ikke vre? Jeg har tenkt mye p dette, og funnet ut at det nesten stemmer. For min del. Jeg fler at jeg str her med hjertet i hendene ( Gud, skyt meg for klisjeen!), og spr meg selv; vite, eller ikke vite? Ville alt vrt annerledes hvis jeg ikke visste, og ville det vrt verre eller bedre? Jeg er glad for vite. Glad for vite at alt du sier, alt jeg skulle nske betydde noen ting, ikke betyr noe. Ikke p den mten jeg vil, ihvertfall.

Hvis noen der ute sitter p oppskriften til "hvordan komme over noen", m de gjerne dele den med meg. Jeg betaler gjerne! En skulle tro at kunnskapen, erfaringene, smerten, gleden - rett og slett et hndfast ja eller nei skulle endre hele situasjonen. Nei takk - neivel. Uheldigvis er det ikke s simpelt.

P den andre siden viste det seg vre nettopp s simpelt. Nei takk - men vi er fortsatt venner. Say wh0t!? - er dette virkelig noe som lar seg kombinere? Skal det ikke bli kleint? Ubehagelig? Skal vi ikke unng hverandre en stund frst? Og s kanskje prve bli venner? Dette er et nytt aspekt ved kjrligheten. Noe jeg aldri har opplevd fr. Muligheten til vre pen, satse alt, men ikke tape noe. Ikke tape det jeg var s redd for satse: vennskapet vrt.

S selv om jeg har vrt sint. Mest p meg selv, og hvordan jeg alltid skal analysere. Og selv om jeg har vrt trist. Mest p grunn av ordene du sier, som jeg s inderlig skulle nske hadde den betydningen jeg nsker de skal ha. Jeg har vrt forvirra. Nr ordene du sier betyr en ting, men i mitt hode betyr noe annet. Og nr den kleinheten jeg s lenge hadde forberedt meg p, aldri kom. Men mest av alt har jeg vrt glad. Glad for at jeg endelig fikk fortalt det, og endelig kunne konsentrere meg om andre ting, igjen. Glad for at du ikke synes det gjorde meg til den siste i verden du ville prate med. Og glad for at vi er like gode, om ikke bedre, venner som vi var fr jeg ble et surrehode.

S hvis du noen gang leser dette, skal du ikke trenge svare, for vi har p sett og vis allerede hatt denne samtalen. Men snn i tilfelle du skulle glemme det, og i det hele tatt gidder lese bloggen min, s har du det her. Svart p hvitt - og du vet at jeg synes du er et av de kuleste (dog, mest forvirrende) menneskene p denne kloden. Og jeg er veldig glad i deg. Uansett.

Fadder, forbilde, mentor og snt

Publisert:
15.01.2011
12:12

Du er som en pakke sigaretter. Vet du det? Jeg klarer meg helt fint en dag uten, men fy faen s vrdde det blir dagen derp, da. Jeg er kanskje ikke fysisk avhengig av ryken - men h, s psykisk. Jeg kan si at jeg p mange mter ikke fungerer uten ryk. Snn er det med deg ogs.

Suget etter nikotinen er egentlig ikke s stort fr du ikke har muligheten til f det. Innestengt med familien hele jula, eller bare det at det ikke ligger en pakke i jakkelomma. Og s str du der da - uten ryk, og alle butikkene er stengt. Hva gjr du da? Jo - du m klare deg uten. Og du har klart deg uten fr, men akkurat n nr du ikke en gang har muligheten, da blir kallet s mye strre.

Etter en stund gr det ganske mye bedre. Den frste dagen er mest preget av flelsen av at noe mangler. De kommende dagene har du irriterende lyst p nikotin, og nr en uke nrmer seg, har du s lyst til trekke ryk i vinterlufta, at du vet rett og slett ikke hvor du skal gjre av deg. Men nr den frste uka har gtt, og du innser at sigarettpakken ikke kommer til ligge i jakkelomma p en stund, da er ikke abstinensene like store, selv om savnet likevel er der.

Heldigvis kan jeg trste meg med at det blir ryk om noen uker, og selv om det fles lenge, vil det bli tidenes bra. Samtidig utsetter man seg selv for en ny uke med abstinenser, fortumlethet og overganger. Og er det verd det? Ja. For selv om den rykpakken kanskje ikke er s avhengig av meg, s er jeg veldig avhengig av rykpakken, og nr man fr sjansen til ta en sigarett eller to - da tar man en hel pakke.





Nr ein lukkar auga

Publisert:
10.01.2011
11:38

Hva er vel skrivemaskin 2011 uten en skoletekst? Dette er nynorsktentamen fra i hst. (N husker jeg ikke den ikke ordrett, men) Oppgaven var "hvordan fler du deg nr du ikke er deg selv? - som en farget strek gjennom stummende mrke?"

Bltt, raudt, kvitt.
Alt susar framfor meg. Grnt! Meir bltt. Det er s fint. S vakkert. S trygt. "Henrik! Ta deg saman!". Eg kan hyre henne. Eg hyrer henne godt, men eg later som ingenting. Gult! Om eg pressar hardere, s kjem det fleire fargar, men pressar eg for hardt blir det svart. Om eg ikkje pressar, s blir det mest raudt, men litt gult ogs. "Henrik! Kom igjen!". Eg vil ikkje hyre. Eg kan ikkje. Eg vil ikkje.

Som om det var i gr, hugsar eg godt den dagen eg vakna i senga. Eg visste at eg var vaken, men likevel var det gult og raudt eg sg. "St opp!" ropte Karin. Svart! Eg kunne hyre at ho kom inn i rommet. Ho lfta dyna av hovudet mitt, tende taklampa og strauk meg p kinnet. Rosa. "Eg veit du er vaken", sa ho. Det visste eg ogs, men eg ville ikkje. Kunne ikkje.

Nr eg tenkjer meg om, s var det i dag. Det var i dag ingenting begynte, og ingenting vart avslutta. Likevel var det i dag alt skjedde, og i dag at ingenting skjedde. Det var hennar eigen feil. Ikkje min. I dag fr eg straffa for det. No fr eg straffa for det. Svart. Eg vil ikkje. Orkar ikkje tenke. Kva er meninga? Kvifor? Kva gjer eg her? "Henrik, det er ikkje farlig. Og vi er ikkje sinte, men eg vil gjerne at du skal seie det". Seie det. Kvifor? Kva er meninga? Kva nytte gjer det? Eg vil ikkje sei det. Kan ikkje sei det.

Oransje. Om det er ein ting eg har lrt her i livet, s er det at tida gr. Uansett kva eg gjer. Uansett kor hgt eg ropar ?stopp?. Uansett kor mykje eg vil at tida skal st stille, s gjer den ikkje det. For kvart ord som blir sagt, kvart andedrag eg trekkjer, kvar farge eg ser og kvart blunk eg blunkar, s nrmar vi oss alle slutten. Det er derfor eg sparar p dei. Eg sparar p alt, og gjev ikkje bort noko gratis. Dette er mi tid, mi verd, mine ord. Det einaste eg ikkje sparar p er fargane, men heller ikkje dei vil eg dele med nokon. Lilla. Brun. Gul.

"Du m lre", seier Karin. Grtt. "Det er derfor du er her". Svart. 'Derfor eg er her', du liksom. Eg er her fordi eg ikkje har noko val. Og er det noko eg har lrt her, s er det at livet er farlig. Uansett kva ein gjer, uansett kor ein gr, og uansett kor mykje ein sparer, s tar det slutt. Livet er farleg ? ein dr av det. Eg bestemde ikkje sjlv vere her, eg bestemde ikkje sjlv at den jenta kom for nre. Det var hennar feil at eg slo. Det var hennar val grte. Eg sa ikkje at ho skulle grine. Eg sa ikkje at ho skulle komme s nre at eg kunne sl. Det var ikkje min feil. Eg kunne ikkje stoppe. Ville ikkje stoppe.

"Sj p meg", seier Karin. Grnt. Eit lite sekund ser eg p henne. Eit blunk mindre. Eit blunk nrare slutten. Eg vonar ho veit kva det betyr. Eg har gitt henne noko. Noko av meg sjlv. Kan eg kanskje f g no? Slippe sitte her meir? "Det er fint, Henrik". Lilla. "S ser du p Charlotte, og s seier du det". Svart. Kan dei ikkje forst at eg ikkje vil? At det ikkje blir nokon skilnad? Eg bryr meg ikkje. Eg tvilar ogs p at ho bryr seg. Ho kjenner meg ikkje. Eg kjenner ikkje ho. Eg kan ikkje seie det. Eg vil ikkje seie det.

Kvitt. "Henrik, du m forst at ikkje alt blir bra, berre du lukkar auga". Korleis kan ho si noko snt? Sjlvsagt blir alt bra berre eg lukka auga. Eller, kanskje ikkje alt, og kanskje ikkje heilt bra, men det meste blir i alle fall betre! Det veit eg. Det er eg sikker p. Som nr eg ser noko skummelt i ein film. D kan eg lukke auga, sj alle dei fine fargane, og nr eg pnar dei igjen, s er det ikkje skummelt meir. Eller d eg sg dei store gutane som sparka den lille. Alt berre skjer, og det var i alle fall ikkje min feil. Det var ikkje min feil, og derfor var det heller ikkje noko eg kunne gjere, og d eg pna auga, s var det ingen der. Alts gjekk det over. Alts blei det bra.

Bltt, raudt, kvitt. Alt susar framfor meg. Grnt! Meir bltt. Det er s fint. S vakkert. S trygt. "Henrik! Ta deg saman!". Karin gjentar alltid seg sjlv. Eg hyrer henne godt, men eg latar som ingenting. Gult! Om eg pressar hardere, s kjem det fleire farger, men pressar eg for hardt blir det svart. Om eg ikkje pressar, s blir det mest raudt, men litt gult ogs. "Henrik! Kom igjen! Be om orsak!". Eg vil ikkje hyre. Eg kan ikkje be om orsak. Eg vil ikkje de om orsak. Og om eg berre lukkar auga - s kommer det til g over av seg sjlv.



Karakter: 5
Kommentar: Fin tekst som passar godt til oppgva

Forkjla

Publisert:
01.01.2011
22:51

Selv om du ber meg slutte hoste, s er det ikke s enkelt nr halsen er sr, og hostekulene kommer p lpende bnd. Om det klr i nesa, m jeg til slutt nyse, selv om du helst ikke vil at jeg skal gjre det. Nr nesa etterp renner, kan jeg ikke stoppe det. Jeg kan snyte meg, gjre det bedre, og til slutt blir jeg nok frisk igjen, men du kan ikke be meg gjre det n.

Det er mye man kan gjre for forebygge. Huske bruke skjerf i kulda, og ikke g ut uten lue. Generelt br man ha p seg mye klr, drikke tran til krampa tar deg, utruste kroppen med nok vitaminer, og unng bruke for mye tid med andre syke mennesker. Jeg har tatt flere av disse forhndsreglene, men det hender jeg har sluntra litt, og noen ganger kan man rett og slett ikke forklare, eller begrunne hvorfor man ble s syk akkurat n.

Forkjlelser kommer alltid i forskjellig grad. Noen ganger blir du sengeliggende lenge, og andre dager kan du lett g p skolen - selv om det blir litt slitsomt. Har du frst vrt syk, fr du lett tilbakefall, hvorp snrra og hosten sniker seg innp nr du minst venter det.

Nr du frst har blitt syk, er det lite av forebyggende midler som hjelper. Du kan benytte deg av dem for unng bli sykere, men er du syk, s er du syk. Noen dager er det kanskje best bli hjemme. Mest fordi kroppen er sliten og trenger hvile, men ogs fordi du skal slippe se meg i elendig form. Du skal slippe hosteanfallene, den snrrete nesa, og faren for bli smittet selv.

Hadde det bare eksistert en medisin mot forkjlelse. En pille man kunne ta, s man ble frisk med en gang. Slippe unna de slitsomme dagene hvor man bare vil stenge seg inne. Dessverre finnes det ikke slike piller, og det tar tid bli frisk. mase hjelper ikke. Stttende ord gjr meg heller ikke frisk, men de fr meg til smile nr kroppen har innstilt seg i dvalemodus. Jeg ber deg ikke synes synd p meg. Det er ikke min skyld at jeg ble forkjla, men jeg kunne garantert ha gjort noe annerledes. Selvflgelig er det synd, men det kommer ikke til vare livet ut, og jeg vil ikke at du skal synes synd p meg.

Jeg vil ikke at du skal gjre noe fordi du fler at du m. Jeg drikker gjerne te og knasker halspastiller, og hvis du vil vre med, synes jeg det er veldig fint. Jeg vil at du skal vre der, jeg vil at du skal trste, jeg vil at vi skal vre venner. Men du m vre der fordi du vil, ikke fordi noen eller noe i deg sier at du m.

Det jeg prver si, er at selv om jeg er forkjla, s er jeg fortsatt den samme. Jeg liker de samme tingene, og jeg vil at vi skal kunne mtes uten at hosten skal delegge alt. Jeg prver bli frisk, men alt ligger dessverre ikke i min makt kontrollere. Til slutt blir jeg nok frisk igjen, men du kan ikke be meg gjre det akkurat n med en gang.

Skjnner du hva jeg mener?




F. For(elska?)... Forivirra!

Publisert:
03.11.2010
22:00

Forelska? Eller forelska i vre forelska?
Forelska i personen, eller i flelsen av vre forelska i personen?
Du vet du har brent deg p den fr. Du vil vre forelska. Det er jo s deilig - akkurat den flelsen. Mystikken, spenningen, gleden. Men er du egentlig s veldig interessert i at noe skal skje? Interessert i ta kontakt? Interessert i bli kontaktet? Nei.. Ikke egentlig.

Egentlig vil du bare vre i fred. Vre glad, og tenke. Drmme.
Og etter en kort stund - s gr det faktisk over.
For du er jo tidenes ekspert i det vre forelska i forelskelsen. Da er det nok slik denne gangen ogs.

Men, neida! In your face. Back at ya. Lurte deg! Det er nemlig ikke slik denne gangen. Eller?
Flelsene er jo de samme som fr. De samme som de alltid er. Eller?
nei du - denne gangen er det ti ganger strre! Ti ganger bedre. Ti ganger verre..

Hvem definerer det vre ordentlig forelska? Hvem bestemmer snt? Og hvor gr grensa?
For hvis det vre ordentlig forelska, og ikke bare forelska i vre forelska, skal vre mer forvirrende, ta mer tid, ta mer fokus, drmme deg mer bort eller gi degmer glede
- s kan jeg ikke forst at folk overlever.

Og nr man skjnner at dette ikke er forelska i forelskaheten.
At dette ikke kommer til g over.

Hva gjr man da?

Ola og Kari (og Muhammad) Nordmann

Publisert:
11.10.2010
20:23

SJOKK! Nok en skolestil - hurra hipp.
Norsk skrivedag; skriv et kseri eller et essay om hva det vil si vre norsk
.

Vi nordmenn liker se p oss selv som patriotiske, nasjonalistiske og sregne nr det gjelder tradisjoner og kulturarv. Med feiende flotte folkedrakter i et mangfold av farger, munter musikk og hoiende "hurra!" p nasjonaldagen, og ikke minst; den verdenskjente og srs ndvendige ostehvelen - liker vi omtale oss selv som spesielt spesielle, og helt klart et av de landene som str hyest p lista av de med noe typisk, nettopp for sin kultur.

Men hva er egentlig typisk norsk? Og hvor langt kan sprket amerikaniseres fr det rett og slett slutter vre norsk? Og hvem av oss er egentlig nordmenn? Dette er sprsml som ofte settes ut i dagens lys - men slapp av, det er ingen grunn til bekymring. For vi nordmenn er tross alt veldig typisk norske, uansett.

Som du sikkert tidligere har forsttt, eller i det minste vil forst etter ha lest deg gjennom disse sidene, er at vi nordmenn rett og slett er en stor attraksjon p verdensbasis. Heldigvis for oss, er landet plassert spass langt nord at vi kan trekke turister for det ene og det andre. Vi har blant annet verdens nordligste katedral, verdens nordligste tre av sorten "apens skrekk", og verdens nordligste sykkelheis. Ja, vi er til og med s langt nord at folk kommer i flokker for hoppe frem og tilbake over polarsirkelen. (Som forresten stort sett er humbug, da polarsirkelen flytter seg hele tiden - og vi lurer disse stakkars japanerne til "polarsenteret", nr den bermte sirkelen egentlig ligger fire mil sr, akkurat p den tiden).

Nei, at vi nordmenn er av de fagreste folkene du finner her i verden, er ikke vanskelig forst. Og smund Vinje er virkelig inne p noe i "Dlen" fra 1860, hvor han sier; "Vi meiner og trur det gjvaste er vera ein Noregs mann". nei, du smund, det er p ingen mte noe vi mener og tror. Det er noe vi vet. Og da er det heller ikke s rart at pakistanere, svensker, og stort sett alle andre flytter inn i hytt og gevr. Vi er jammen blitt s populre at folk str i k for f boplass, og noen blir sannelig sendt tilbake fordi det er s trangt om plassen her i landet. Og med s mange tilflyttende kommer sprsmlet; hva er egentlig en nordmann?

Svein Nestor mener for eksempel at "en pakistaner som bosetter seg i Norge blir ikke en nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger. Han er uansett pakistaner. Nordmannen tilhrer sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe". Ordboka derimot definerer nordmann som en "person fra Norge". Og her ligger det helt klart et dilemma det gjerne blir debatt om. For som Nestor sier; en pakistaner er en pakistaner, og han blir p ingen mte norsk om han flytter hit, og det er for s vidt greit nok. Men hva hvis denne pakistaneren fr en snn? I flge ordboka vil han da vre norsk, men i flge Nestor og resten av samfunnet vil han vre en pakistansk nordmann, pakistaner fdt i Norge, eller en annen definisjon, der pakistaner definitivt m vre med i setningen.

S denne gutten, la oss for ordens skyld kalle ham for Muhammad, er alts ikke norsk. Men s er han kanskje ikke helt pakistansk heller? Muhammad er forelpig en ingenting (med mindre man tar en titt i ordboka, og finner ut at han faktisk er norsk). La oss da ta dette scenarioet et hakk videre. Muhammads far har flyttet til Norge og mottatt norsk statsborgerskap. Her forelsker han seg i Kari, og sammen fr de Muhammad. N er Muhammad halvt norsk. Gjr det ham til en halv nordmann? Eller kanskje bare "mann?" Hvis han n i tillegg heter Ola, og ikke Muhammad, da er han vel s norsk som du kan f blitt?

Nei, for han er fortsatt dels neger, eller mulatt, om du vil (hvis man n kan kalle en pakistaner neger eller mulatt). Men! Hvis Ola (eller Muhammad?) n ogs fr en snn, med ei norsk jente, vil da denne snnen bli norsk? Jeg tror ikke Nestor er srlig enig i det, selv om Ola (sin snn) n kanskje begynner f en mer samfunnsbasert aksept. (Man skal forresten vre forsiktig med slike utsagn - diskriminering er en stygg sak). Hvis jeg noen gang mter hr. Svein Nestor, skal jeg jammen huske sprre om hvor mange barnebarn Ola m f fr familien treffer et punkt der de kan kalle seg for nordmenn.

Men nr vi er inne p definisjoner og diskriminering, som for eksempel neger eller nordmann. Begge disse ordene blir sett p som diskriminerende fordi de begge har en sterk historie. Det er ingen som rynker p nesa om jeg kaller dem hvite. Det ville helt klart vrt ganske srgelig vre helt hvit, men historisk sett, s har det alltid blitt sett p som hy status vre hvit. Det betyr for eksempel at du slipper bli stekt av sola mens du jobber i en ker, ettersom du har penger nok til f noen andre til gjre det. Negre, mrkhudede eller svarte, derimot, har i mange hundre r vrt slavearbeidere, og rett og slett ikke hatt s mye de skulle ha sagt her i livet. Derfor har neger blitt en negativt ord, selv om du personlig kanskje ikke mener det slik. At de selv kan kalle hverandre internt "niggah brothah", er en annen sak. Det handler om selvironi, og den gjelder kun nr man snakker med en likesinnet.

Men fr jeg prater meg helt bort her, s kan vi komme til poenget med nordmann. Norge var jo, som alle andre land, sterkt preget av et mannsdominert samfunn. Dette gikk heldigvis sakte men sikkert fremover, og p et par hundre r har vi gtt fra vre et land der det var en sensasjon at jenter fikk g p skole og stemme ved valget - til i dag hvor vi nesten er mannsdiskriminerende i forsket p vre likestilte. Det heter ikke lenger stuntman, men stuntmann og stuntkvinne. Minst en eller annen prosentdel av regjeringen, Stortinget og andre store foretak skal vre kvinner, og jenter fr ekstrapoeng i hytt og gevr for gjre "gutteting", for eksempel innen forsvaret og i utdanning. Og n har vi til og med gtt dit hen og brukt flere millioner p bytte ut skiltene i overgangsfeltene, bare fordi bildet viste en mann som gikk over gata (noe som tydeligvis skapte stor forvirring blant kvinner som skulle over til den andre siden). Forresten synes jeg dette prosjektet har vrt noe ddfdt. Mannen med hatt er byttet ut med en strekmann, som liksom skal vre nytral. Hadde vi bare byttet ut halvparten av skiltene med ei dame med skjrt, ville det vrt bedre likestilt, og vi hadde brukt halvparten s mye penger.

Uansett. Det jeg ville frem til, er at definisjonen er ikke bare diskriminerende for innflyttede pakistanere som Ola eller Muhammad. Den er ogs diskriminerende for halvparten av Norges befolkning; kvinner! Jeg er da ingen mann. Ikke er jeg frstemann til ml, og ikke er jeg nordmann. Jeg er frstekvinne (eller som regel sist, for vre helt rlig) til ml, og jeg er innfdt og oppvokst nordkvinne.

S; vi kan kanskje konkludere med at selv om vi ikke er av de mest inkluderende knivene i skuffen, s er vi sregne, og veldig typisk norske. Vi har mange hye fjell, i motsetning til for eksempel Sveits, og vi har flotte folkedrakter, i motsetning til for eksempel Russland. Og la oss for all del ikke glemme den spesielt for Norge, norske folkemusikken - hvor vi praktisk talt har oppfunnet tretakt, kvintharmonikk og resonansstrenger i strykeinstrumentene. Og selv om det er vanskelig med denne definisjonen av nordmann, nordkvinne, fremmedkulturell eller blandingsrase - s kunne det kanskje vre greit forkorte alt ned til en regel med noen holdepunkter?

For eksempel; s lenge du spiser brunost til frokost, og har bde binders og ostehvel (og aller helst en bunad) i huset - s kan du per definisjon kalle deg en nordmann (/kvinne)!




Karakter: 5
+ Svrt bra skrevet, en god tekst!
- Sammenhengen med Vinjes dikt br vre tydeligere - hans tema er
at vi trenger (tross alt) verdens kultur

Dumpa

Publisert:
08.10.2010
15:00

Har du noen gang hatt den flelsen? Den flelsen av vre alene? Alene og forlatt.
Har du noen gang hatt den flelsen? Den flelsen av vre alene og forlatt? Alene, forlatt og dumpa.

Dumpa. Det er et stygt ord. Et stygt ord som aldri forbindes med noe positivt.
Du har dumpa p skolen, du m g om et r
Du har dumpa spla, kasta den der den hrer hjemme
Du har blitt dumpa av en date, du sitter igjen alene.

Alene i mrket, uten s mye som en beskjed. Ikke en melding, ikke en telefon, ikke en gang ei brevdue.
Ikke ring oss - vi ringer deg. Yeah, right. Er du ekstra heldig fr du beskjed langt p natt, hostet opp med en eller annen unnskyldning, nr det selvflgelig er blitt for sent.

S n, Sofie, n vet du hvordan det fltes! Alene i mrket, uten kaffe, ene og alene med blodige trer.



Neida. Det var faktisk ikke s ille. Det var ikke en gang "ikke ring oss..", det var vel heller en "send meg melding nr du slutter p skolen!". Det var vel ogs en sofs uten mobil og uten internett. Og kanskje tilogmed en sofs uten ei brevdue? Det har jeg glemt sprre om, men det er nrliggende tro.

Uansett hadde jeg tidenes produktive dag, takket vre fravret, for i ventetiden kunne jeg jo f gjort unna alt jeg egentlig burde gjre. Alts gikk torsdagen med til idmyldring til rets julekalender (hvis folk fortsatt er gira p at det skal bli noe av), sammendrag av kapittel tre i historie med alle tilhrende sprsml, en god time med saxofonving, ferdigskriving av en sang vi har i mufoppgave, lesing av flere kapittel i boka til norsksremnet, OG disposisjon til sremne i mip. Dessuten hadde jeg kaffe hjemme ogs, s konklusjonen min blir:

Sofie - vi br avtale mtes mye oftere, jeg blir nemlig veldig produktiv av det.

Slik er det

Publisert:
03.09.2010
20:40
Spontanskrivekt i norsk, 3 timer. Oppgave: VERD(I)(AR)

Han er meir verd enn meg. Eg veit det. Han er meir verd enn meg. Dei har sagt det. Folka i dei kvite kleda. Dei har sagt; me veit ikkje kva meir me kan gjere. Eg veit kva dei kan gjere! Dei kan reparere meg. Reparere meg, og ikkje guten i den andre senga.

Eg veit at dei likar han best. Han, ikkje meg. Ikkje meg, berre han. Kanskje det mles i hp? Dess meir hp du har, dess meir hjelp fr du. Kanskje hadde det hjelpt om familien min kom, og dei hadde hpa med meg? Men, nei. Mamma og pappa vil ikkje komme. Dei kvite folka seier at dei ikkje kan komme, men eg veit at dei eigentleg ikkje vil komme. Eg m hpe aleine, medan guten fr hp fr alle.

Det gjeld vere mlmedviten. Eg skal bli frisk. Eg skal reise heim. Eg skal g p skulen, og eg skal gifte meg med Einar. Uansett om guten i senga fr hjelp, s skal eg klare det. Det er ikkje rettferdig at han skal f leve, og eg m dy. Det er berre ikkje rettferdig.

Vonleg er dette berre ein vond draum. Eit mareritt som snart vil ta slutt, og eg vil vakne i senga mi heime.

se? Noko varmt tar meg i handa, og eg ser inn i auga p ein framand mann. Slipp meg!, skrik eg, og drar handa til meg. Hugs kva mamma sa, ikkje snakk til framande.

Eg trekk dyna over hovudet s han ikkje kan sj meg. Vil ikkje sj, vil ikkje hyre. se? Det er berre meg, Einar. Hugsar du?. Einar. Eg likar det namnet. Det gjer meg glad. Eg skal gifte meg med Einar, kviskrar eg under dyna. Me er gift, seier mannen utanfor. Kanskje er det Einar? Kanskje eg sg feil? Eg tr ikkje ta vekk dyna, men eg pratar til han likevel. Eg meiner ikkje i hagen d me var sm. Eg meiner p ordentleg. Det er stille ei stund, men s seier han, hugsar du ikkje?. Jau, svarar eg. Eg hugsar det! Eg hugsar at me gifta oss. Me gifta oss i hagen foran huset. Kan me ikkje gifte oss p ordentleg?. Einar svarar ikkje. I alle fall ikkje til meg. Det er ein snn dag, seier han til ein av dei kvite folka. Eg kan hyre at det er dei. Kan me?, spr eg ein gong til. Jau, sukkar han.
Det kan me.

Eg skal dy, skal eg ikkje?. Ikkje noko svar. Eg skal dy. Eg veit det. Eg skal dy, og guten i senga fr leve. Einar tek tak i handa mi. Men s svar, d! Sei at eg skal dy!. No stryk han meg p handa. Eg veit at det ikkje er rettferdig, men det er snn det m vere, kviskrar han. Nei!, skrik eg, og riv dyna vekk fr hovudet. Eg vil tilbake til skulen, eg vil gifte meg, og eg vil f ungar. Det er ikkje rettferdig, det m ikkje vere slik, og han er ikkje meir verd enn meg! Eg kjenner at eg blir varm, og trene pressar p. Einar ser dypt inn i auga mine. Jau. Det er snn det m vere. Han er tte, og du er tti.
Slik er det.


Karakter: 6
Kommentar: Svrt bra skrive, og sjlv om angjer frampeik, har avslutninga verknad

- nok en gang, det gjelder vre stressa over oppgaven og misfornyd med teksten,
s gr det rette veien!

www.ordspill.no

Publisert:
13.08.2010
23:12
Som tidligere nevnt er jeg en person som lett lar meg inspirere, fascinere og irritere. N er jeg en god del av alle tre, men merkelig nok ikke med overvekt p irritasjon, noe en skulle tro var et dominerende moment akkurat denne kvelden. I skrivende stund er jeg hos min bestemor i Stavern, og for f tiden til g, gr det mye i brettspill. Med min lidenskap for sprk og ord er selvflgelig scrabble et must i brettspillsjangeren, men siden vi ikke eier scrabble i dette huset, har jeg endt opp med spillforumet p www.ordspill.no. Det er nettopp her den nylig pfrte inspirasjonen, fascinasjonen og irritasjonen er kommet fra, og n tenker jeg fortelle dere litt om min kveld med det kjente kryssordspillet.

www.ordspill.no fungerer slik: man lager en profil, velger hva man vil fortelle om seg selv og fr utdelt "rankingpoeng", noe som til begynne med starter p 600, eller noe i den duren. Poengene stiger hver gang man vinner et spill, og synker tilsvarende om man taper. Dette er forsvidt en fin mte se hvordan du ligger an i forhold til andre spillere, og det var slik jeg kom i kontakt med "ballemaster", som i flge profilen var en dame p 90 r ved navn "SENSUR Balle".

Ballemaster var til begynne med en trivelig fyr. Han var helt ok i scrabble, og pratet ikke overdrevent mye i den lille samtaleruta til hyre. Etterhvert ble gutten litt smflrtete, noe som i og for seg ogs var helt ok, selv om lange utredelser om hvor vakker jeg er (husk, han har aldri sett snurten av meg) kanskje ble litt for dumt. Til slutt klarte han grave frem facebookprofilen min, og spurte om jeg ville "spre bena for ham". (Note to self: ikke skriv didriksen som etternavn p forumsider). "Herregud for en patetisk taper" tenkte jeg for meg selv, men da han sendte en venefrespurnad kunne jeg ikke svare nei. Jeg mtte jo se hvordan denne ballemasteren s ut.

Ballemasteren, som egentlig heterSENSURERT NAVN (nei, jeg har null drlig samvittighet for publisere navnet hans, han kan f be meg sensurere det om det plager ham), var en smlubben, mrkyd fyr med kviser og et griseaktig utseende, men som samtidig s ut som en brukandes kar med et godt lynne. Teit som han er sitter han p scrabble og flrter med smjenter, men hey, no need to be rude - tenkte jeg, og sa ingenting om griseassosiasjonene mine.

Etter et par vellagte ord i spillet vrt, sender han nok en melding. "Du var ikke s veldig pen..."
OH EM GEE, tenkte jeg, og sperret ynene opp. Er det mulig? Nei, greit nok. Jeg er ingen supermodell, og kunne nok vrt hyere, tynnere, hatt strre pupper, lengre hr og penere ansikt - men hallo! Jeg er da vel ikke s stygg at det skal vre ndvendig si i fra?

"Ikke synk ned p hans niv", sa jeg til meg selv, og stod ved mitt om at selv om han s ut som ei svineribbe, s var det ikke noe jeg skulle trenge si i fra om. "Harsh", sa jeg og la neste ord. "Hva betyr det?", spr han meg. "Strengt", svarer jeg, og venter p at han skal legge neste ord, noe han ikke gjr. Etter et par sekunder svarer han; ". Unnskyld. Vil du fortsatt spre bena dine for meg?". Herregud, hva er det som skjer med verden? Jeg forteller gutten at jeg frst og fremst ikke sprer bena for hvem som helst, og ihvertfall ikke fyrer jeg mter p forumsider p nett. Dessuten er det absolutt ikke noe sjekketriks fortelle meg at jeg ikke er pen, men kanskje han er vant til jenter med ensinnssyktlav standard og null selvrespekt?

SENSUR goes on med at han trodde at jeg kanskje var ei snn jente, og vi glemmer fort spillet og hiver oss ut i en endels diskusjon. SENSUR tror selv han er tidenes kjekkas, men med et vokabular lik en meitemark finner han fort ut at dette er et spill han aldri kan vinne. Til slutt legger han seg s lavt som man kan gjre i en ordkamp, og ramser opp "Slapp av! Skaff deg et liv!" p de to sprkene han kan, for s vre rask om logge av nr jeg forteller han at han jammen er en eksemplarisk utgave av ungdom i globaliseringsprosessen.

S kjre SENSURERT NAVN, om du noen gang leser dette, s hper jeg du forstr at det ikke finnes mange jenter med utseende og hjerne. Uheldigvis for deg er jeg av den sistnevnte typen.



Tentamen

Publisert:
27.05.2010
23:25
Jeg fant enda en tekst fra gamledager! Dette var todelt tentamen i 10.klasse, om jeg ikke tar feil.
Oppgave: Skriv et essay eller leserinnlegg om en aktivitet, husk at tema skal vre livsstil.
- Jeg har valgt skrive om tentamen.

Tentamen, disse dagene i ret hvor vi fr beskjed om sitte stille, ikke si noen ting og bare skrive i ett sett i fem timer. Fem timer! Det er lenge det. Men likevel er det jo ikke noen av oss som blir ferdige. Det siste kvarteret skriver vi s det ryker av tastaturet. Og det er helst da man har ftt den laptopen hvor mellomromstasten ikke virker. Tentamen har etter tre r p ungdomsskolen blitt en slags livsstil, og n sitter jeg her nok en gang, med min siste norsktentamen p Rosenborg skole! Tenk det, den siste. Nr jeg tenker meg om har jeg skrevet tte tentamener, minst. tte forskjellige historier og artikler, p nynorsk og p bokml. Det er nok det som er grunnen til at jeg har gtt tom for tema, fantasien er brukt opp, og derfor skriver jeg n noe s oppfinnsomt som en tentamen om tentamen. Ganske genialt nr jeg tenker meg om! Leserinnlegg eller essay, kan det bli enklere? Men teksten skal jo bli bra og? Jeg skal gjre mitt beste!

Jeg kan fortsatt huske den frste tentamenen vi hadde, det var i ttende klasse, og vi skrev kun p bokml. Vi var vel ikke egentlig klar over hva nynorsk er. Nynorsk? En bisarr parodi p det norske sprk? Men man skal kanskje vre litt forsiktig med tenke snn. I hvert fall med skrive det, i tilfelle tentamenen blir rettet av en psykopat nynorskforkjemper av en norsklrer. Nynorsk viste jo seg egentlig vre helt ok. Jeg har forresten ikke noe vondt si om det andre skriftmlet, jeg er jo tross alt i nynorskgruppa.

Apropos nynorskgruppa, n kom jeg p den frste tiden min i nynorskklassen. To elever var borte og vi skulle ha gruppearbeid. Det pleier vel for s vidt ikke spille noen rolle om to elever er borte, men i dette tilfellet utgjorde det 1/3 av hele klassen. Vi skulle dramatisere Romeo og Julie av Shakespeare, og vi var to p hver gruppe - dvs. to grupper. Fordelen var vel at vi slapp krangle om hovedrollene, ingen trengte fle seg utenfor siden de mtte spille rollen som hest, eller noe snt.

Men tilbake til tentamen! Dette ble noen rotete avsnitt, nr jeg tenker meg om, la oss si at det er en del av uttrykket! Jeg snakket med en venninne i gr, hun fortalte om en norskeksamen hun hadde hatt. Null inspirasjon frte til skildring av innholdet i pennalet og vret utenfor. Det er vel omtrent slik jeg sitter n? La oss bare hpe at jeg bestr. Og nr vi snakker om eksamen. Hvorfor er vi som er fdt i 92 blitt prvekaniner for det meste? Her har vi siden vi var 13 r vd oss p skrive en bokmlstekst en dag, og en nynorsktekst en annen dag. Alle starter halv ni, og idmyldringen starter ni. Klokken elleve fr vi mulighet til f respons p det vi skriver fra andre elever i klassen og fra en lrer. Dette er en super mte skrive tekst p. Men nei, rett fr vi har eksamen s blir det bestemt at vi skal skrive begge tekstene p samme dag, og ingen fr prate med hverandre. Si meg, hvor mange forfattere skriver to historier p fem timer? Og i tillegg p to mlformer? Noe som minner meg om at jeg m starte med nynorskteksten snart. Men det nytter ikke syte, er det bestemt s er det bestemt. Jeg bare synes at de skulle brukt den gamle skrivemten for de som har begynt med det.

sj, druene mine smakte ikke s godt som de burde. De slapp liksom taket i stilken for lett. De aller beste druene er de du m sloss litt mot, men likevel ikke er umodne. Men uansett er druer godt p tentamen, for da har man noe gjre i tilegg til skrivingen, druer er kjedemat. Omtrent som nonstop, bare sunnere! (N kom det forresten en god drue). Men tenkes at det skal vre s kjedelig skrive tentamen! Ikke har jeg lov til prate med sidemannen heller, by henne p en drue, for eksempel. Men nr vi snakker om kjedelig, tenk rette alle tentamenene! I en klasse p 45 elever er det vel maks tre gode tekster, litt over halvparten er midt p treet, og den gjenvrende delen har man mest lyst til rive fra hverandre og hive p et bl (tekstene alts). La oss hpe at det er tre gode tekster i nynorskklassen og, da blir det ikke s ille, for da er jo halvparten av klassen kvalifisert til karakteren 5 eller mer.

Det desidert verste med skrive tekster er finne en god avslutning. Spesielt i sakpregede tekster, da skal man trekke noen konklusjoner, nevne noen av poengene sine en gang til og kanskje stille et sprsml. Da er det mye enklere men skjnnlitterre tekster, da kan hovedpersonen bare d, og s sier det seg selv at alt er slutt! Kanskje det lureste er hvis jeg bare legger meg ned og dr n? Da m jo teksten vre slutt. Avrunde hele essayet mitt med "og s dde jeg". En ikke s god slutt p et ikke s godt essay. Kanskje jeg skal bestikke noen med druer, for f dem til finne p en slutt til meg? Kristina pleier f 6 p tekstene sine, kanskje jeg kan overtale henne? Eller bare avslutte med, "TENTAMEN ER TEIT".

Neida, neida, neida. Fra spk til alvor, tentamen er egentlig ikke et s dumt opplegg. Det trener oss i jobbe under press og under en "deadline", eventuelt ddslinje, for si det p godt norsk. Hjernebarken fr virkelig en velfortjent mosjon, og stemmebndene en enda mer velfjortjent pause. Det eneste jeg savner under en tentamen er en printer, s jeg fr sett over det jeg har skrevet. Men s er det en gang slik her i verden at man kan ikke f i pose og sekk! Uansett er tentamen blitt en av mine aktiviteter, om ikke annet s p lik hyde med fotball eller annen sport (ettersom det ikke skjer s ofte), og det er jammen meg en livsstil som jeg mildt sagt gleder meg til bli ferdig med.



Slikt gjre p tentamen

Publisert:
07.05.2010
15:37
Man har slikt gjre nr man leverer del n p mattetentamen, og etterp fr vite at man ikke kan gjre del to fr klokken 11...Om jeg ikke blir forfatter, s skal jeg satse p en karriere der jeg skriver limerick til lrdagskryssordet i ukeadressa!

En vakt for tentamen i matte
Kom egentlig hit for pjatte
Men noen sa "hysst!
Vi'kke hre et knyst,
Vr stille, det m du da fatte!"

En rdhra Thunfisk, s go'
Hun m hele tiden p do
Men blir matten gjort?
Nr hun alltid gr bort
Husk! Det skal leveres til to

En lurvete larve s sde
Er nr ved kjedes til dde
Tentamen kan d!
Hu vil heller spis brd
N er det p tide med fde



- forhpentligvis er det noen som ser tanken bak disse

871

Publisert:
27.04.2010
19:41
Snart kan jeg like gjerne dpe om bloggen til www.daria.blogg.no - for jeg skriver (utrolig nok) ikke noe mer enn alle andre (p vg2). Uansett, vi hadde skrivedag sist onsdag, og for holde "skrivemaskin" i live, legger jeg ut (nok...) en skolestil. Oppgaven var skrive en nasjonalromantisk novelle.

Fader vr. Du som er i himmelen. Aldri hadde han sett noe s vakkert. La ditt navn holdes hellig. S naturlig. S strlende. La ditt rike komme. Se p meg, bad han. La din vilje skje.. s hvitt et ansikt. P jorden som i himmelen. S lysende.. Gi oss i dag.. bl yne! Vrt daglige brd. Se p meg, bad han igjen. Forlat oss vr skyld. Alt for et blikk, tenkte han. Som vi og forlater vre synder. Tykt, gult hr. Led oss ikke inn i fristelse. Hvorfor bli fristet nr man ikke kan f? Men frels oss fra det onde. Ja, frels meg, fra denne pinefulle lengsel. For riket er ditt. Hun snudde seg.. Og makten og ren.. lftet blikket, I evighet. Og mtte hans. Amen.

Andreas!, han ble brtt frt tilbake i tilvrelsen. Flger du ikke med?. Joda, Pastor Backer. Jeg flger med, svarte han, og rettet seg opp p stolen. Eller er det kanskje noe annet du finner mer interessant enn Guds ord?, Joseph Backer s strengt p ham. , nei, Pastor. Det er ingenting jeg finner mer interessant enn Herrens ord! Det var noe med et brd, svarte han fort, uten egnetlig tenke over hva det var han sa. Pastor Backer rynket yenbrynene enda et par hakk, og var usikker p om gutten gjorde narr. Uansett tok han seg ikke tid til fortsette skjenneprekenen. Ut i fra guttens ansiktsuttrykk dmme, skammet han seg nok allerede, s Pastoren gikk videre. Nuvel, i aften skal vi lre om hagen i Eden... Pastorens stemme ble til en lav summing i det fjerne, og selv om Andreas gjorde sitt beste for flge med, ble oppmerksomheten hans gang p gang fanget av den vakre piken. Sigrid Backer ryddet i salmebkene, og idet hun rettet seg opp og smilte til ham, kjente Andreas et vindkast ved det hyre kinnet. Les! sa Backer strengt, og smalt bibelen i bordet foran ham.

Sigrid Backer var egentlig datter av klokkeren i kirken. Da klokkeren dde, og moren forlengst hadde forlatt barnet, tok presten til seg piken som om hun var hans egen. Hun bodde hos presten, og s p ham som sin far, selv om hun mtte hjelpe til i kirken fr gudstjenestene. Alle i bygda s p presten som en Guds engel for ha hjulpet det fattige barnet, men hadde det ikke vrt for at han nettopp var prest, ville de nok ha sett p ham med like mye forakt som de gjorde med pikebarnet og hennes foreldre. ta til seg en fattig lausunge var ikke noe man gjorde uten videre, og ihvertfall ikke uten sette det i skikkelig arbeid. Pastor Backer derimot stod for sin sak ved ha tatt henne til seg, og mente at Gud ikke ville skapt noe s vakkert om ikke noen skulle ta hnd om det. Og det hadde han rett i. Enda s uren folk mente at hun var, hadde ikke noen sett maken til skjnnhet s lenge det hadde bodd folk i bygda.

Vren kom, og vren gikk, og da det ble Sigrid sin tur til st til konfirmasjon, skte Andreas arbeid som kirketjener hos Pastor Backer. Etter som mnedene gikk ble det vanskeligere og vanskeligere holde blikket unna, og en dag holdt Backer en alvorspreken for Andreas. Jeg har sett hvordan du begjrer min Sigrid, og jeg vil du skal vite at du br holde ynene dine for deg selv. Du vet godt at din far ikke vil godkjenne forholdet, og du gjr best i ikke lengte etter hennes kjrlighet. Hun er bare barnet, og nr du selv overtar grden etter din far, gjr du godt i finne en smmelig hustru. Raseriet ilte i Andreas, og selv om presten hadde rett i at far aldri ville godkjenne deres kjrlighet, kunne han ikke tenke seg en mer smmelig hustru dele livet med. Jeg vil du skal bre mine barn! ropte han sint, etter presten hadde gtt, og han var alene ved alteret. Hvem vil du skal bre dine barn?, hrte han en myk stemme sprre bak seg. S yndig og vakker. S ren og uskyldig. Det blonde hret blget seg ned over skuldrene hennes, og de bl ynene strirret dypt inn i hans brune. Ingen, sa han raskt, og gikk for samle salmebkene etter dagens gudstjeneste. Ż, hrte han Sigrid si skuffet, mens hun gikk langsomt mot dren. Vent! sa Andreas. Han s p henne noen sekunder, fr han ga henne en av bkene fra stabelen. Jeg synes du br lese denne inne p vrelset ditt, sa han, og smilte. Fjeset hennes endret mine, og hun sa strengt til ham at, hvis presten ikke synes jeg leser nok salmer p dagtid, og atptil ber deg om f meg til lese enda flere, kan du hilse ham og si at... Andreas avbrt henne. Kjre Sigrid. Ingen er s flink som du til lese. Din far ville aldri be meg fortelle deg lese flere. Tvert imot ville han nok heller at jeg skulle brukt mer tid i bkene. Men denne boken, Sigrid. Denne boken vil du lese! Og jeg ber deg om lese den, i kveld. For min skyld. Hun tok boken i hendene, gav ham et undrende blikk, og gikk ut av kirken. Andreas la fra seg bkene, og tok fatt p veien hjem selv. Undrende p hva Sigrid ville si.

Sigrid bladde raskt gjennom salmeboken, og ble ganske sint da hun ikke fant noe annet enn de gamle salmene. En gang til vendte hun boken, litt saktere denne gangen, og stanset da hun kom til salme nummer 871, la oss vandre i lyset. Let under benkene i vpenhuset, stod det skrevet i blekk under det frste verset av salmen. Var det dette han mente? Sigrid lp ut i vpenhuset, og lette under alle benkene. Under en av dem var der festet en lapp.

Lik som eplene ikke kan vokse uten trrne, kan ikke elven renne uten utlp. Lik som fuglene ikke kan fly uten vinger, kan ikke skyggene skygge uten lys. Lik som blomstene ikke kan leve uten nring og kjrlighet, kan ikke jeg livnre meg uten kjrligheten til deg, og fra deg. Sigrid, jeg vil du skal bre mine barn, og jeg vil rope det ut. Aldri har jeg vrt s sikker p noe i mitt liv, og selv om de ser p oss som barn, vet jeg at du er den jeg vil leve og d med. Sigrid, jeg elsker deg. Din Andreas.

Andreas. Kom inn hit. Far hrtes streng ut, og hadde nok sittet i stuen og ventet p at han skulle komme hjem. Ja, far!, svarte Andreas, og mens han lurte p hva galt han hadde gjort, gikk han inn. Tor Lnke var far til Andreas, og eide den strste grden og mesteparten av skogene i bygda. Presten kom i dag. Han ville advare meg. Er dette sant, Andreas?. Andreas kjente et stikk i magen, og visste godt hva presten hadde fortalt. Jeg vet ikke hva du mener, far, svarte han, og tvinnet tomlene. Du vet godt hva jeg snakker om!, svarte Tor sint, og gikk mot snnen sin. Jeg kan ikke for at jeg elsker henne! Og selv du, med all din makt, kan ikke ta fra meg den kjrligheten!, grt Andreas. Aldri fr hadde han trosset sin far. Det du fler er ikke kjrlighet, men en barnslig forelskelse. En dag skal du ta over grden etter meg, og bde du og din bror har finne dere skikkelige koner av ekte familie. Du har legge fra deg denne elskoven, og se fremover. Heretter skal du fokusere p studiene, og jeg forbyr deg mte denne jentungen. Andreas forkte protestere, men Tor avbrt ham; det var det hele, fr han forlot rommet.

Dagen derp gikk Andreas til kirken for arbeide. Han visste han ikke ville f se sin Sigrid denne dagen, men han orket ikke tanken p vre hjemme og arbeide p grden. Han gikk inn i vpenhuset, og ville se om Sigrid hadde funnet lappen, fr han gikk inn. Under benken var lappen fortsatt festet. Trodde hun han hadde holdt henne for narr? Hadde hun ikke funnet sitatet i salmeboken? Han brettet opp lappen, men ble forblffet da det ikke var hans egen hndskrift han s, men en pen krlleskrift i bltt blekk. For meg er du som luft, jeg kan ikke puste uten. For meg er du som vann, jeg fr ikke slukket trsten uten. For meg er du som svn, jeg blir sliten uten. For meg er du som kjrlighet, kan ikke leve uten. Andreas, jeg vil bre dine barn. Jeg vil leve, og jeg vil d, trofast ved din side. Din Sigrid.

Mnedene og rene gikk, og Andreas og Sigrid kunne bare mtes i skjul. De sendte hemmelige beskjeder til hverandre, hvor de fortalte om deres nsker og begjr som de s alt for sjelden fikk oppfylt. Med begge fedrene p vakt, mtte de vre mer varsome, og avstanden ble strre jo lengre tiden gikk. I takt med avstanden kte kjrligheten for hverandre, og lengselen etter hverandre ble uutholdelig. Et r ble Tor Lnke svrt syk, og da man visste at han snart ville ligge for dden, ble han enda mer iherdig p holde de elskende fra hverandre.

Er dette blitt en hobby for deg, far?, ropte Andreas. Det holde oss fra hverandre, er det et prosjekt? Se p bror, Jrgen. Han er ogs blitt forelsket! I ei tjenestejente!, far hadde nettopp fortalt at han hadde inngtt en avtale med en av de andre storbondene i bygda om inng gifteml med hans datter. Du vet jeg kan gjre deg arvels om du ikke adlyder meg, svarte Tor med fatning. Og du tror jeg bryr meg?, svarte Andreas. Tror du jeg vil gi opp det jeg setter hyest i livet for noen trr? Aldri i livet. Min kjrlighet til Sigrid er hyere enn nsket om penger. Tor s forskrekket p ham, reiste seg, og skyndet seg ut i vinterlufta. Og hva gjr du hvis Jrgen ogs gifter seg med sin kjrlighet? Da har du ingen til ta over grden!, ropte Andreas etter ham, og bestemte seg for at nok er nok. I morgen henter jeg henne, og sammen reiser vi langt bort, s ingen kan finne oss

Tor visste nok hva Andreas hadde i tanke, og gikk med raske skritt ned sen foran grden. Ikke fanden om han skal f trosse meg, tenkte han for seg selv, og siktet p kirkegrden nede ved sendammen. Inne i kirken tente Sigrid lys, og oppe p galleriet hrte han de lyse tonene fra de minste pipene i orgelet. Sigrid skvatt da hun s ham, og spurte uten en mine, hva vil du meg?. Jeg vil du skal bli med meg ut. Jeg vil snakke med deg, svarte han, og viste vei mot dren. Hva vil du fortelle meg som ikke kan bli sagt her? spurte hun, uten vise tegn til g ut. Det vi skal prate om kan lett fre til en krangel jeg ikke vil holde i Guds hus. Bli med ut n. Sigrid s sint p ham, men ble motvillig med ut. Uten si noe, gikk de side om side, men etter en stund brd Tor stillheten. Det er en vakker natt. Mnen lyser opp fjellet s vakkert, og trrne kaster skygger over snen. Ser du ogs at vannet glitrer?. Sigrid stanset, og s sint p ham. Jeg hper ikke du er kommet hit for fortelle meg om naturen? Den kan jeg se selv, takk. Tor gikk mot henne. Nei, jeg er ikke kommet for fortelle deg om mnen. Jeg er kommet for be deg holde deg langt unna min Andreas. Hvis ikke vil du angre. Sigrid lo. Tror du at du kan gjre noe for holde oss adskilt? Han elsker meg, og jeg elsker ham, og vi vil gjre hva enn det m til for at vi skal kunne vre sammen. Tor sukket. Jeg var redd du skulle si det, og fr Sigrid rakk reagere, la han armen om strupen hennes, og presset henne bakover. Hun forskte hyle, men hadde ikke luft nok til rekke til. Sigrid sparket og slo, og kunne knapt puste da hun kjente en kulde spre seg i bena. De stod tvers overfor hverandre med isende kaldt vann til livet, og Tor presset henne ned under vannet. Andreas! Hvor er du? tenkte Sigrid, og kjempet til siste sekund. Ingen trosser meg, tenkte Tor, og forlot den livlse kroppen i vannet.

Tiden gikk, og Sigrid ble gravlagt utenfor kirkegrden p stedet. Kan du ikke f gravlagt henne p innsiden, du som er prest? hadde Andreas bnnfalt Pastor Backer, men ingenting hadde nyttet. Det ble sagt at Sigrid hadde druknet seg selv i elven, og selvmordere ble ikke under noen omstendigheter gravlagt i viet jord. Andreas var fortvilet. Ikke bare hadde han mistet den han elsket mest av alle i hele verden, han hadde ogs mistet henne p verst tenkelig mte, og n var hun gravlagt side om side med forbrytere og kriminelle. Livet hadde ikke lengre noen mening, og han visste at det bare var en mte han kunne tilbringe sine dagers ende med sin kjre.

Jeg vil vre hos Sigrid, hadde han sagt, far. Skjnner du n hva du har gjort?, Jrgen satt inne hos Tor, begge med rde yne. Da Sigrid druknet seg i sjen, inns han at de ikke en gang ville mtes i himmelen. Hvordan kunne du forby deres kjrlighet, nr ikke en gang Gud var nok til fre dem sammen igjen? Skjnner du at du fikk ham til ta sitt eget liv?. For frste gang flte Tor kjrlighet overfor sine barn, og p sitt eget ddsleie angret han s srt p alt han hadde gjort i snnenes liv. Jrgen s at Tor tenkte, men forstod at han ikke ville si noe. Skal jeg vre ndt til trosse min avdde far, uten min bror, nr jeg n vil gifte meg med min kjre?. Tor trakk pusten dypt, og sa;
Nei, Jrgen. Det skal du ikke. Dere har min velsignelse.




Karakter: 6
Kommentar:
+ Godt skrevet og veldig bra arbeid. Skulle tro det var skrevet av Bjrnson!
(!! omg. Merk denne setningen, jeg gikk nesten i taket)
- Du kunne lagt mer vekt p Norge og alt det nasjonale.

Av dette kan man lre at; hvis man vil ha en god karakter i norsk, gjelder det f en oppgave man ikke liker - og levere en oppgave man ikke er srlig fornyd med.

EDIT: Og tusen takk til min sster, Ingrid, for god hjelp med valg av navn p hovedpersonene i teksten!

Det hadde jeg aldri forventet

Publisert:
22.04.2010
00:00
Hola! Lenge siden sist n, men jeg drukner i skolearbeid. Rotet gjennom gamle mapper i dag, og fant en norskstil fra 8. klasse. Jeg synes dette var ustyrtelig morsomt, srlig siden jeg hadde glemt hele teksten - og for de som kjenner meg, vil dette kanskje ogs underholde dem. Sprket er litt s som s - men hva tar du meg for? Jeg var 14 r. Skummelt tenke p at dette er fire r siden, og at jeg i flge teksten bare har to r igjen. Unnskyld til dere som synes dette blir litt for internt.

?Jeg kan ikke fatte det! Jeg har faktisk klart det!? Tankene raste gjennom hodet mitt, som en rd Mercedes p en tysk motorvei. Jeg var i et enormt lykkerus. Aldri hadde jeg flt en slik glede over f til noe. Dette hadde jeg ikke forventet.

Pappa kom lpende etter meg, ?du klarte det! Hva var det jeg sa?? Jeg s p ham og smilte. Jeg kunne se at han var stolt. Jeg var stolt jeg og, stolt av det jeg hadde ftt til. P det tidspunktet fltes det som om jeg kunne klare hva som helst i hele verden! Tenk det, etter alle disse rene hadde jeg endelig greid overvinne frykten min.

Det hele startet i femte klasse. Det var 16. mai og jeg hadde vrt p besk hos min venninne, Stine, da det hele kom mot meg som en mrk skygge fra intet. Jeg kan huske at jeg falt over p siden, og ble liggende der helt til en dame kom og hjalp meg hjem. Jeg kom fra ulykken uten varige mn, men en skadet albue gjorde at jeg ikke kunne spille den 17. mai. ?Aldri mer?, sa jeg til meg selv, da jeg marsjerte av sted i barnetoget, i full uniform, men uten noe instrument.

Jeg holdt meg unna, de neste rene, fant p unnskyldninger, sa at jeg ikke kunne, men en dag i ttende klasse hadde jeg ikke noe valg. Vi fikk beskjed om at vi skulle p klassetur til Klbu. Den beskjeden var som om en tung stein falt i magen min. Jeg visste at denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Fem ganger, p vei til skolen, og minst fem ganger til p vei til Lerkendal. Til slutt ble jeg sendt hjem, nok en gang. Hvorfor kan ikke jeg vre som de andre barna?

Lrerne burde ha lrt av hendelsen med Klbu, synes jeg, det er jo ikke min feil. Men nok en gang planla de en ekskursjon, denne gangen til Rotvollfjra. Jeg holdt meg bakerst, sammen med noen klassekamerater. Men likevel skulle det skje igjen. Enda jeg tok det rolig og pent. Jeg kan ikke huske om det var jeg som braste mot treet, eller om det var treet som braste mot meg, men noe skjedde i den svingen nederst i bakken. En barnehage var ogs p tur, en skulle tro at barnehagetantene ville hjelpe, jobben deres er jo ta seg av barn, men nei, de lo. Barnehagetantene lo av meg, og jeg var nok en gang p egen hnd. Jeg ville bare hjem, ville ikke vre ute i naturen mer. Men enda noen timer skulle det g fr jeg var hjemme hos mor, med blflekker p steder jeg ikke visste at jeg hadde.

Men den 16. April 2012, min 20-rsdag skulle min verden snus opp ned. Jeg bestemte meg for at den dagen var dagen da alt skulle endres. Jeg kom hjem til mamma og pappa og sa ?pappa, i dag skal det skje. Jeg skal klare det!? Han stilte med hjelm og vi gikk til den nrliggende parken. Jeg festet hjelmen med skjelvende hender og satt meg p sykkelen. Som om jeg var et lite barn, holdt pappa i bagasjebrettet og lp bak meg. Han benyttet seg av den klassiske ?ikke slipp meg!? metoden, uten tenke p at jeg faktisk ikke var seks r, men tjue. Men etter alle disse rene, klarte jeg holde meg oppe. Jeg presset inn bremsen etter om lag hundre meter, og kunne hre pappa komme lpende mot meg. ?Jeg kan sykle, ropte jeg lykkelig ut!? Det hadde jeg aldri forventet.


Fornuftig?

Publisert:
13.04.2010
23:25
Det var en gang ei jente som holdt p bli gal. Jenta het Rebecca.
Rebecca gikk, som s mange andre, p videregende skole,
og hadde (som s mange andre...) alt for mye gjre.

Rebecca hadde ikke lenger tid til noe annet enn det hun mtte gjre.
Ikke tid til skrive, ikke tid til sove, ikke tid til gjre ingenting.
Ikke tid til danse, ikke tid til spille det hun ville, ikke tid til synge.
Ikke tid til vre syk, ikke tid til lese, knapt nok tid til leve.

En uke fr attenrsdagen fikk Rebecca brennkopper. I utgangspunktet
en harmls sykdom - som skulle vise seg vre en venneskremmer.
N var Rebecca alene. Alle lp - ingen turte vre med henne.
Rebecca var alene med Chopin, Brahms, Sannsynlighet, Jan Johansen,
Trollmor, Gamle Gunnleik, Dmitri Kabalevsky, Bo Kasper, Eva Andersen,
Arne Sande, Befolkningspyramide, Martin Luther, Mr. Kvintsirkel og fru
Melodisk Moll, og alle andre hun har glemt og fortrengt.

Rebecca er lei, sur, trtt og drit hakke lei av pugge til historieprve.
Derfor tyr hun som alle andre til klagekanalen - blogg.no
Om mulig den nettserveren med flest klager, nest etter fuckmylife.

S unnskyld. Unnskyld til dere f som liker at jeg skriver, og som
savner lese. Unnskyld til dere som vil at jeg skal oppdatere, men
frst og fremst; unnskyld, Rebecca. Unnskyld for at du m vre
fornuftig og gjre det du skal, og ikke det du vil. Men snn er det.
- akkurat n.

som om ikke brannkopper var nok
- s skulle den ene sette seg MIDT p nesa.

Alt om min bror

Publisert:
17.03.2010
09:24
Hva gjr en gutt s spesiell at ei jente vil skrive ei hel bok til han - enda hun ikke har tid eller ferdigheter nok til gjre det? - spr dere kanskje dere selv nr dere leser mine utkast til de frste kapitlene i "Brge og Bjarne".Jo! Det skal jeg fortelle dere. Hadde dere bodd med en gutt, s fin som broren min, er jeg sikker p at dere alle hadde gjort det samme.

Haakon Didriksen ble fdt den 28. desember i det herrens r 1999. I utgangspunktet skulle han bli rets nyttrsbarn, med termin 1. januar, men jeg synes han er heldig som rakk oppleve 90-tallet (dog, han husker kanskje ikke s mye av det). Den frste tiden med lillebror husker jeg ikke s mye av, annet enn at jeg var veldig stolt, og at han var akkurat like liten som dukkene jeg og min sster, Ingrid Andrea, fikk i presang da vi feiret jul hos bestemor og bestefar i Ulsteinvik. (Apropos de dukkene, husker jeg en gang mamma holdt p f hjerteinfarkt og hjernebldning p samme tid. Ingrid var p denne tiden litt over fire r, og dro den stakkars spedbarnsdukka rundt i huset etter foten. Som tidligere nevnt var Haakon nyaktig samme strrelse, og mamma fikk selvflgelig for seg at Ingrid var i full gang med lemleste sin bror).

Haakon vokste med tiden til, og i motsetning til sine forgjengere raste han rundt p gulvet i ung alder, og tasset rundt med rumpa somballasti en alder av 9 mneder. Jeg tror aldri han selv helt forstod hvor liten han var, for med en gang han skjnte at det kom lyd ut av munnen, skulle han begynne prate. Dette har resultert i en ganske omfattende liste med "gullkorn fra barnemunn", og jeg kan nevne noen eksempel;
# "Haakon, si sn" - "sn" - "Haakon, si mann" - "mann" - "Haakon, si snmann" - "ohall" - "nei, Haakon, sn-maaannn - "oooohaaaaalllll."
# "Hva heter mamma sin mamma?" - "Betlemoj" - "Hva heter pappa sin mamma?" - "Bibba bobba" - "Hva heter byggmester bob?" - "Bibba bobba"
# "Hva heter sstrene dine?" - "Aja baja og dlladll" (som skal bety Rebecca og Ingrid)

Det ble med andre ord ganske komplisert kommunisere med denne gutten, men vi i familien Didriksen ble etter hvert eksperter i haakonsk, og mine venner stod som sprsmlstegn da han kom inn p kjkkenet for f "pleple te plaska" eller "momo".

De fleste barn gr gjennom en del faser her i livet, og min bror er intet unntak. Han har p to plan gtt gjennom fire faser; film og mat. Innen film har det vrt bambi, per pusling, de utrolige og biler. Innen mat var det dessertglass, litago bananyoghurt, tomatsuppe og polarbrd med nugatti. Del det p de ti rene han har levd, s blir det ganske ensidig opp gjennom rene. - Ingen barn er s vanedyr, tenker du kanskje n. Men jo, Haakon er et vanedyr. Det er ikke lenge siden han begynte spise med oss p julaften, fremfor "polar me' sjoko", og da har han gtt s langt at han spiser en mrplse og den ene halve poteten pappa tvinger p fatet hans.

Jeg ser ikke s mye av meg selv i Haakon, kanskje bortsett fra at han er litt teit. Jeg synes huske at jeg var ganske teit, hvis jeg ser tilbake p rene fra barneskolen. Jeg kunne lese fra jeg var fire, mens han har vel s og si nettopp lrt det. Men han har noen ting han er god i, og det er han veldig god i.

Han er sinnsykt god til tegne dinosaurer, og han har i mange r ftt i oppdrag tegne dinosaurer p bursdagskort til mine venner. Han er ogs veldig god til spille trommer, og kanskje den eneste tiringen jeg kjenner som kan lese noter. Han er (har blitt) flink til lese, og sitter hver dag med en eller annen bok (det er nettopp derfor jeg m f rva i gir og skrevet ferdig min bok, fr han vokser fra den). Han er flink til vre snill. Ja, han er nok den snilleste gutten jeg kjenner. Det er aldri noe brk, ingen ubehersket lping, ingen skriking og skrling.

Nr jeg tenker meg om, s er han kanskje ikke s ekstraordinr som jeg vil ha det til. Nr jeg tenker meg godt om, s er han nok bare en helt vanlig gutt, som absolutt ikke er forelska, synes rosa er en teit farge, og som vet akkurat hvordan han vil at hret skal ligge. Men han er spesiell. Han er spesiell for meg, nettopp fordi han er min lillebror. Min lille lillebror, som alltid vil hjelpe til nr jeg baker, selv om han som regel bare er i veien. Min lillebror, som spr om jeg vil bli med se film, selv om han vet at han fr bestemme hvilken film hvis han ser den alene. Min lillebror som er s fin og god. Og nettopp derfor er han s spesiell at jeg har tenkt til skrive en hel bok, bare til han.
- N gjenstr det bare skrive den ferdig.





Da jeg var ung...

Publisert:
22.02.2010
15:13
Takk for all inspirasjon, folkens. Jeg har definitivt gode ideer til en tekst n, men for oppdatere med noe, har jeg valgt skrive ferdig (til en viss grad, ihvertfall) en av de tekstene jeg allerede hadde begynt p.

Hver dag raser en hel rekke spekulasjoner gjennom hodene p verdens befolkning, og alle stiller vi oss selv en del (tilsynelatende) undvendige sprsml (jeg kanskje flere enn andre). Hvorfor er vann vtt? Hvordan er det mulig overleve en hel episode av paradise hotel? Hva er forskjellen p indigo og fiolett? Nr ble det greit for sm barn og banne? Og selvflgelig det nyankomne sprsmlet, jeg litt for ofte stiller meg selv: er verden fylt av "sm" voksne eller "store" barn?

En av de sjeldne gangene jeg faktisk befinner meg i byen (enten med min mor, jeg til en forandring har penger, eller ei venninne greier overtale meg) kan dette sprsmlet, som lyn fra klar himmel, sl ned i meg nr som helst. Jeg vandrer rundt i butikken, ber til de hyere makter om at de skal spille noe hrbar musikk og prver finne frem et eller annet plagg (gjerne en kjole) med blomster p. Sjenert og stille aner jeg fred og ingen fare, og s: BOM! Jeg strekker halsen i en lite behagelig posisjon, beveger meg unormalt sakte, og gjr mitt beste for virke interessert i den knallrosa hettegenseren bak denne mystiske jenta. Hun smiler forsiktig til meg, og det slr meg at jeg kanskje har sttt litt for lenge og fundert p om dette er en kortvokst nittenring eller en oversminka niring.

Det er ikke lett skille mellom disse typen mennesker, til tross for at det er en aldersforskjell p ti r mellom dem (og jeg ville ikke likt vre i noen av de par skoene vi har fremfor oss), men som regel lar det seg avgjre. En rosa plysjbukse, en hettegenser merket med "UCLA" og et blondt krkereir man kan lukte "H&Ms proffs" av p ti meters avstand tilsier alltid at dette er snakk om et veslevoksent barn. Mens et pent sminket fjes, anstendige klr og et normalt luktende hr hinter mer om ei jente som nrmer seg tyverene. Men det blir stadig vekk vanskeligere skille de "sm" fra de "store". Barna blir flinkere til sminke seg, de skaffer seg skikkelige produkter og tilogmed mdrene er behjelpelige nr det gjelder kosmetikk og utseende blant barna i dagenssamfunn. Jenta i butikken var et slikt tilfelle, og det var nok derfor rolige bevegelser og diskret betraktelse utviklet seg til en Rebecca grodd fast i bakken med yne s store somtinntallerkener.

Med mine 174 cm rager jeg over de fleste jeg mter, selv om jeg langt i fra er hyest i vennegjengen. Uansett hvor jeg gr, treffer jeg jenter som er kortere enn meg, og jeg vet ikke om det er mine pumps, ren innbilning eller det faktum at de faktiskerkorte, som gjr dem s sm. Selv om jeg trives best som den jeg er, og jeg helt rlig ikke ville vrt noen av den typen jenter jeg tar for meg i denne teksten, ville jeg nok foretrukket "jente type to". Slik jeg ser det m det vre mye bedre sitte i en liten kropp (til tross for at man blir forvekslet med en avganselev fra barneskolen) og tenke tilbake p dagene som barn, der man lekte frisr og flyvertinne, fremfor vre et barn som knapt kan holde ynene oppe under vekten av all mascaraen som preger yevippene, og som bruker all sin tid i sminkedisken p cubus, desperat etter tre nyanser for mrk "dream matte mousse" p 30% salg.

Jeg er ikke helt sikker p hva jeg vil frem til med denne teksten. Som regel pleier jeg ha et hydepunkt, en dramatisk endring eller i det minste et poeng, men akkurat n er jeg helt blank. Kanskje vil jeg n ut til denne delen av befolkningen? Ikke de kortvokste, normale jentene, de er flotte akkurat slik de er, men de sm jentene som har det alt for travelt med vokse opp. Jentene som nettopp har begynt pungdomsskolen, og tror de er kulest i verden.

Kanskje vil jeg at nettopp disse barna skal lese denne teksten. Lese, og f en penbaring. Dog, dette siste nsket er nok ganske uoppnelig. For veie opp for alle disse ordene, m jeg nok laste opp alt som finnes av bilder p webben, for en tekst skal definitivt ha flere bilder enn setninger.

Forrestenhar jeg alltid synes at min lillesster, Ingrid, har vrt ei oppegende jente. I perioder kan jeg merke at sprket hennes blir i litt for stor grad pvirket av menneskene (les: fjortisene) hun omgs, og valget av musikk (les: lyd laget for gi hjernedde gnagsr i rene) er kanskje ikke alltid helt p topp, men i bunn og grunn synes jeg hun har klart seg ganske bra. Men, ikke en gang hun kom seg gjennom julekalenderen min, fordi det ble formyetekst (dette er snakk om et avsnitt per dag). Ingrid kommer ikke en gang til blifornrmet av denne delen av teksten, rett og slett fordi hun aldri kommer til komme s langt.

S det jeg vil frem til, jenter.Leslange tekster, det gir hjernebarken deres en god stimulering.Nytbarndommen, den er over fr dere vet ordet av det.Ikkedrukne de pene fjesene deres i feil sminke,og for all del, lr dere hatesnne teite mennesker som meg
- som tror at alt var s mye bedre "da jeg var ung".


(for ikke ta sjansen p trkke p noens tr, plukket jeg litt fra mine egne album.
Jeg har aldri vrt fjortis, dah, seriously!)



Olivers reise til bakvendtland

Publisert:
19.01.2010
20:27
Regnet trommet hardt mot vindusruta, og Oliver la enda en kubbe p peisen. Mens han satt p kne og rev avispapir hrte han vignetten til Skavland, og skyndte seg tilbake til sofaen for ikke g glipp av noe. Etter ha satt seg godt til rette i hjrnet, hoppet hunden deres, Trulte, en grsvart labrador de hadde hatt de siste ti rene, opp ved siden av ham. Oliver var for oppslukt til merke noe, men etter at Fredrik hadde nsket ham en god kveld, oppdaget han den varme hrdotten som holdt p dse av halvveis opp fanget hans. Nei, sa han strengt, og dyttet henne ned p gulvet igjen. Bli der.

Mot slutten av fredagens gullrekke ble rommet fylt av nokias kjente bip-bip, og stuebordet ristet s lysekrona holdt p falle i gulvet. Jeg blir sen, husk kast ut katten for natta, og mat fisken. Melding fra Turid. Oliver reiste seg og gikk bort til akvariet. Eller, et akvarium var nok litt ta i, det var knapt nok en bolle, og ikke s veldig mye strre enn de nye vannglassene de hadde kjpt, tenkte han og s p fisken som ikke hadde skjnt dette med svmme rundt og rundt, men heller svmte opp og ned. Skal du ha litt mat, da? sa han, og slapp nedi noen flate fiskematflak, mens han tenkte at det mtte vre veldig deprimerende spise det der. One down, one to go, sa han til seg selv, og gikk mot peisen.

Etter en liten slosskamp bak vedkurven, fikk han til slutt fisket frem katten. Gregor, den rekordgamle, pjuskete skogkatten, klorte seg fast i genseren hans, og visste nok hva han hadde i vente. Kom an, gutt! Det er deilig vr ute i kveld, ly han, og lirket opp dren s han fikk kastet ut katten uten bli vt selv. Mon tro om detektimen gr i kveld, tenkte han, og snek seg tilbake til den gode varme sofakroken. Andre episode av sporlst forsvunnet hadde nettopp begynt, og p skjermen hadde Jack og Sam en lang samtale om hva motivet for mordet kunne vre. Oliver tok en liten powernap, og tenkte at Trulte straks skulle f kveldsturen sin.

Regnet pisket mot ansiktet, og Oliver ble vt over hele ryggen, selv om han hadde tatt p seg regnjakke. Trulte hoppet fornyd til hyre for ham, og fanget regndrper i de mange slepyttene i Storgata. Oliver hadde ingen planer om ta seg tid til snuse p alt han s, s han trakk hardt i bndet, og Trulte lusket etter. Halvveis ute i lypa begynte Trulte lpe, bndet strakk seg flere meter, og Oliver rykket henne til seg. P plass ropte han strengt ut i hstregnet, og Trulte stoppet. Han tok henne igjen, og da de gikk videre holdt han bndet p knappe en meter, s hun mtte g pent inntil ham. G fint, sa han hver gang hun prvde g unna, men det han ikke s var at veien snart tok slutt. Oliver var s opptatt med dressere hunden, at han ikke la merke til kumlokket foran seg. Eller rettere sagt, kumhullet, og da han nok en gang rykket i bndet var det for sent. Oliver mistet taket i Trulte, og s henne bli mindre og mindre. Han falt ned i et tynt rr, og vannet fosset rundt ham. Over seg kunne han ikke lengre se Trulte, bare en lys prikk som ble mindre og mindre, jo lengre han falt. Kommer jeg til d n? tenkte han for seg selv, og synes at denne kloakken l lengre ned enn han trodde. Det blir jo som treffe asfalt fra denne hyden, sa han til seg selv, mens han knep ynene sammen.

PLASK. Oliver gned seg i ynene. Jeg lever, sa han lettet, og klatret opp p en kant. Over seg s han en stige, og hullet som frte ut var mye nrmere enn han hadde trodd. Jeg m ha innbilt meg hyden i sjokket, mumlet han, og begynte klatre opp den sleipe stigen. Vel oppe p land igjen hadde det sluttet regne, og sola skinte. Oliver ropte etter Trulte, og kldde seg forundret i hodet. Var det ikke nettopp sent p kvelden?. Han s seg rundt, og speidet opp Storgata. Og var ikke jeg i enden av denne gaten?, han skjnte ingenting, men ropte en gang til.

Utenfor en av butikkene satt en mann. Kanskje han har sett Trulte?, tenkte Oliver for seg selv, og gikk bort for sprre. Unnskyld, men du har ikke sett en grlig labrador lpe forbi her?. Mannen svarte ikke. Han skjnte nok ikke hva Oliver mente, s han gikk litt nrmere og spurte en gang til. Jeg falt ned i kloakken, og n kan jeg ikke finne hunden min. Har du sett den?. Mannen reiste seg, og grep etter Oliver. Han skvatt bakover, og mannen fikk ikke tak i ham, men Oliver kjente en brennende smerte ved det ene yet, og hnden hans ble dekket med blod, da han tok seg til ansiktet. Hva faen? ropte Oliver, men tenkte at det var best g.

Til hyre for seg s han Borggrden, en stor park som l midt i sentrum. Selvflgelig, sa Oliver og flte seg dum som ikke hadde tenkt p det fr. De gikk alltid tur i denne parken, og Trulte likte seg srlig godt der p grunn av alle de andre hundene hun kunne leke med. Jeg mener da huske at denne parken ligger i den andre enden av gata, sa Oliver til seg selv da han gikk gjennom den store jernporten, og tenkte at han holdt p bli gal. Trulte, ropte han en gang til, men ingen hund se denne gangen heller.

Inne i parken lp en liten gutt i sikksakk p den store plenen, og bak ham kom en schfer hakk i hl. Gutten s ut til more seg, og Oliver tenkte, Endelig begynner ting se normale ut, mens han speidet etter Trulte. En dame kom lpende i full fart mot ham, men fr han rakk sprre om hun hadde sett en hund uten eier, raste hun forbi. Oliver snudde seg for se hva hun skulle, men i samme yeblikk lp hun tilbake samme vei som hun hadde kommet. Herregud, med dagens slankehysteri kan man ikke en gang f stoppet disse tynne damene fra intervalltreninga si for stille et sprsml, sukket Oliver, og gikk videre inn i parken for finne hunden sin.

Ved Smskogen stod det en mann med ryggen til, og Oliver skulle til sprre ham ogs, hadde det ikke vrt for at han stod og tisset mellom trrne. Det er nok best la ham vre i fred, sa Oliver, og ropte en gang til p Trulte. Ikke noe svar denne gangen heller. Han tok fatt p bena, men skvatt til da en hvit tennisball nesten traff ham midt i skallen. Det m da vre mulig se seg for, ropte han, og i det fjerne kunne han se noen komme lpende. Slapp av, du traff meg ikke, sa han beroligende. Det var den samme damen som holdt p lpe ham ned noen minutter tidligere. Oliver smilte til henne, men damen bare plukket opp ballen og lp tilbake, igjen.

Det var ikke mte p morgengretne folk i dag, sa Oliver oppgitt til seg selv. Han forsikret seg om at ingen hadde tenkt kaste noe p ham denne gangen, og hadde han ikke blitt lamsltt av noe han fikk ye p, hadde han nok gtt videre. Bare et steinkast fra ham, mellom to sm busker satt ei jente. Ikke noe usedvanlig ved henne, i utgangspunktet, bare ei vanlig jente med blont hr og mye sminke. Fyllikene som pisser er da en ting, sa Oliver og himlet med ynene, men dette her gr over stokk og stein, sa han og lurte p om han skulle le eller grte. Jenta som s ut til vre i tenrene, satt med buksa p knrne og gjorde sitt forndende, midt i parken, midt p lyse dagen. Oliver var ganske sjokkert, men tenkte at det var nok best g videre.

Etter en dry halvtime bestemte han seg for at Trulte ikke var finne i parken. Hadde hun vrt der, ville hun ha funnet ham, og siden ingen av dem hadde funnet hverandre, var det nok best lete andre steder. P vei mot den andre porten mtte han p ei lita jente. Jenta ville penbart ikke la ham passere, og mens hun prvde f oppmerksomheten hans kjente han noe bak seg. Noe som s ut som en klone av den lille jenta stod rett bak ham, med ansiktet i baken hans, og Oliver visste ikke annet enn lpe. Ved porten mtte han p en jevnaldrende mann, og en hund. I forbifarten s det ut som om hunden leide mannen i bnd, men Oliver skjnte at det ble for dumt, og skyndte seg ut gjennom porten.

I gaten p den andre siden var det stille. Trulte, ropte Oliver nok en gang. Han trasket langs fortauet, og tittet inn mellom husene. Det var overraskende mange hus av glass i denne gaten. Herregud, s moderne alt er blitt, sa han til seg selv, og synes at det bo i et drivhus kanskje ikke var helt optimalt. En mann s p ham. Han gjorde ingenting, bare stod og s p ham. Oliver gikk litt nrmere, og betraktet mannen p den andre siden av glassveggen. Da han kun stod et par skritt unna huset oppdaget han noe nytt. Huset han hadde trodd var et glasshus, var egentlig et gigantisk svmmebasseng. Han regnet ihvertfall med at det var et svmmebasseng, da han s at huset var fylt med vann. Mannen inne i huset, derimot, var ikke i bassenget. Han stod inne i noe som lignet p et syltetyglass, sett bort i fra at syltetyglasset var like stort som en gjennomsnittlig kjellerbod. Oliver banket p glasset, og ropte hallo!. Mannen skvatt unna, og begynte g i sirkel inne i glasset. Etter ha gtt et par runder stoppet han igjen, og gikk bort til veggen der Oliver stod. Oliver forskte vinke denne gangen. Mannen p den andre siden ga fortsatt ikke noe tegn til at han skjnte hva som foregikk, og brtt ble oppmerksomheten hans fanget av noe annet. Fra et eller annet sted der inne regnet det n sm pappbiter. Mannen lp bort, og lftet opp et som han puttet i munnen. Flatbrd?, sa Oliver forvirret, men gikk videre da han skjnte at dette var ganske nyttelst.

Det begynte bli mrkt, og i tillegg til lete etter Trulte, hadde Oliver begynt se etter veien hjem. Jeg m ha blitt riv ruskende gal, tenkte Oliver for seg selv, og synes det var foruroligende at han hverken kunne finne hunden eller huset sitt. Kanskje jeg kan ringe p hos noen og sprre, sa han idet han gikk forbi en stor hage. Inne i hagen stod to hus, og Oliver bestemte seg for ringe p det til hyre. Hei, jeg har p en mte gtt meg bort, begynte Oliver, men oppdaget at det stod en hund i dra. Neimen hei, du, sa han og strakte ut en hnd, men hunden snudde og gikk inn i huset. Etter et par minutter kom den tilbake med et glass vann. Den satte fra seg vannglasset p trappa, fr dra gikk igjen med et smell. Ikke det, alts? sa Oliver til den rdmalte dra, og strakk halsen for se inn gjennom vinduet. I stua satt hunden i hjrnet av en sofa, og det var fyrt i peisen. En tenringsgutt kom slentrende over gulvet, og satte seg ned ved siden av hunden sin. Hunden s stygt p ham, og la seg ned, s gutten ble dyttet ned p gulvet. For en oppfrsel, sa Oliver mens han gikk ned fra trappesatsen. Noe snt hadde jeg aldri tillatt.

Etter hvert som det ble mrkere, ble ogs lufta fuktigere, og det tok ikke lang tid fr det begynte regne. Faen, ropte Oliver, og sparket i gresset, hva gjr jeg n?. Han s seg fortvilet om, men s ingen annen utvei enn pakke seg inn i et lite skur i enden av hagen. Skuret s ut som en eksakt kopi av husene, bortsett fra dren, og det var ikke srlig strre enn at han kunne sitte der inne. Jeg fr bli her til det slutter regne, tenkte han, og stttet hodet mot den ene veggen.

Det hadde ikke sluttet regne, og Oliver visste ikke hvor lang tid det var gtt, men han skvatt til av et skarpt lys, og skjnte at han hadde dset av. Utelykten til det andre huset var blitt tent, og p toppen av trappen ble en dr pnet. Han kunne hre et hjerteskjrende skrik, og en gammel mann prvde holde balansen mens han ble dyttet ned trappen. Bak ham gikk dren igjen med et smell, og den gamle mannen kom lpende mot huset der Oliver satt. Hei, sa Oliver da han kom frem, men han svarte ikke, bare presset seg inn ved siden av ham. Hadde det ikke vrt for denne besynderlige dagen, ville nok Oliver ha prvd f kontakt med mannen, men han konkluderte med at det ikke var til noen nytte, og lente seg heller tilbake mot veggen, og dset av en gang til.

Du skulle da slippe vente p meg, sa en myk stemme og strk ham over kinnet. Oliver pnet ynene, og s til sin overraskelse at han halvveis l i hjrnet av sofaen. Hei, sa han, jeg m ha sovnet av. Turid smilte, og fortalte litt om kvelden sin. S flott!, svarte Oliver, men jeg tror jeg gr og legger meg, sa han og reiste seg. For en merkelig drm, sa han til seg selv, mens han beveget seg mot trappen, det ble ingen kveldstur p det stakkars dyret, men det var enda godt at jeg bare hadde sovnet. Turid fulgte etter ham, men gikk mot baderommet. Jeg kommer straks, sa hun i dren, og sendte ham et slengkyss. Du br sjekke den skrammen fr du legger deg, og neste gang dere er ute i regnet, kan du kanskje trke av Trulte nr dere kommer inn?

Oliver sendte henne et sprrende blikk, fr han s den rufsete hunden i hjrnet av stua. Det var da merkelig, sa han og tok seg p kinnet, der han kunne at huden var hard og ujevn.






Oppgave i norsk, skriv en tekst inspirert av litteratur fra 1700-tallet.Karakter 5.
Kommentar: Kreativ og morsom tekst, det eneste jeg savner er den satiriske samfunnskritikken, med mindre du mener jeg ikke br kaste ut katten fr jeg legger meg i kveld? Noe samfunnskommentar finnes det, og du viser uansett skriveglede og kreativitet.


PS: Eg elskar deg

Publisert:
31.12.2009
16:34
Eg har aldri vore srleg glad i klissete romantiske jentefilmar. Eg har alltid synest at dei er for usannsynlege, for dratt opp i skyane og for forelska til at det i noko univers kunne ha vore sant. No er eg ikkje s sikker lenger. Eg og mi tte r gamle syster, Elisabeth, har nett sett filmen PS: i love you, og eg er overtydd. For fyrste gong har eg grte av ein jentefilm, for fyrste gong har eg sett ein bodskap bak alle dei rosa skyane i ein jentefilm, og no greier eg ikkje f den eine setninga heile filmer er bygga p ut av hovudet; This may be the end of life as we know it.

God morgon, kviskra mor i drsprekken. Ho smilte og sg p meg, korleis har du det i dag?. Fint, svarte eg, sjlv om magesmertene hadde halde meg vaken heile natta. Om du vil, kan du st opp, eg og far har ei overrasking til deg i stova. Eg mtte bruke alle kreftene eg hadde, men eg klarte setje meg opp i senga, finne fram tflane og komme meg ut i stova.
Etter ha pakka meg inn i eit ullteppe, kom mor. Du skal sleppe reise deg igjen, s eg har henta den for deg, sa ho med eit lurt smil. Henta kva?, tenkte eg, og sg p ho med eit sprjande blikk. Ho heldt fram ei lita gve, og til den gva var det festa ein raud lapp med talet ein p. Tullar du med meg? sa eg, og smilte med heile kroppen. Nei, dette er ingen spk, svara ho og ga meg pakken. Eg veit kor glad du er i jula, s det skulle vel bare mangle om ikkje du og skulle f ein skikkeleg julekalender. Om du vil, s kan du f julebrus og.

Jula har alltid vore mi favoritthgtid. Nr alle dei andre i klassa har drukke julebrus fr den dagen den kjem i butikken, har eg venta. Julebrusen er heilag, og skal ikkje drikkast fr den 1. desember. Sjlv om det ikkje blei heilt slik i r. Det er s mykje med jula. Ikkje berre julaftan. Julaftan er berre ein liten del av den store julefeiringa, og det er frjulsskikkane eg tykkjer mest om.

Fr du er liten fr du banka inn at advent betyr ventetid, men for meg har det alltid betydd gledetid. Eg elskar ikkje julekalender ndvendigvis fordi eg er s glad i sjokolade. Eg elskar julekalender fordi eg kvar dag blir minna p kva for dato det er, og kor mange dagar, eller luker, det er igjen til julaftan. At du fr ei overrasking kvar dag er berre ein bonus.

Det beste med jula er at alt er noko ein gjer berre ein gang for ret. Alle tradisjonane, all spenninga, og alt det varme, fine og koselege som hyrer jula til. Eg og Elisabeth har alltid sitte klistra framfor skjermen fr 1. desember, med kvar vr julebrus og ei skl med peparkakar mellom oss. Amalies jul har alltid vore favoritten, og sist desember skaffa mor den til oss p dvd, s vi skulle sleppe sj barnas ADHD-jul (som eg likar kalla det) p nrk.

Kvart r har heile familien brukt g ned til torget fyrste sndag i advent, for sj julegrana bli tent. D er det ekstra koseleg om snen har lagt seg, og ein kan kjenne det knirke s godt under beinda nr ein gr. I r kan vi ikkje sj julelysa i byen. Pappa var lei seg, ikkje fordi han absolutt ville sj julegrana, men fordi han veit kor glad eg er i desse tradisjonane fr jul, og som den gode pappaen han er, laga han i stand julegrantenning berre for oss, heime i hagen, og eg fikk tenne lysa medan vi song du grne glitrande tre, goddag.

Dei fleste dagane i adventstida brukte eg til sove. Eg hadde s vondt i heile kroppen at eg ikkje kan beskrive det, og eg fekk store dosar med smertestillande medisinar. Heldigvis fekk eg gode dagar og. D kunne eg invitere nokre nre vener, og saman drakk vi glgg, bygde pepparkakehus, hadde juleverkstad og bde song og hyrde p julemusikk. Eg har alltid likt O' helga natt best av alle julesongar, men p det kriteriet at det m vere ein utruleg flink mann som syng den. Helst Tommy Krberg. D fr eg frysningar p heile kroppen.

Mange grufulle, men fantastiske, tradisjonar er og med p lista over ting eg elskar gjere fr jul. Ikkje grufulle som i slemme, men rett og slett ting ein elles i ret held seg milevis unna. Som alle dei tragiske julefilmane tv3 og tv Noreg visar dei siste vekene fr jul (som forresten 80% av gongane heiter noko med hjelp, vi ...), og den femti r lange tradisjonen med Luciakonsert i Frimurerlogen med skulekorpset. Dei sure tonane p host og hark opnar heile konserten (nr eg tenkjer meg om heiter han vel egentleg Hark, the herald angels sing), og skrik ut no er det snart jul!, etterflgt av eit halvdrleg luciakor og ein ugjenkjenneleg versjon av ein eller annan kjend disneyfilm. Det er ikkje sikkert at eg fr med meg nokon av desse grutastiske juletradisjonane i r, men etter kvart dukka det opp bde ein og to amerikanske julefilmar i julekalenderen min.

Eg trur det var rundt den 20. Pappa var i gang med feste juletrefoten, og heile huset lukta granbar. Eg lg p sofaen i over ein time, med auga lukka og berre kjente den herlege dufta av jul. Det er ikkje noko som luktar s godt som juletre. Kanskje bortsett fr pinnekjt. Men det beste er jo blandinga! Alle luktene. Nyvaska hus, pinnekjt, rotemos, raudkl, juletre, stearinlys, kald vinterluft, peparkakane i vindauga og alt anna vi fyller huset med i jula.
Uansett kva for dato det var, s hadde eg ein god dag, s eg hjelpte mor og Elisabeth med pynte treet. Trur du vi kan sj hallelujakoret i Nidarosdomen? sa Elisabeth, og festa ei stor raud kule p ei grein. Mamma fekk trer i auga, men sa ikkje noko. Eg visste, ho visste og Elisabeth visste. Eg veit ikkje, svara eg. Men du skal i alle fall f sj juleandakta! Du, mor og far, og kanskje eg. Elisabeth smila. Det hpar eg. Det er s fint. Eg ville og gjerne sj juleandakta. Og enda meir enn sjp den, ville eg vere med. Hyre gjenklangen i dei tjukke murveggane, og sj eit publikum fylt med julestemning, siste dagen fr skoleslutt.

I gr var den 24., og vi samla familien med bestemor, tantar, onklar og syskenborn for feire julaftan. Mamma hadde kjpt tre ntter til Askepott, og fr vi t julemiddag, sat vi samla kring fjernsynet med ntter og rosiner. I julegve fr bestemor fekk eg nye ullsokkar, og Elisabeth fekk ein film. Vi hadde ikkje lagt mykje vekt p gver, for det er ikkje det eg tykkjer er finast med jula. Dessutan fekk eg den beste julegva eg kunne tenkje meg; ein kveld med dei eg er glad i, i den hgtida eg liker best, utan liggje og ha de vonst heile dagen.

I dag er det 25. november, fyrste juledag, og mor har sagt at vi skal halde p julefeiringa s lenge vi kan. I kveld har eg og Elisabeth sitte p stova og prata. Du skal feire jul med oss ein gong til, skal du ikkje? spurde ho, og klemte meg hardt i handa. Det veit du at vi ikkje veit, svara eg, og la armana mine kring ho. Det er ikkje noko eg vil meir enn f lov til feire jul med dykk ein gong til, og gjerne mange gongar til! Men det ser ikkje slik ut, Elisabeth. Det er jo difor vi har feira jul no. Elisabeth gret, og sg opp p meg. Vil du sj filmen eg fekk fr mormor med meg? spurde ho. Det er klart eg vil, lo eg og rufsa henne i hret. Ho klatra ned og sette p filmen, fr ho kom opp igjen og satt tett inntil meg. Du veit, det kan skje eit mirakel. Det er jo tross alt jul, sa ho og klemde meg.

Elisabeth ligg i armane mine og sv. Skjermen er svart, og sjlv om eg hyrer musikken, greier eg ikkje lese den kvite teksta som flyg forbi. Blikket er slrete, og eg kan kjenne smaken av saltvatn mot leppane mine. Skal eg hente medisinane dine?, spr mor som nett har komme inn i rommet. Nei, svarar eg. Smertene er der men eg kjenner dei ikkje. Eg som s lenge har vore redd, kjennar ikkje frykt. Eg som s lenge har lengta tilbake til tida i fjor, d eg var frisk, tenkjer p kor glad eg er for den siste tida eg har hatt. Kan du ikkje heller hente ein penn?, spr eg, og smiler til ho blant alle trene. Nr eg fr penna skriv eg this may be the end i handa mi, og i handa til Elisabeth skriv eg of life as we know it, fr eg sovnar med syster mi i armane.





Nynorsktentamen 2. desember, oppgave: skriv en tekst om frjulstradisjoner
Jeg har hovedsaklig skrevet om mine frjulstradisjoner, og det er kanskje ikke s vanskelig skjnne hvem historien er inspirert av. Har lest korrektur fr jeg la den ut her, alts frre nynorskfeil enn i den originale teksten.

Karakter: 5
Kommentar: Veldig vakkert og kjenslefylt skrive (eg har ikkje sett denne filmen). God nynorsk, men innimellom, som p fyrste og siste side, vert der ein del feil. (Det m bli frre for ligge p 5 i vg3)
(s fint at jeg gr vg2, tenkte jeg da ... )

Han Perleif

Publisert:
16.11.2009
21:49
Skrivedag i norsk, vg2. Er ikke sikker p den korrekte definisjonen av oppgaven, men det var ihvertfall skrive en ridderfortelling, med srlig mye vekt p trekk fra perioden, spesielt i skrivemten. Fikk karakteren 5. (Man kan si at jeg bomma ganske grdig p oppgaven, da den er lite barokk, men det var ganske morsomt skrive).

Han Perleif var snn nummer to av en gullsmed
og gullsmedens navn, det var Hgen
De vrige nevnes ikke, selv om du vil be
De har nemlig ingen plass i denne 'sogen'

Han Perleif var broren til Grine
Og mor deres hette for My
Men mor dde bort
Perleif gifta seg fort
I lyndom med ei fager blondine

Blondina sitt navn det var Gertrud
Av trehogger Svein og Mediste
En gang moren ble 'sjuk'
Og eggstokken, den mtte ut
Gertrud ble bde den frste og siste

Han Perleif og Gertrud ble gift og fikk to
sm barn som var sunne og sterke
En rask liten gutt, og ei jente s go'
Og han Perleif var glad som ei lerke

Hgen gullsmed syntes ikke noen ting om
at de to hadde rmt vekk i lag
Han ble vred da han hrte om "gift i lyndom"
Og det siste han Perleif har hrt fra sin far:
"Forbannet vre dere, de blir straffet en dag!"

Han Perleif, han hadde en venn
Denne vennen, han abr navnet Sven
De pleide mtes hver dag etter solen
Til Gertrud han sa; "vi skal fiske igjen"
Og kona ble hjemme i hus med to barn
Mens han Perleif dro med Planke, den folen

En kald lrdagskveld hadde Gertrud en drm
hvorp hun ringte en mann i kommunen Snsa
En ekkel flelse hun hadde etter ha drmt denne drm
Og hun fortalte med en stor klump i krsa

Min mann, han er borte, jeg fler meg m
Jeg har en drlig flelse, kan du tyde min drm?

"En gulvlampe lyser", sier Gertrud, s spent
Og pakker tett rundt seg nattdrakten
"Men plutselig slukker lyset! Hva er det som har hendt?
Se; stpselet str ei i stikkontakten"

"I mrket jeg skimter stpsel to
De ligger der tett mot hverandre
Men brtt tennes lyset, og jeg fler en ro
og jeg ser ikke stpsel den andre"

"Mine yne vil ikke stpselet vike i fra
Jeg holder det fanget, det fr ikke dra
Men stpselet faller, selv om lys forblir tent
og stpslene blir nok en gang sammenklemt"

N skal du hre, jeg har tydet din drm:
Ditt ekteskap rakner ved hver eneste sm
Jeg vil du skal vite, ja du, hr n her
Han Perleif har vrt med en mann, uten klr

Dere to ble forbannet den dag dere lovet
En budbringer send, har i kveld til deg kommet
Han varslet deg mens du i natt har vrt doven
Og snart vil din elskede bryte elskoven

Men dette til svar, Gertrud skrek s det bar
Og fikk ikke natten ut sove

Ved morgengry stod han Perleif p to
og sa; "kone, har du posten ei hentet?"
Hun svarte ham ei, for sorgen var lei
Og hun visste nok godt hva som ventet

Min kone, s fin, du vet jeg er din
Jeg m ut selv om solen, den renner
Hun tenkte "aha", han vil dra her i fra
Og jeg vil aldri f rre hans hender

Han Perleif var trygg, han vendte sin rygg, og ville fra kona si dra
Gertrud skjnte at Perleif han Sven ville ha
Og snill som hun var, s lot hun ham dra
I fred og i ro, selv om hun kunne frest
Og her ender 'sogen' som du n har lest


Kommentar: ++ Dette var kreativt og artig, og du viser her skriveglede, humor og overskudd.
Jeg ser for meg hvordan du koser deg p toget (forresten tok jeg tog den dagen, s jeg fikk gjre oppgaven p reisen).
- Eneste feilen er at du ikke fr oppfylt oppgaven i ".. tydelige trekk fra perioden, spesielt i skrivemten".
(Derfor, sannsynligvis lavere karakter enn om det var en eksamen)

Rebecca, Mikael og et tredje hjul

Publisert:
27.09.2009
15:10
Smerten river i meg, men jeg vet at alt vonde vil g over om ikke lenge. Brystkassa hans er tett inntil meg, og jeg kjenner de rolige hjerteslagene hans. Dunk. Dunk. Dunk. Nyaktig halvparten av rytmen mitt hjerte gir. Dunk-dunk-dunk. Han merker nok at jeg er nervs, for han ser p meg og spr: "gr det greit?", "jada", svarer jeg, og s fortsetter han. Jeg prver slappe helt av og ligge i ro uten spenne kroppen. En radio durer i bakgrunnen, og jeg prver synge teksten inne i hodet mitt, mens han prver presse seg igjennom. Han m presse ganske hardt, og akkurat n gjr det ufattelig vondt, men etter bare noen sekunder er han igjennom, og all smerten forsvinner. Tusen tanker strmmer gjennom hodet mitt, mens han frer den ut og inn fra forskjellige vinkler. "Slapp av, Rebecca" sier jeg til meg selv. "Det er helt greit vre nervs, du har tross alt ikke gjort det s mange ganger, mens han derimot er kjempeerfaren. Bare lukk ynene, og la han holde p, s er alt snart over".

Etter at alt er kommet i meg, trekker han seg ut og litt unna. "Gjorde det vondt?" spr han, med den tyske aksenten sin. "Ja, men det gr fint", svarer jeg, og tenker at jegliks godtkan vre rlig med han. "Fint", sier han og forsikrer meg om at det pleier vre ganske vondt i begynnelsen. "Ja, jeg vet jo det, da", tenker jeg for meg selv, men rekker ikke si noe, for med ett spretter han opp og forsvinner ut av rommet. Marit Larsens 'if a song could get me you' fyller rommet, og jeg ligger som ei dd sild og fler meg egentlig ganske nummen. "Gr det bra?" hrer jeg fra drkarmen. Jeg vrir meg rundt og ser det ste smilet hans. "Fy sren for en hyggelig fyr" tenker jeg. Han er jo konstant opptatt av hvordan jeg har det. "Det gr fint", svarer jeg og legger meg tilbake. Han setter seg tett inntil meg og legger hodet p skakke. "Da er vi vel klare for sette igang igjen da" sier han, og snur seg bort et par sekunder. "Hva? Sette i gang?" tenker jeg, og er fortsatt paff etter forrige omgang.

"pne munnen, du", sier han og kommer nrmere. "Faen, er det n jeg burde fortalt ham om kjeveproblemene mine?", sier en liten stemme inne i hodet mitt mens jeg gaper s hyt jeg kan. Jeg kjenner med meg selv at dette er ikke noe jeg har srlig lyst til. Ikke lyst til i det hele tatt, nr jeg tenker meg om, men m man - s m man, og det tar ikke lang tid fr jeg har munnen full, og gjr mitt beste for ikke kveles, men heller puste gjennom nesa. "Gr det bra?" spr han for tusende gang. "Mm" svarer jeg med ynene lukket, og fokuserer p at jeg ikke skal svelge noe av det som mtte komme. Han virker fornyd, og fortsetter med sitt. "Du m bare si i fra hvis vi skal ta en pause". "Herregud", tenker jeg for meg selv. Hvordan i alle dager skal han kunne hre forskjell p mm og m-m, nr han spr hvordan det gr? Ikke har jeg mulighet til trekke meg unna heller, snn som han presser p. "Gap litt hyere, er du snill", sier han, og jeg gaper s hyt jeg klarer, tross min fortid (og forsvidt ntid) med kjevels mme bitemuskler.

Tiden snegler seg forbi, og selv om jeg bare har vrt her femten minutter fles det som om vi har holdt p i flere timer. "Oi, har dere begynt allerede", hrer jeg en stemme si, og i det jeg sperrer opp ynene fr jeg se en slank brunette kledd i hvitt kommende mot oss. "Jamen det gr bra. Du kan bare sette i gang med den sger" sier Mikael, og sender henne et smil. Jeg oppfattet aldri navnet til dette nye mennesket, men det er ikke tvil om at hun skal vre med p moroa, og innen tre og et halvt yeblikk er vi alle tre godt plassert p innsiden av hverandres intimgrenser. N skal hun ogs begynne; "gr det bra?". Jeg fr frem et "mng", og hun virker tilfreds og tolker det som et "ja". Jeg fler ikke at jeg gjr s mye i min rolle i denne sekvensen, men det er ikke tvil om at det "ikke hadde blitt noe", hadde det ikke vrt for meg. Til tross for at jeg er "hovedpersonen" i dette opplegget, er jeg definitivt den som gjr minst. Kort fortalt fler jeg meg som ei dd sild, mens de andre to deier seg rundt meg, og gjr alt de kan for at dette skal bli best mulig.

Jeg merker at akten begynner g mot slutten. Begge de to motspillerne mine er mye roligere i alt de gjr, og Mikael setter inn sluttsttene. Etter ha trukket seg helt ut er han penbart sliten, og den mystiske damen begynner rydde opp rundt oss. Jeg kvier meg litt i fra lukke munnen, ettersom det fles som om jeg har skjegg p tunga og ellers ganske lugubre smaker i munnen. Mikael skjnner tegninga, og sier at jeg godt kan f spytte ut og skylle munnen, hvis jeg vil. "Da sees vi siden, s fr du ringe hvis det er noe", sier Mikael mens han flger meg til dra. "Den er grei!" smiler jeg, og forsvinner ut i hstlufta.

Jeg trasker bortover den regnfulle asfalten, og trekker skinnjakka tett om meg. Hele den hyre halvdelen av kroppen min lukter sterkt av parfymen til Mikael, uten at jeg helt klarer sette fingeren p hvilket merke det er. Selv om de tre foregende kvarterene var smertefulle, fles det hele ganske godt n som alt er over. Heldigvis var bde Mikael og den andre damen hyggelige mennesker, men med min sterktbedvdeleppe kan jeg ikke akkurat si at tannlegen er det beste stedet i verden vre.

dentisthorz

Det er n det gjelder

Publisert:
23.09.2009
00:15
"Til i morgen m alle bli ferdig med bokstaven R i lkkeboka!" roper Kirsten ut i klasserommet, etter noen mneder i frste klasse p Bispehaugen skole. Lille Rebecca, seks og et halvt hopper munter og glad hjem fra siste time, uten tenke over at hun har lekser gjre til i morgen. Ranselen blir slengt inn i et hjrne i gangen, og den blonde lille jenta retter nesen mot vre mllenberg for hoppe strikk med treklveren. Jentegjengen; Rebecca, Tonje og Ingrid Johanne morer seg med lek og dukkevogner, og tmmer sparegrisene for sette fart ned melkebakken og kjpe is p "nrbutikken". Timene flyr forbi, og klokken nrmer seg fem.

"Hallooo" ljomer det fra gangen, og dra gr igjen med et smell. Det er pappa som har kommet hjem fra jobben, og Rebecca lper om kapp med lillessteren, Ingrid Andrea, for komme frst i ml, og gi den hardtarbeidene faren sin en god "velkommen-hjem"-klem. Han kysser mamma som str klar med middagen, og familien p fire samler seg rundt det bl bordet for spise et mltid. Samtalen gr sin gang som vanlig, og omhandler de mest spennende hendelsene fra dagen som er gtt; Bollemester Olsen i barnehagen, hvem som begynte bl neseblod - og hvorfor, hvem som fikk hente melk fra kantina og hvor mange runder med hoppetauet dagens rekord bestod av. Pappa har som vanlig "tenkt lure tanker" p jobb, og mamma har hatt fri etter arbeidshelg.

Fra den andre siden av bokhylla hrer de plutselig den kjente og kjre kjenningsmelodien til barnetv, og Rebecca piler fra stolen sin til kurvstolen foran fjernsynet. Som den smarte jenta Ingrid Andrea er, vil hun bli akkurat som storesster, og spretter ned fra sin stol i det yeblikket hun ser Rebecca forsvinne. "Husk at du skal gjre lekser nr du har sett ferdig barnetv, da", sier mamma og rydder av bordet. Lekser, tenker Rebecca, som ikke egentlig har vent seg til overgangen fra barnehage med lek og moro, til vre skolejente med ting hun faktisk m gjre.

"R", skriver Rebecca. "R", enda en r med krller og kruseduller fres pent inn i lkkeboka. "RRRRRRRRRRRRR" skriver grblyanten. En hel side med R'er frer den lille hnden ned i boka. "Hvorfor skal det vre ndvendig skrive en R to hundre ganger?" tenker Rebecca, som allerede vet hvordan en R ser ut, og ikke minst hvordan den skal skrives. "Skriv ting som begynner med R" - rumpetroll, racerbil, Rebecca, rosin, rakett, skriver Rebecca med snirklete bokstaver - akkurat som de har lrt p skolen. "Tegn alle tingene du skrev ned i forige oppgave". Hun liker tegne, det er ikke dt det gr p, men etter ha gjort alle disse oppgavene med A, B, C, D, E, og alle bokstavene frem til R - begynner jenta med bollekinnene g lei. "Det er viktig gjre lekser, hvis ikke fr du ikke noen jobb nr du blir stor", pleier frken si.

17*32 - nesten syv r er gtt siden Rebecca tegnet bokstaven R og n sitter hun med oppgave nummer elleve av samme sorten: "Ganging av store tall". Frst skal tallet to ganges med syv og en, og deretter skal tallet tre ganges med syv og en - alle tallene skal settes opp i en "trapp", og til slutt skal alt trekkes sammen, fr du fr svaret. Det er femten stk. av denne typen oppgaver, og etterp kommer det femten nye oppgaver med tresifrede tall, fr hele kapitlet avsluttes med femten oppgaver hvor man skal gange desimaltall med desimaltall. "Er det ikke noe som heter overlre?" spr Rebecca seg selv, men kommer p at "alle oppgavene skal gjres og leveres", som Oddbjrn s strengt sa i fra om under matematikktimen p onsdag. Rebecca gjesper, og stryker ut nok en oppgave p lekseplanen. For se hva hun har i vente blar Rebecca litt lengre frem i boka. "Tenkte jeg det ikke" - tre ganger femten oppgaver av akkurat samme slaget, bare at denne gangen skal alle tallene deles - ikke ganges. Eller divisjon og mulitplikasjon, som overskriften s fint sier. "Det er viktig gjre lekser, for p ungdomsskolen fr dere karakterer!", pleier Oddbjrn si.

"N er det snart tid for tentamen!" sier Mona, med en aldri s liten skummel undertone i utbruddet sitt. Hun har fra dag en banket inn i elevene at "Matte e artti" - men jeg skal vedde p at samtlige elever i klassen har vknet av svette mareritt hvor de blir knivstukket og drept med en passer av den mattekte lrerinnen vr. Tentamen skal visst vre rets hydepunkt - eller ihvertfall halvrets hydepunkt, og i flge Mona er det akkurat denne prven som gir mesteparten av grunnlaget for terminkarakteren i matematikk. Hele ttende klasse snegler seg forbi, med nye bekjente, utvidelse av vennekretsen og en ny lrdom om at ungdomsskolen er starten p resten av deres liv - rekker elevene endelig frem til en velfortjent sommerferie, og alle sammen kan slappe av i to herlige mneder.

"Det er n det gjelder", fr elevene hre fra lrerne, frste skoledag i niende klasse. "91'erne" som allerede har rukket starte p tiende trinn kan fortelle at "det er i niende det gjelder. Det er da dere lrer alt, i tiende er det nemlig bare repitisjon." Rebecca tenker for seg selv "har jeg virkelig slitt livet av meg i et helt r til ingen nytte? Alle de gode karakterene, de gode tilbakemeldingene, de lange innleveringene - teller det ikke for noe?" tydeligvis ikke. N er Rebecca stor niendeklassing, og har skjnt det at ttende bare var en mild start p det som skal komme. N er Rebecca klar for andreret p ungdomsskolen, og det er n hun skal suge til seg alt av lrdom for resten av livet.

"Det er n det gjelder", fr elevene hre fra lrerne, frste skoledag i tiende klasse. Vent, dette lyder kjent. Rebecca klr seg i hodet. Er dette det kjente fenomenet dj vu, eller har dette faktisk skjedd fr? Terje Frode stiller for tredje r p rad med sin klingende Rissa-dialekt, klar til fortelle klasse 10 D at "n gr dere i tiende, og alt blir plutselig veldig serist. Lrerne blir strengere p anmerkninger, innleveringer og leksesjekk. Prvene blir vanskeligere og fordypningsoppgaver blir mer krevende. N skal vi forberede dere p det harde livet p videregende, og ikke minst skal vi f fart p karakterene deres, slik at dere kan komme inn p den skolen dere vil til neste r".

Her skal jeg bryte litt inn i historien og si at karakterene man fr i tiende faktisk utgjr hvor du har skoleplass de neste tre rene, men karakterene p vitnemlet fra Rosenborg har ingenting med hva jeg kan og ikke. 80 % av karakterene fra ungdomsskolen er basert p hvor godt lreren liker deg, eller ikke liker deg, og vitnemlsutdelingen er nok den mest urettferdige dagen i mange elevers liv, hvor de som har slitt livet av seg i hver bidige historietime fra August til Juni, ikke oppnr noe bedre enn de "pene, morsomme, ste blondinene" p bakerste benk, som ikke har gjort noe annet enn fjase rundt, eller knise "stt" til faglrer.

"Frst roper vi opp musikk og dans ... Rebecca Didriksen" - et spent "ja" renner ut av munnen til en forventningsfull Rebecca, som med ett spretter opp fra den gr stolen i Aulaen og vandrer mot de smilende AKS-elevene fra andre klasse. Etter at lista er fullfrt, og elevene har lekt navneleker og "plse med brd" et par dager, kommer den alltid s kjre innfringen i at "det er n det begynner bli serist". I tillegg til allmennfagene har klassen fem timer ekstra i uka med enten musikk eller dans, og i frste klasse har musikkelevene to avsluttende fag: naturfag og engelsk. "Dette er fag dere br prioritere, ettersom karakteren dere fr til vren vil st p vitnemlet deres", men her ligger det mellom linjene at ingen fag skal p noen mte nedprioriteres, og alle skal gjre sitt beste for oppn en hyest mulig karakter - elevene m tross alt ske seg inn p nytt til andreret. Rebecca fullfrer frsteret med kun n stryk (i tysk, vel og merke), og selv om veien gjennom 1md har vrt tung, lang og humpete, nr hun sommerferien med et smil, og klar for begynne p et nytt r.

"Det er n det gjelder", fr elevene hre fra lrerne, frste skoledag i andre klasse. Nei, vent. Denne gangen er Rebecca sikker, hun har hrt dette fr. Men er det sant denne gangen, eller er det bare tomme ord p tredje r? I r er det fem avsluttende fag; tilvalgssprk, matematikk, piano, samfunnsfag og geografi. Fem karakterer som vil bli stende p vitnemlet - men teller disse karakterene denne gangen? Karakterene fra ungdomsskolen er glemt og fortrengt for lenge siden - og det er ganske sikkert at man kan telle p en hnd de som er hundre prosent sikker p hva de fikk i snitt da de gikk ut av tiende klasse.

De siste mattetimene har gtt med til f klassen til forst titallsystemet, totallsystemet og ttetallsystemet, og hvordan man regner mellom disse. Dagens time gr ut p "n skal vi regne mellom ttetallssystemet og totallssystemet, og etterp skal vi lre sekstentalssystemet". Hvor mange tallsystem har de tenkt presse inn i et syttenrig hode? Og hvorfor er det s uhyre ndvendig at vi lrer om disse? Titallssystemet er kjekt kunne, konkluderer Rebecca seg fram til - det er tross alt det mesteparten av verden bruker, og det er det alle har lrt fra de skjnte at hvis "per har ett eple og kari har ett eple, har de sammen to epler". Totallssystemet gr under tvil, det er for eksempel det alle datamaskiner regner med, s for den brkdelen av klassen som vil g videre og bli dataingenir - kan dette vre nyttig. Men ttetallssystemet, og SEKSTENTALLSSYSTEMET!? Det m vre en drlig spk p at p-matteklassen ogs skal f noe holde p med, som p et eller annet plan kan ligne p noe som er en smule avansert.

Rebecca sitter stille ved pulten og ser det grnne taket p nidarosdomen. "Noen burde skrubbe det taket" tenker hun for seg selv, mens hun teller tterpotenser p fingrene og kommer frem til at 1289 i titallssystemet blir 2411 i ttetallssystemet - eller det oktale tallsystemet, som det s fint heter. All denne undvendige kunnskapen, alt dette stresset, alle disse dagene med nedbrytelse av en allerede utslitt kropp - har det noen betydning? Er andreklasse vgs rett og slett bare niende klasse p nytt? Er andre vgs nok en gang en lgn om at det du foretar deg n vil forme din fremtid? Og har vitnemlet fra videregende skole noen som helst innvirkning p Rebeccas fremtidige liv som musiker eller forfatter (eller noe helt annet)? Alle dagene med innfring av gode arbeidsvaner og blodslit for gode karakterer, er det i bunn og grunn livets sure eple vi bare m bite i oss, s vi om noen tir kan se tilbake p ungdomstiden, hvor alle var dumme og naive, og Rebecca i en alder av 30 kan si til seg selv:det ernjeg m jobbe,det er n det gjelder.

matte2mediumhorz

To drper vann

Publisert:
31.08.2009
11:14
"Amanda?" spurte jeg. "Amanda!?", jeg s forskrekket rundt meg. Hvor var hun? Folk begynte samle seg rundt meg. "Amanda!" ropte jeg ut i folkemengden. Hadde hun gtt? "Hvor er du?" ropte jeg, mens trene trillet ned over kinnene mine. En hy dame med mrkt hr tok meg i hnden, og satte seg ned p huk ved siden av meg. "Har du mistet mammaen din?" Hva var det hun pratet om? Jeg var da ikke her med mamma. Vi var da ikke her med mamma. "Nei" - sa jeg med lav stemme. "Men Amanda er borte". "Hvem er Amanda, da?" spurte hun, og fikk en snn rynke i panna som mamma og pappa pleide f noen ganger. "Amanda er ssteren min. Vi er tvillinger. Hun var her n nettopp, men jeg kan ikke se henne". Damen reiste seg, lftet meg opp, og bar meg vekk. "Vi m passe p s du ikke skader bena dine, vet du. N skal jeg ringe mamma, s ordner alt seg". Ringe mamma? Jeg trengte da vel ikke ringe mamma. Jeg trengte finne Amanda! "Hva med Amanda?" spurte jeg. Men hun svarte aldri, hun bare s p meg, pustet tungt ut, og gikk videre.

"Hanna? Amanda!" vi hrte mammas stemme helt inne fra kjkkenet. Jeg og Amanda satt oppe i trehytta pappa hadde bygget til oss. Dette var liksom vrt sted. Vi hadde kopper og fat, et lite bord og to sm stoler, et bilde vi hadde malt sammen og en liten ovn, med bde knapper og lys, som vi kunne lage mat p. Hytta var ikke helt ferdig enn, pappa hadde nettopp bygget den, men jeg synes iallefall den var blitt riktig s fin. Det tror jeg nok at Amanda syntes ogs. "Jenter!" mammas stemme var klarere denne gangen, hun var sikkert gtt ut i hagen. "Oi, middag!" smilte Amanda, og pilte mot taustigen. "Sistemann inn er en apekatt!" lo hun, og lp av grde. Jeg satte etter henne, men jeg hadde ikke sjans til ta henne igjen. Ikke bare hadde hun startet fr meg, men hun var uansett raskere enn meg.

sj, rosenkl. Jeg hater rosenkl. "Du m spise grnnsakene dine!" sa pappa. S urettferdig. Som om det ikke var nok at Amanda var raskere enn meg, s var hun mye flinkere enn meg til like ekkel mat. "Men det smaker s vondt, pappa!" sa jeg, med store yne. "Vet du hva?" smilte han. "Siden du er fire r, s skal du spise fire klunger! Er ikke det greit?". "Vi ble faktisk fire og et halvt for to dager siden!" sa Amanda bestemt. "Fire og en halv klunge, da", lo mor. Jeg geipet til Amanda, men gikk med p spise fire og en halv rosenkl, det var tross alt mye mindre enn de ti som var lagt p fatet mitt.

"Etter middag tenkte jeg vi kunne dra til dammen og fiske" sa far forventningsfullt, og s p oss. "Ja!" ropte jeg, og puttet en hel rosenkl inn i munnen. "Men jeg er s drlig til fiske" sutret Amanda. "Hanna fr jo alltid alle fiskene". Det hadde hun rett i. Selv om hun kunne lpe raskere, og spise mer, s var jeg flinkest til f fisk. "Men da kan jo du sitte p brua og peke p alle fiskene du ser, mens jeg og Hanna fanger dem. Hva sier du til det?" Amanda smilte. Hun var ikke s flink med fiskestang, men hun var ganske god til f ye p ting. "Ja, da blir jeg med" sa hun fornyd, og spiste de to siste grnnsakene sine i ett tygg.

Jeg og pappa satt ved vannkanten og plasket med bena i vannet. Jeg fikk ikke helt til det med kaste snret ut i vannet, s pappa pleide kaste sluken, og s fikk jeg holde stanga. Han sa alltid at han synes vi var et bra lag. Han likte best kaste, men synes ikke det var s gy vente p fisken. Dessuten hadde jeg mye mer fiskerlykke enn ham, s fisken bet raskere p hvis jeg holdt stanga. Da pleide jeg trste ham, og si at selv om mine hender fikk fisken til bite p, s var han veldig flink til kaste der hvor det var fisk. S smilte han alltid, og rufset meg i hret.

Amanda satt oppe p brua. "Hvor lenge tror du hun greier sitte stille i dag?" sa pappa, og dunket meg i armen. "Jeg vet ikke", svarte jeg. "Men ikke lenge, det er helt sikkert". Jeg fikk rett i det, for det hadde knapt gtt to minutter siden pappa spurte, og s spratt hun opp og begynte lpe etter pinner hun kunne kaste i vannet. "Hva var det jeg sa?" smilte jeg, og pappa ropte "husk vr forsiktig n da!". "Hvordan kan jeg glemme noe snt? Du sier det jo hver gang vi er her!" ropte hun tilbake, mens hun kastet tre sm pinner i vannet. Jeg tittet ned. En stund lurte jeg litt p om det var jeg eller Amanda som s tilbake, men s fikk jeg ye p hrbndet. Mamma hadde kjpt to pene slyfer, en bl og en rd, og jeg og Amanda hadde ftt en hver. "Jeg mtte kjpe forskjellig farge" sa mamma, "ellers blir det jo rent umulig se forskjell p dere", og s lo hun. Hun hadde rett i det, vi var like som to drper vann, og hadde det ikke vrt for at jeg hadde den bl slyfa, kunne det like gjerne vrt Amanda som stirret inn i ynene mine. "nei!" hrte jeg, og ble revet ut av tankene mine. Amanda stod p kne p kanten av plankebrua, og stirret fremfor seg. Noe l og flt i vannet foran henne. "Pass deg s du ikke faller i vannet" ropte pappa. "Men jeg m ha den! Ellers ser dere ikke forskjell p oss!" svarte hun. "Jeg har den nesten" sa hun til seg selv, og i det hun svidt ndde den med fingertuppene, mistet hun balansen og falt uti.

Jeg hrte et stort plask, og i lysstripa mellom brua og overflaten kunne jeg se henne sloss mot vannet, p den andre siden. Pappa spratt opp, og lp langs bredden. Idet han kom til den andre siden av rekkverket og stupte uti, kjente jeg et hardt stikk i brystet. Det kjentes som om jeg ikke kunne puste, og jeg begynte grte. Jeg s hodet til pappa, og hrte et hyt gisp, og s forsvant han igjen. Hvor var Amanda? Hvorfor kom de ikke opp sammen? Det gikk mange minutter, men s til slutt, klatret pappa opp i gresset, og la Amanda p bakken. "Amanda! Jenta mi! Vkne!" ropte han, og ristet hardt i henne. Han s fortvilet rundt seg, fr han lftet henne og lp mot landeveien. "Vent her, Hanna! Ikke rr deg, bare sitt helt stille!" Jeg reiste meg og lp etter ham. Han s at jeg var p vei, og stoppet et yeblikk. "Hanna, jeg vet dette er skummelt, men n m du hre p meg. Sett deg under det treet, og ikke rr en finger, mamma kommer og henter deg n snart!" Jeg satte meg lydig ned, trene trillet, og jeg kunne ikke forst hvorfor han oppfrte seg slik.

Jeg trakk fttene opp under haken, og kjente at den stikkende smerten sakte gikk vekk. Plutselig flte jeg meg veldig rolig, og pustet lettet ut. Jeg var ikke redd en gang, helt til jeg s mamma komme lpende opp stien. "Hanna, fort deg, kom her!" ropte hun. Jeg kunne hre at hun grt. Jeg lp mot henne, og hun lftet meg opp og klemte meg. "Du skal dra og beske besta kveld. Ok? Jeg har med tannbrsten din, s du kan sove der i natt". Jeg likte meg godt hos bestemor, og vi pleide f karameller mens vi spilte kort, enda det bare var torsdag. "Skal ikke Amanda vre med?" sa jeg, og smilte. "Nei" sa mamma, og brast ut i grt. "I kveld blir det bare du og bestemor".

Det var helt stille hos bestemor. Ingen sa noe, og alle stirret bare tomt ut i luften. Ingen kort, ingen karameller. "Skal vi synge noe?" spurte jeg, og pirket besta i aremen. "Jeg er ikke helt i humr", sa hun og snt seg i et lommetrkle. "Kan ikke du g ut p gamlerommet og leke med dukkehuset, s kan vi gjre noe sammen senere?" sa hun, og smilte til meg med vte yne. "Javel", sa jeg tomt, og gikk mot mammas gamle soverom. Hvorfor skulle alle vre s triste i dag? De hadde vel ikke sltt seg? Jeg plukket frem de gamle dukkene til mamma, og begynte sette mbler i huset. Lise, dukken til Amanda, fikk ligge i sengen. Siden Amanda likevel ikke var her, s var det ingen som kunne styre henne, og da kunne hun bare sove. Anna, min dukke, stod p kjkkenet og lagde mat, fr hun gikk ut p tur med hunden deres, Bob.

Det tok ikke lang tid fr dukkehuset ble kjedelig, det er ikke s gy leke alene. Jeg fant frem fargeblyantene og tegnet to hester, tre hunder, huset vrt og hele familien, fr bestemor kom og sa at det var p tide legge seg. Jeg skiftet til pysjamas og vasket meg i fjeset, fr besta kom inn og hjalp meg med pusse tennene. Hun lsnet slyfen min, og tvinnet hrbndet sammen og la det p benken, fr hun gredde hret mitt og fulgte meg til sengen. Bestemor pleide alltid synge fr vi sovnet, men i kveld leste hun bare opp "jeg lukker n mitt ye", fr hun lukket dren og gikk sin vei. Aldri hadde jeg sovet alene fr. Jeg trykket meg tett inntil bamse og sang "mne og sol, skyer og vind", fr jeg omsider sovnet.

"Hanna". Pappa rugget forsiktig p meg, og kysset meg p kinnet. "Vi skal hjem n". Jeg satte meg opp i sengen. "Hvor er Amanda?" spurte jeg. "Det er litt vanskelig forklare, vennen. Vi skal prate om det nr vi kommer hjem". Vanskelig forklare? Hva mente han med det? Hadde de en overraskelse til meg? Han hadde hentet klrne mine, og jeg dro kjolen over hodet mens han tok p meg sokkene. Vi gikk ut i bilen, og kjrte hjemover, uten at jeg en gang hadde ftt spise frokost.

I stua hjemme satt mamma i sofaen. Hun grt fortsatt, slik hun hadde gjort i gr hos besta. Pappa satt seg ved siden av henne, og lftet meg opp p fanget sitt. "Dette kan nok vre litt vanskelig forst, Hanna, men Amanda..." - "Hva er det med Amanda? Hvor er hun?", sa jeg og tok ham hardt i armen. "Hanna, hun er borte", sa mamma, og la en hnd p kneet mitt. "Borte hvor?" spurte jeg sint. "Og nr kommer hun tilbake?" Pappa rynket pannen, og s bestemt p meg. "Hun kommer ikke tilbake". Jeg kjente trene presse p. "Hvorfor er hun borte, og hvorfor kommer hun ikke tilbake?" Pappa gned seg i ynene, og sa "husker du i gr ettermiddag, da vi fisket i dammen?" - "sklart husker jeg det!" sa jeg oppgitt. "Jeg fisket, og Amanda falt i vannet". Mamma hikstet, og grt enda mer enn fr. "Hanna. Etter at Amanda falt, var hun veldig lenge under vann, og fikk ikke puste. Hun kommer ikke tilbake fordi hun er dd". Han la armene godt omkring meg, og jeg s sprrende p ham. "Hva betyr dd?" spurte jeg. "Nr man er dd, er det som om man sover veldig godt" sa mamma, og prvde smile til meg. "Men sove er da ikke farlig! Jeg vkner alltid nr jeg har sovet". "Ikke nr man er dd", sa pappa. "Nr man er dd, s sover man veldig lenge, og vkner ikke igjen". "Nei, n tuller dere flt" sa jeg, og lp ut i hagen.

"Hvis Amanda sover, er hun sikkert p soverommet" sa jeg til meg selv, og lp rundt huset for titte inn gjennom vinduet. Jeg klatret opp p blomsterkassa, og s mot vinduet, og der stod hun. Amanda var vken, og hun s tilbake p meg. "Hallo!" ropte jeg, og vinket. Hun vinket tilbake, men hun sa ingenting. "Amanda!" ropte jeg. Jeg kunne se at leppene hennes rrte p seg, men jeg kunne ikke hre hva hun sa. "Kom ned i gangen, da!" sa jeg, og hoppet ned fra kassen. Jeg pnet dra, men kunne ikke se noen. "Hun kommer nok snart", sa jeg til meg selv, og satte meg ned ved det store skapet. Og der var hun! P motsatt side av der jeg satt, var Amanda. Hun s sprrende p meg. "Hei!" sa jeg. "Hvor har du vrt?" Nok en gang s hun bare p meg. Hun sa ingen ting, bare blunket og smilte.

Hsten kom, og hsten gikk. Vi lekte i regnet, ved kanten av slepytter, og vi drakk kakao i vindusposten p soverommet. Da den frste snen la seg, og vinteren kom, kjrte vi spark langs butikkvinduene i storgata og pyntet speilet p badet med snspray. Vi fylte fem r, isen smeltet og vren stod for dr. Jeg la merke til at det var mye stillere det siste ret. Mamma sa ikke mye, pappa svarte ikke p sprsmlene mine, og Amanda hadde ikke sagt et ord siden i fjor sommer. Likevel hadde vi det fint, selv om jeg og Amanda var ikke like mye sammen som fr. Vi kunne st og se p hverandre i det ene yeblikket, men gikk jeg ut i hagen var hun borte. En gang spurte jeg mamma hvorfor Amanda var blitt s stille. "Det er det som skjer nr noen dr", hadde hun svart. "De blir helt stille". Jeg tenkte nok at det hadde noe med vannet gjre. Da Amanda falt i vannet m hun ha sovnet. Siden hun dde mens hun sov, kunne hun ikke prate da hun vknet. Det var derfor hun var s stille.

"Jeg og Amanda gr til butikken og kjper is!" ropte jeg til mor. Hun fikk en stor stripe i pannen, s p meg og sa "det er greit, men ikke g lengre enn til nrbutikken". Jeg likte ikke at hun rynket pannen sin p den mten. Det fikk henne til se veldig sint ut, og i det siste hadde hun gjort det hver gang jeg nevnte navnet til Amanda. Det var en varm sommerdag, og vi hoppet barbeint langs husvinduene, mot butikken. Vi hadde nettopp kommet frem til landhandelen, og skulle til se inn gjennom vinduet etter hva slags is vi kunne velge. "Amanda, du str i veien" rakk jeg akkurat si, fr jeg hrte et brak, og vindet foran oss gikk i tusen knas. Jeg skvatt s jeg spratt unna, og alle menneskene langs veien strmte til for se hva som var skjedd. Jeg pnet ynene igjen, og kjente alle ynene som stirret p meg."Amanda?" spurte jeg. "Amanda!?", jeg s forskrekket rundt meg. Hvor var hun?"Amanda!" ropte jeg ut i folkemengden. Hadde hun gtt? "Hvor er du?" ropte jeg, mens trene trillet ned over kinnene mine.En hy dame med mrkt hr tok meg i hnden, og satte seg ned p huk ved siden av meg. "Har du mistet mammaen din?" Hva var det hun pratet om? Jeg var da ikke her med mamma. Vi var da ikke her med mamma. "Nei" - sa jeg med lav stemme. "Men Amanda er borte". "Hvem er Amanda, da?" spurte hun, og fikk en snn rynke i panna som mamma og pappa pleide f noen ganger. "Amanda er ssteren min. Vi er tvillinger. Hun var her n nettopp, men jeg kan ikke se henne". Damen reiste seg, lftet meg opp, og bar meg vekk. "Vi m passe p s du ikke skader bena dine, vet du. N skal jeg ringe mamma, s ordner alt seg". Ringe mamma? Jeg trengte da vel ikke ringe mamma. Jeg trengte finne Amanda! "Hva med Amanda?" spurte jeg. Men hun svarte aldri, hun bare s p meg, pustet tungt ut, og gikk videre.

mirror1horz

(mer fornyd med iden enn teksten her. Halvveis basert p en sann historie jeg leste i en avis for hundre r siden. Hele historien sitter veldig klart inne i hodet mitt, men var sykt vanskelig formulere.)

Leatherman

Publisert:
17.08.2009
01:08
"Det var ingenting i veien. Alt var bra. Vi hadde det fint. Hva gikk galt?" Jeg kjenner regnet sildre nedover ansiktet mitt, som en parodi p at jeg burde grte. Metallet ligger kaldt mot hndflaten min. Om noen minutter vil varmen fra huden min ha gitt det kroppstemperatur. Skal jeg ringe p? Eller burde jeg heller g hjem? Tusen tanker spinner rundt i hodet mitt p en gang. n klarere enn alle de andre.

Jeg husker frste gangen jeg s Tove. Hun hadde mrke brune yne, rdt hr og var hvit som melk i huden. Hun hadde endret utseende sitt opptil flere ganger. Hun var en hyppig "hrfarger". I tiden etter vi mttes hadde hun farget det naturlige, jordbrrde hret mrk brunt, men hun var fremdeles like vakker. Det var "kjrlighet ved frste blikk", som man sier. Jeg visste med en gang jeg s henne, at hun var den rette. Henne ville jeg dele livet mitt med, og slik ble det. P fdselsdagen min, for en tid tilbake, ble vi enige om at vi skulle ha "fast flge". Slik er det ikke lengre.

Nesten tre r hadde vi holdt sammen. Vi delte alt med hverandre. Hun var bde min livspartner og min beste venn. Vi var som tvillinger, eller sjelefrender. Jeg kunne fle p meg nr hun var lei seg. Vi kunne holde en hel samtale uten ord, og uansett hvor jeg var, kjente jeg meg trygg. Tove var min. Bare min. Forholdet vrt var perfekt. Vi hadde et bnd de fleste kjrestepar bare kunne drmme om ha. Hun visste alt om meg, og jeg visste alt om henne. I det minste trodde jeg at jeg gjorde det.

I to r, elleve mneder og to uker levde jeg i nirvana. Alt var perfekt. Livet var en dans p roser, og vi var nettopp blitt forlovet. I to r, elleve mneder og to uker kunne jeg g p gata med hodet hevet. G til arbeid med et smil om munnen, og st opp klokken halv seks en mandags morgen med gnist i ynene. I to r, elleve mneder og to uker var livet mitt perfekt. Og etter to r, elleve mneder og to uker var livet mitt over.

Hadde jeg gjort noe galt? Var det min skyld? Slike sprsml dunket mot pannen min. Dag ut og dag inn. Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Jeg burde jo ha skjnt det. Hun jobbet sent nesten hver kveld i flere uker. Hun insisterte p ta bussen hjem etter jobb, enda jeg pleide hente henne hver dag. Steinen falt i btta den dagen hun avlyste "filmtirsdag". "Det er s mye gjre p jobben" sa hun. Jeg kjente jeg ble paranoid. Genseren strammet seg rundt halsen. Jeg prvde si til meg selv "la vre tenke p det. Det er ingenting". Jeg tvang meg selv til gjre noe annet. Ta en kveld p byen. Mte gamle kjente.

P vei hjem fra min lille utflukt gikk jeg forbi "Caf au Lait". I vinduet s jeg Tove. Hun varmet hendene sine p en kopp. En dobbel latte med mintsjokolade, tenkte jeg for meg selv, med et lite smil i munnviken. Jeg skulle til bevege meg i retning inngangen, da jeg s at hun ikke var alene. Hun satt sammen med noen. En mann. Han var velstelt og ganske kjekk, med blond hr og sideskill, brun dressjakke og kinnskjegg. Magen min snurpet seg. Jeg fikk ikke sove den natten.

I slutten av uken mttes vi. Vi hadde ikke sett hverandre p flere dager. Hun omfavnet meg og overste meg med kyss. Alt var som normalt igjen. I det minste nesten som normalt. Jeg flte p henne at hun skjulte noe. Hun hadde en hemmelighet. Jeg sa ikke noe om at jeg hadde sett henne p caf. Det var fredag kveld, og Tove hadde nettopp farget hret igjen. Lys brun denne gangen. Hun sa at det var en overgangsfase. Hun hadde akkurat lpt ut p badet for skifte til noe "mer behagelig", da det vibrerte i telefonen som l igjen p bordet. Vanligvis er jeg i mot lese andres post, men denne gangen kunne jeg ikke dy meg. Jeg lente meg fremover og s p telefonen hva meldingen inneholdt. "Vi mtes til avtalt tid i butikken i morgen? Jeg kan plukke deg opp, hvis du vil", etterfulgt av et blunkende smilefjes. Tekstmeldingen var fra "Arve". Hjertet mitt begynte sl. Raske, harde slag, og jeg er sikker p at hun kunne hre det, for plutselig stod hun i dren og s p meg med et undrende blikk. "Er alt ok?", spurte hun. "Ja... Jeg m g", sa jeg, og gikk bestemt mot utgangsdren. Hun kom trippende etter meg. "Hva har skjedd? Hvorfor m du dra?" sa hun med lys stemme. Jeg betraktet henne en stund fr jeg svarte; "har du tid til mte meg i morgen?" Hun s ned i gulvet. "Nei", sa hun tomt. "Jeg jobber sent". Med de ordene stormet jeg ut av dren.

Lrdag morgen satt jeg p kjkkenet. Jeg stirret ned i kaffekoppen min, og tilbake p meg stirret et ansikt jeg ikke kjente igjen. Et ansikt med rdskutte yne, og noe som kunne minne om en maske, slik medlemmene i "b-gjengen" har. Jeg m dra, sa jeg til meg selv. Jeg mtte til butikken. Det kunne bare vre en buitikk. Vi bor p et lite sted, og alle som sier "butikken", sikter til Mega p hjrnet. Jeg mtte dra til den butikken. Innen den neste timen var omme stod jeg foran hyllene med brd og bakevarer.

Jeg gikk frem og tilbake i butikken. Leste p holdbarhetsdatoer, nringsinnhold og s etter orddelingsfeil i hermetikkavdelingen. Flere timer gikk. Rundt middagstider s jeg Tove i den andre enden av pleggsdisken. Hun var sammen med den gulhrede mannen, igjen. Ingen av dem s meg. De travet rundt i butikken og skulle penbart ikke ha mye. De hadde ingen vogn, men "Arve" bar p en handlekurv. De tok seg ikke god tid, og visste nok hva de skulle ha. Etter noen minutter trakk Tove kortet i kassa, og de spaserte mot de elektroniske drene.

Nok en kveld ble jeg sittende alene. Alene og undrende. Hvorfor ville hun heller vre sammen med ham enn med meg? Jeg tenkte p den blonde Arve. Jeg visste at jeg hadde sett ham fr. Fr cafen. Mon tro om det ikke var i et bryllip, sist sommer. Jo, det mtte det vre. Bryllipet til Toves sster. Han hadde spradet rundt i hvit dress og rosa slips. Han hadde jobbet med planleggingen, tror jeg.

Sndag lte seg sakte forbi, og det ble mandag. Fire dager igjen til trersjubileumet. Hadde hun glemt det? Eller ville hun bare ikke? Brtt ringte telefonen. Det var Tove. "Hei! Jeg er snart ferdig med prosjektet vi har jobbet med de siste ukene, p fredag. Har du lyst til komme over?" S hadde hun ikke glemt det likevel. "Ja, det kan jeg godt", svarte jeg kort. Vi avsluttet samtalen der. Jeg kunne hre p stemmen hennes at hun var stresset. Jeg lente meg tilbake i stolen. Skulle hun gjre det slutt p freadag? Bryte forlovelsen? Eller skulle vi feire som vanlig? Tidligere i hst hadde hun spurt hva jeg nsket meg til fdselsdagen min. "En ny Leatherman" hadde jeg svart. Men denne gangen ville jeg ha et annet merke. En "Gerber". Ikke at det var noe galt med min gamle. Den hadde en kraftig tang og en skarp kniv. Jeg bare likte den nye modellen til Gerber.

De neste dagene kom, og de gikk. Aldri har tiden gtt s sakte. Alt jeg foretok meg gikk i sakte film. Kun en gang hadde jeg sett Tove. Hun hadde sittet i forsetet til en rd volvo. Arve hadde sittet bak rattet. Hun hadde ringt meg flere ganger gjennom hele uka. Jeg hadde ikke svart p noen av samtalene. Fredag ettermiddag var kommet. Det var p tide dra til Tove.

Her str jeg. Regnet ser ned. Jeg str i gata utenfor huset der Tove bor. Jeg str og betrakter en rd volvo, og lurer p om jeg skal ringe p dren, eller bare g min vei. Hun venter meg ikke enn. Det er over en time til jeg skal vre her. Jeg har min gamle, trofaste Leatherman i min hyre hnd. Bildet flimrer for ynene mine. Jeg fler meg ikke som meg selv. Med sm skritt beveger jeg meg mot trappeansatsen foran inngangsdra. Fttene mine kjennes som bly. Et bein foran det andre. Sakte klatrer jeg opp de tre trappetrinnene. Jeg forsker titte gjennom det mattslipte glasset i koyet i dra. Hnden min vil ikke rikke seg. Jeg m tvinge den opp. Det tar flere minutter, men til slutt hrer jeg drklokka ringe p innsiden. Jeg hrer skritt der inne. Et blondt hode str p den andre siden av dren og fikler med sikkerhetslenker og lser av diverse slag. Det blonde hodet fr blodet til koke inne i meg. Adrenalinet stiger. Jeg ser ikke klart. Tenker ikke klart. Brtt blir alt svart. Jeg har ingen kontroll. Dren pnes, og i det jeg ser et blondt hode stikke ut av dren, hever jeg hnden min og hugger til. Kniven farer gjennom luften, og jeg hrer et skrik. En kropp faller om foran meg p bakken. Trappesatsen blir rd. Alt blir rdt. Tusen tanker farer hjennom hodet mitt. Jeg ser p den livlse kroppen foran bena mine. Et par mrke, brune yne ser opp p meg. Festet i et hode som knapt henger fast i kroppen. Det er Tove. Jeg kjenner det gr kaldt nedover min. Jeg blir kald og stiv, og fler meg helt apatisk. Jeg skrever over liket med kun n tanke i hodet. Arve. Jeg kommer inn i dagligstuen. Alt er mrkt. Jeg ser ingenting, men hrer at det er noen her. Brtt tennes lyset, og jeg hrer lyden av minst femti mennesker som roper; "SURPRISE!"

collage
(Tekst fra skrivedag uten forberedelser p vg1 2008. Oppgaven var "vendepunkt", fikk karakter 5)

Bursdagsfeiring

Publisert:
17.08.2009
00:17

Det bl gr s fint i eitt med himmelen og den kvite stjerna lyser opp. Egerveldig fin i dag. Egharp meg dei bestefinkledaog skoaernypussa. Morerikkje med, egeraleine, men likevelereg ikkje redd. "Det er bursdag i dag" hadde ho sagt, "bursdag" tenkte eg. Det er jammen ikkje lengje til eg har bursdag! Eg blir seks r den 6. Juni. Det er litt morosamt tenkje p. Mor seier at eg har blomsterbursdag, det tyder at eg skal f blomstrar.Eg liker seie det, eg fr blomstrar om tre veke, for d har eg blomsterbursdag!

 

Alle dei andre borna i klassa er her, dei ropar og brkar. Eg str mest for meg sjlv. Eg kjenner ikkje s mange enno. Dei har pynta seg dei og. Gutane ser litt ut som meg, deterbra, da kjenner eg meg ikkje s aleine. Alle jentene har p seg fine kjolar med smykker i slv og gull. Dette m jammen vere ein viktig bursdag, sj s fine alle saman er!Ei dame kommer bort til meg, ho har eit kamera i den eine handa, og ho spr om eg vil vere med ta eit bilete. Sjlvsagt vil eg det, enda mor hadde tatt bilete fr eg gjekk. Eg likar ta bilete, srskild nr eg er s fin.Det er fleire som skal ta bilete, heile klassa. Alle saman stillar seg opp. Ein stor gut med raudt hr stillar seg foran meg, eg prver g litt til side s eg skal synas, men det nyttar ikkje, uansett kva eg gjer s stiller han seg foran meg.Kvifor gjr han det? Eg har aldri gjort noko mot han. Etter vi har tatt biletet snur han seg mot meg og seier; "detderpassar ikkje inn her!" s gr han. Kva meinte han? Passar ikkje eg inn? Eller var det noko anna?

 

Dei andre borna ser rart p meg, kva er det for noko? Eg ser inn i eit vindauge, spegelbiletet mitt tittar tilbake p meg. Eg ser akkurat ut som eg gjor d eg gjekk heimafr. Ingenting er annleis. Korkje buksa eller jakka er krlla, oghret er fint. "No skal vi g!" hyrer eg ein mann rope. Eg spring etter dei andre og stillar meg opp. Ei dame kjem etter meg, "skaldu ha dendermed deg?" spr ho meg, og peikar p den kvite stjerna. "ja, det skal eg" svarar eg medan eg smiler til ho. Ho ser ikkje srskild glad ut, og tar fatt i handa mi og leiar meg heilt bak i rekka. "Ikkje gjer noko ut av deg" seier ho kjapt, og gr. Eg forstr ikkje noko, eg trudde alle var glade i dag, kva har eg gjort?Vi byrjar g, alle ropar og hoiar, og mange vaksne str og ser p oss. Kvar skal vi? Brtt vil eg berre heim til mamma, ikkje vere her. Ikkje feire bursdag.

 

Vi gr langt, kjempelangt. Eg kan hyre musikk, glad musikk. Alle smilar og er glade, men mange ser framleis rart p meg, fleire pekar. Eg kjenner ei trist kjensle, eg veit jo ikkje kva som er gale.Vi gr framleis, gr og gr. Kva for bursdag er dette? Vi gr ikkje s mykje i min bursdag.No stoppar vi, vi berre str her. Eg trur vi ventar p noko. Eg kan sj guten med det raude hret lengre framme. Han snur seg og kikar stygt p meg.

 

Vi byrjar g igjen, vi ska opp ei lang gate, i enden av gata ser eg eit kjempestort hus. Det er nesten kvitt. Kanskje det er dit vi ska? Kanskje det er der bursdagen er? Nokon str p ein balkong og vinkar, dei ser glade ut. Det er nok dei som har bursdag. Ein mannkjeminn i rekka vr. Han tar meg p skuldra og seier, "du passar ikkje inn her. Slik fr du ikkje lov til g", og s tek han meg ut av klassa og leiar meg ut til sida.Eg forstr framleis ikkje kvifor alle er s sinte p meg. Eg har ikkje gjort noko gale. Eg gjorde som frken sa, "alle saman m pynte seg og ta med seg eit flagg, for i morgon er det bursdag!" Eg ser klassaming vidareforbi det store huset, alle viftar med flagga sine og ropar "hurra, hurra, hurra!"


bursdagsfeiring
(nynorsk tentamen i 10. klasse. Oppgaven var skrive en tekst om kultur, jeg valgte tema ut i fra debatten om fritt valg av flagg i 17. mai-toget. Fikk karakteren 6)

Sjakk matt

Publisert:
10.08.2009
20:56
(siden dette er en skriveblogg fyrer jeg opp noe jeg skrev for lenge siden, bare for f litt fler tekster til starte med. Ikke en steinbra tekst, men helt ok. Skoleoppgave i 10.)

Bonde til D6. Jeg hadde overgtt meg selv denne gangen. To stykker, samtidig. En sort, og en hvit. De s p meg mens jeg spilte partiet. En finger p frste rekke, p hver rute, fra A til H. En t p andre rekke, p hver rute, fra A til H. Jentene grt. De hadde ikke grtt da jeg tok frem avbiteren, og heller ikke da jeg "bet av 2de sm lemmene deres, de hadde brket mye, men n, n grt de. Jeg spilte langefingeren til B4, etterfulgt av en utslagning fra lillefingeren. "Sjakk matt" og nok en seier til det sorte partiet.

Jeg har alltid foretrukket sort. Da kan man overvke. Flge med p hva motstanderens neste trekk er, istedenfor spille hvitt og alltid vre jaget, tvunget til gjre det frste trekket, ingen frihet. Jeg liker ha kontroll, flge med p hva den andre gjr, fr jeg kan bestemme meg for mitt neste trekk. Hva skulle mitt neste trekk bli? Jeg kjente noe kaldt mot brystet og vendte meg mot den hvite jenta, "taperen gr frst" sa jeg til henne. Jeg tok kniven ut gjennom skjortekragen, og kuttet strupen hennes med et raskt trekk. Den sorte jenta skrek, hun visste nok hva hun hadde i vente. Som en lper som skyter frem p sjakkbrettet, kastet jeg meg rundt og stakk knivbladet inn i magen hennes, det ble helt stille. Noen svake ndedrag fr pulsen stanset, og jenta falt om. Jeg forlot spillet og spillebrikkene mine, tilfreds og fornyd.

Sjakk har bestandig vrt min store lidenskap. Helt siden frste gangen jeg holdt en dronning i min hnd, har jeg visst at; dette er kvinnen i mitt liv. Disse brikkene er barna mine, og jeg verdsetter dem hyere enn alt annet i hele verden! Sjakkbrettet er ogs et kapittel for seg selv. Dets mystiske ruter fascinerer meg, et intrikat nettverk av firkanter skjuler de mest dramatiske kamper, sort mot hvitt, "det gode mot det onde". Jeg rett og slett elsker sjakk. Og n hadde jeg ogs ftt spilt med levende brikker, en dobbel tilfredsstillelse av sjakk og mord.

Da jeg kom hjem etter hendelsen med jentene, gikk jeg direkte bort til sjakkbrettet. Det brant i fingertuppene, og jeg hadde sommerfugler i magen, da jeg endelig kunne krysse av rute nummer 61 og 62. Bare to ruter igjen n. Hvem skulle den neste bli? Brettet var nesten komplett, og jeg kan fremdeles huske hvem og hvordan hvert eneste kryss str for. Spesielt godt husker jeg den frste gangen. Frste gangen man gr vekk fra et livlst menneske, frste gangen man hugger til med all sin iver, det er som frste gangen man opplever ekte kjrlighet, frste gangen man elsker med en person, frste gangen man kjenner en sjokoladebit smelte mot tungen eller frste gangen man fr holde sjakkbrikkene i hnden, sette dem opp og lre reglene og strukturen.. Flelsen er fantastisk, ubeskrivelig og uforglemmelig.

Regndrpene tappet mot taket. Harde, tunge nedslag, som en bisarr parodi p min egen tapping av fingre mot et bord. Vinden blste meg i nakken, og jeg skyndte meg gjennom parken. Det var da jeg s henne. Damen som satt og matet duene. Hun satt der s uskyldig, som et lite trn, der borte p benken og kastet brd til de f fuglene som hadde kommet den kvelden. Jeg kunne med en gang se, at dette var nummer 63. Jeg mtte samle tankene, fokusere, handle raskt. Mitt verk var nesten fullfrt. Jeg nrmet meg damen sakte, bakfra, og plukket med meg en stein p veien. Da jeg var like bak henne hevet jeg hnden, og slo til med all makt. Hun falt om i det vte gresset, og jeg lftet henne opp og bar henne med meg. Jeg bar henne med meg til bilen, og kjrte til utkanten av byen, hvor jeg tok av henne klrne og hang henne etter armene opp mot en vegg og la sammen ved og andre trematerialer under henne. Da hun kom til seg selv igjen, tente jeg blet. Jeg kunne se redselen i ynene hennes, og det frydet meg mer enn et barn som fr servert sin frste jordbris en varm sommerdag i slutten av juli. All ryken gjorde henne uklar. Etter en stund kunne jeg nesten ikke skimte konturene av kroppen hennes, hun skrek av smerte og jeg kunne se huden smelte av knoklene hennes, i varmen fra blet. Ville hun kveles av gassene, eller ville hun brenne i hjel? Hun begynte f store svarte merker p bena, som raskt spredte seg til resten av kroppen. Brtt endte all lyd, og jeg kunne ikke hre damen skrike noe mer, var hun dd? Jeg satt og beundret blet mitt til det slukket. Det svartbrente liket som hang der opp mot veggen hadde ikke lengre noen tydelige tegn p at det en gang hadde vrt et menneske. Jeg satte meg i bilen og kjrte hjemover. Da jeg tok frem den rde kulepennen og krysset ut den nest siste ruten, rute nummer 63, tenkte jeg for meg selv at dette var slutten. Dette var hvordan det skulle ende, og det er her jeg sitter n. Jeg vet hvem den 64. spillebrikken er. Jeg er ikke lenger en samler, men en innehaver. Jeg skal g ned sammen med min hyst elskede samling, som den beste og mest beryktede sjakkspilleren i historien. Dette blir det siste jeg skriver, fr jeg krysser ut den aller siste ruten, og samlingen er komplett. Sjakk matt, spillet er over.

www.uinteressant.blogg.no

Publisert:
09.08.2009
14:40
"Hvorfor?" spr jeg meg selv ofte. "Hvorfor?" - Du lurer kanskje p hva, og det finnes ikke noe enkelt svar p det. Jeg stiller "hvorfor?" ved ganske mye. "Hvorfor skal det vre sludd i desember og sn i mars? Hvorfor skal vi ha 60 kanaler, men ingenting se p? Hvorfor skal de som stiller seg bakerst i ka, havne fremst nr de pner en ny kasse? Hvorfor funker det alltid drlig ha dype samtaler i fylla, og hvorfor greier ikke jeg dusje p fem minutter?" mange av disse sprsmlene stiller jeg meg selv flere ganger daglig, og i dag fikk jeg et nytt sprsml. Jeg s igjennom topplista av blogger p blogg.no, og det slo meg hvor uinteressante jeg synes omtrent 90 prosent av dem er. S dagens sprsml tilfye p lista er, "hvorfor i alle dager ligger disse totalt uinteressante bloggene p topplista?"

Hvis du tar for deg ti av "hverdagsbloggene" med flest beskende om dagen, kan jeg banne p at alle kunne vrt skrevet av samme person. Det er ingen oppfinnsomme tanker, meninger, verdier eller synspunkt i bloggene, det er ene og alene en neverendig story av "i dag sto jeg opp ganske tidlig, dro til byen for mte per og kari, for s bruke mange tusen p klr jeg svidt kommer til bruke. Etter det var jeg hos frisren, og s dro vi p cafe og drakk caffe latte." (nei, de drikker aldri vanlig kaffe). Dette er sklart bare et bittelite eksempel, p den egentlig fem avsnitt lange teksten om deres givende dag. Og for toppe det hele, avsluttes det med fem bilder. #1: her er bilde av meg, per og kari i byen #2: her er bilde av alle klrne jeg kjpte #3: her er bilde av meg hos frisren (tatt i speilet) #4: her er bilde av kaffen vi drakk p kafeen #5: (dette er den beste av alle) DAGENS OUTFIT! noe som sjeldent er mer enn ei oversminka blondine med store redobber, og masse hrspray som kan fortelle oss at hun har p seg en svart tights fra gina tricot og en hvit singlett og hvite sokker fra Hennes og Mauriz. Jenter: dagens outfit slr ikke an med mindre dere har en sregen stil, lagt litt arbeid i antrekket og gr i noe ingen andre gr med.

Det som faktisk er enda bedre enn bildene av "dagens antrekk" og de uhyre spennende gjenfortellingene av den s fantastisk spennende dagen deres, er filmene om det: videoblogg! Av alle videobloggene jeg har sett, er flertallet ganske ubrukelige, enten det n handler om sminketips, hrtips, hva du har gjort i dag eller dine tanker om noe. Jeg velger dele disse inn i fire kategorier. Ddskjedelige filmer om dagen, brukbare hr- og sminketips, ubrukelige hr- og sminketips, og de filmene som er s latterlige at det faktisk blir underholdning av det.

Kategori 1: ddskjedelige filmer om dagen deres.
Du strekker deg, gjesper og gnir deg godt i ynene, for skape et mer personlig preg p det hele, som for eksempel at du akkurat har sttt opp. "mhhh, hei. Jeg er en videoblogger. Jeg videoblogger en gang i uka. Emh. Og i dag har jeg ikke noen tyggis i munnen!" og s kommer det ei lang regle, gjerne p 6-10 minutter som handler om omtrent ingenting, hvor minimum to av disse minuttene gr med til plukke opp noe som ramla ned, fikse litt p sminke, kl seg i yet og bare knise stt inn i kameraet fordi du "glemte hva du skulle si".

Kategori 2: brukbare hr- og sminketips.
Legg merke til at dette er en kategori veldig f filmer havner i, men dette er alts jenter som har litt peiling p hva de driver med, og som legger ut en instruksjonsvideo av noe som faktisk er litt vanskelig f til. For eksempel legge en jevn og fin hudsminke, sote yne, tips og triks til unng f maskara i hele ansiktet og hvordan f fine krller med rettetang. Jeg har enn ikke funnet en eneste video av bloggerne p blogg.no som hrer hjemme i denne kategorien, men ellers i verden finnes det dem som har lagt ut filmer p youtube, hvor blant annet Michelle Phan har mye interessant komme med, og har et veldig ryddig og oversiktlig video- og "forteller"-oppsett.

Kategori 3: ubrukelige hr- og sminketips.
Disse kan til tider vre ganske morsomme, for det er helt fantastisk hvordan noen kan g inn for lage en instruksjonsvideo for noe som helst, uten vise hva man egnetlig skal gjre. Srlig nr de skal lre deg noe alle i utganspunktet kan. For eksempel: "n skal jeg vise dere hvordan dere lager en sommerflette" (alts, en araberflette som ligger over panna for f hret vekk fra ansiktet). "Frst tar du litt hr, og s fletter du det! Og s fester du en spenne". Punkt en, kan du ikke flette hr er det lite hp, og du kommer nok ikke til lre noe av se en film. Punkt to; hvis du skulle vre s heldig lre noe av denne instruksjonsvideoen, hjelper det fint lite nr "lreren" faktisk aldri viser hvordan man gjr det, men kun forteller hva det er du skal f til egen hnd. Den beste av alle m vre filmene hvor du skal lre sette opp hret i en hestehale. "Da tar du bare hendene dine snn, trekker det gjennom hret og samler alt p baksiden, og fester med et strikk. Jeg pleier bruke et svart strikk, men du kan ha den fargen du liker best! Hper dette hjalp" - Ja, fy sren! Livet mitt er redda, takk og pris for at jeg lrte sette hret mitt i hestehale av denne fantastiske tretten r gamle bloggeren.

Kategori 4:de filmene som er s latterlige at det faktisk blir underholdning av det.
Denne kategorien er jeg glad i. Det er ikke mange som fr plass i den, men av mine to favoritter har jeg Heidi Alexandra og hennes planer om redde verden (forresten er det ikke bare videobloggene hennes som rocker, hele bloggen er god underholdning p en rolig kveld), og den alltid s kjre Eli med Elis dagbok. Disse prater oppriktig om sine tanker og hva de driver med, og det er ikke for vre slem - rlig talt synes jeg synd p dem, men det er underholdning! Rakt gjennom idiotiske planer for redde verden, for eksempel, sende penger til u-land! Hvorfor har ikke noen tenkt p det fr? Og ja - Heidi - jeg er helt sikker p at de familiene som sulter fler seg ille nr de ikke fr mat, nesten like ille som du fler deg nr du ikke fr sminka deg. Det triste med denne kategorien er at de som havner i den; vi ler ikke med deg, vi ler av deg.

S, ja. Mange av disse bloggene ikke bare irriterer meg, men fascinerer meg. Jeg synes det er helt sinnsykt at jenter og gutter landet over kan f faste lesere nr de aller fleste av dem lider av skrivefeil som "nr jeg var liten" eller "jeg trr vre meg selv". Det fascinerer meg at tusenvis av norges befolkning daglig flger med p hva disse sm fjortisjentene tar for seg, hvordan de kan tjene penger p de beint gjennom normale livene sine, og det fascinerer meg, at tilogmed jeg, som sier "hvorfor?" ved disse bloggene, kan greie skrive en hel tekst som kun omhandler dem! Jeg kan nok for mange virke som en sjalu drittsekk som gjerne skulle hatt flere lesere selv, men i virkeligheten er jeg kun en kynisk og hissig liten trnder som i stedenfor skrive smlige kommentarer i kommentarfeltet til disse stakkars menneskene (som kanskje burde bruke livet sitt til noe annet enn oppdatere bloggen), lager et innlegg p min egen blogg, for f ut litt av den innestengte frustrasjonen.

to gode venner, Ana og Mia

Publisert:
07.08.2009
01:48
"Du klarer en time til" sier stemmen til meg. "En time til, du har allerede holdt 10, da klarer du 11". Jeg titter matt ut i rommet, hrer dialogen fra fjernsynet og pakker ullteppet enn tettere rundt meg. En time gr, og jeg strekker de iskalde hendene mine ut av pleddet. "Du greier da fint enn en time, du greide denne!" roper stemmen til meg, men n er det nok. Jeg gr forsiktig ut p kjkkenet "nei, nei, nei" roper stemmen til meg. "Jo, jeg m" sier jeg tilbake. Jeg ser meg rundt, selv om jeg vet at det ikke er noen hjemme, og titter svidt inn i kjleskapet. "100 gram vare gir 46 kcal" str det p siden av lettmelka. Jeg gransker resten av kjleskapet. Epler, gulrtter, sukkererter og pizzarester. Frukt og grnt er for mye dele, orker ikke tanken p finne frem skjrefjla. Pizza blir for mye, jeg vil ha, magen roper "pizza!". Hodet svarer "nei". Nok en gang vinner hodet, og jeg trekker forsiktig ut melkekartongen fr stemmen rekker si noe.

Jeg sjenker meg selv et lite glass melk, og finner frem sjokoladepulveret. "Ikke les p siden" sier jeg til meg selv. "Undvendig" svarer stemmen. "Rundt 350". Jeg finner frem en teskje og blander pulveret inn i melken. Rundt, rundt, rundt. Rre, rre, rre. "Slutt rr, drikk!" sier jeg til meg selv og tar en rask slurk. Det er godt, jeg liker det. S kommer stemmen "hva gjr du?". Jeg dunker meg selv i hodet og tar enn en rask slurk. "46 kcal per 100 gram 2 dl blir 92 pluss minimum 35 blir 127 rundet opp til 130 og vi sier 150 for vre sikker" raser stemmen. Ord og tall om hverandre. Jeg ser bedrvet ned i glasset, "jeg skal drikke opp", sier jeg mens jeg lfter glasset, reiser meg, og skynder meg skylle alt sammen ut i vasken, setter alt i oppvaskmaskina - skjuler alle spor, og lper tilbake til ullteppet.

"150" sier stemmen. "Nei!" svarer jeg. Det ble jo ikke 150, to raske slurker av et to dl glass. Jeg er sikker p at jeg kan regne ti slurker per dl, det blir tjue slurker p to dl, og jeg drakk to, noe som tilsvarer to tyvedeler eller en tidel. 150 delt p ti er femten. "femten!" sier jeg hyt, enn det ikke er noen der. "femten!" sier jeg en gang til, litt lavere. "femten, femten, femten" mumler jeg for meg selv, mens jeg legger meg ned p sofaen.

Jeg blunker hardt et par ganger, og greier ikke helt bestemme meg for om jeg i det hele tatt har pnet ynene. Etter et par minutter har ynene vendt seg til mrket, og det gr opp for meg at jeg har sovet hele dagen. "Hva er klokka?" tenker jeg mens jeg famler etter lysbryteren. Halv elleve. Jeg setter meg opp, hodet verker og magen roper. "Vann kan du f" sier hun. Jeg reiser meg og gr inn p kjkkenet, igjen. Fr jeg i det hele tatt rekker komme til dra blir alt svart, og jeg m sttte meg mot veggen for ikke falle. "Er det bare mrkt igjen?" spr jeg meg selv - men jeg vet godt svaret.

Jeg setter p vasken, finner frem et glass, og drikker raskt bde en og to dl. "Du har det i deg" hrer jeg inne i hodet mitt. Jeg setter glasset hardt fra meg p benken og sier irritert tilbake "det er vann!" "Ja, denne gangen er det vann, null kalorier, men det kunne like gjerne vrt melk." Jeg blir sint p meg selv, sint p stemmen, hvorfor tenker jeg snn? Alt renner over. Det er gtt for lang tid. For lang tid med et godt innvd smil og et "bra" hver gang noen har spurt. Greier ikke prate, greier ikke fortelle. Fra utsiden gr det jo bra, jeg smiler og er fornyd, har ikke besvimt p lenge, gitt opp den destruktive atferden og vekta er stabil. "Vekta gr ikke ned fordi du spiser for mye!" roper hun. Trene triller nedover kinnene mine, og jeg setter meg ned p gulvet. Den fornuftige delen av hodet forteller meg "grunnen til at vekta ikke rrer seg er at du har delagt forbrenninga. Lite mat, mye mat, oppkast og uregelmessige mltider har satt en stopp".

Det svartner igjen. Jeg skyver den ropende stemmen langt bak i hodet og finner frem toro kyllingsuppe. 40 kcal per ferdig dl. Jeg hrer surret fra stemmen bak i hodet, men ignorerer den. Suppa blir ferdig, og jeg spiser bde en, to og tre skler. Det fles som om magen fyller hele rommet, og s slipper stemmen til. "Tre skler! Hver og en fylt av to ser suppe. En se er en dl, to ganger tre er seks, seks ganger frti er 240! Og du kan helt sikkert regne med at det ble 300 p den middagen. Er det rart du er stor?" Jeg setter med ned og raser igjennom kontaktlista p telefonen. Jeg trenger prate, trenger at noen hrer, jeg trenger noen. "De vil ikke tro deg. Det blir for pinlig. Hvordan kan du, som ser ut som du gjr, fortelle noen at du har problemer? De vil tro du dikter det opp, at du kun er ute etter oppmerksomhet." Jeg stirrer p navnene, gode venner alle sammen. Skjermen blir svart, og jeg legger vekk telefonen. Jeg greide ikke si i fra denne gangen heller.

Piano duo yoghurt, yoplait vaniljeyoghurt, risengrynsgrt med kanel og sukker. Jeg kan ikke huske sist jeg spiste en s stor frokost. Jeg kasta alt i meg, og den eneste grunnen til at stemmen ikke prvde si meg i mot var at hun hele tiden l der og hvisket "dette er bare greit fordi du skal kaste opp etterp." - "Og hva om jeg ikke gjr det?" spr jeg tilbake. "Det ikke snakk om ikke gjre det, for du kommer til gjre det, det er jeg som bestemmer". Jeg skraper den siste skjea med grt ut av skla, og gr ut p kjkkenet for rydde vekk alt sammen. Etter ha ryddet inn i oppvaskmaskina kjenner jeg fttene mine trekker meg sakte mot badet. "Nei, nei, nei" sier jeg til meg selv, "det gr helt fint". Likevel gr bena bestemt mot badet, jeg klipper neglene, skyller hendene og byer meg forsiktig over toalettet. Kontrollert og i en innvd rytme beveger jeg to fingre langt bak i halsen. Frem og tilbake. Frem og tilbake - helt til siste del av frokosten melder sin ankomst. Slik str jeg lenge, mange brekninger, ingenting kommer. ynene og nesa begynner og renne, og ut av munnen min kommer det mer slim enn det kommer mat. Det verker i hele kroppen, og til slutt m jeg gi opp, jeg klarer ikke mer. Jeg reiser meg, trker hendene og fjeset og skyller ned for vaske hendene. Jeg gnir hendene inn med spe, og ser inn i et par rdskutte yne mens jeg vasker dem godt. Noe rdt. Mye rdt, det er blod. Jeg gr gjennom logiske lsninger til at jeg skal bl neseblod. Kanskje jeg dunka hodet i noe? Hun vil ikke gi meg noe svar, men jeg vet godt hva som har skjedd. "Det er ikke farlig, det er bare litt neseblod" hrer jeg i bakhodet. Jeg godtar dette svaret, trker det vekk og setter meg p stua, for s f den drlige samvittigheten veltende over meg. "En skl tar 200g grt, 111 kcal per 100 blir 222. Piano duo er 200 og yoplait er sikkert 150. 577, med sikkert 100 i sukker blir 677 - 700 kcal og bare til frokost!" Jeg kjenner trene strmme p. "Jeg fikk jo kasta opp noe" hvisker jeg. "Det telles ikke. Ikke for fem flate re. For alt du vet kan kaloriene ha blitt sugd opp i kroppen din fr du rakk kaste opp noe som helst". Uten at jeg egentlig vet hvorfor, gr jeg ned p badet. Trekker frem vekta, og stiller meg p. 500 gram har jeg gtt opp, siden fr frokost. Et halvt kilo! Jeg kjenner jeg blir kald nedover ryggen. "Der kan du se" hrer jeg. "Tenk om du skulle spist snn til hvert mltid, fire mltider om dagen, som blir to kilo om dagen. Det er ikke verd det!" Jeg kryper sammen p stua. "Unnskyld" hvisker jeg. "Det skal ikke skje igjen, jeg skal ikke spise mer i dag, jeg skal veie opp. Jeg stoler p deg, jeg skal ikke gi opp".

Etter fire r har det gtt opp for meg. Dette er ikke lenger en usunn slankekur eller en rask mte g ned et par kilo p. Det er en sykdom, og den spiser meg opp. Jeg hater det. Hater at jeg ikke kan spise mat uten tenke at maten bestr ene og alene av kalorier. At jeg ikke greier sitte i en stor forsamling og kose meg med maten. At med en gang jeg putter noe annet enn frukt og grnnsaker inn i munnen fr en bitende trang til kaste opp. Jeg har ingen energi, jeg er helt delagt av vonde tanker, og selv om jeg presser kroppen min til gjre alt dette, greier jeg likevel ikke det jeg virkelig prver p, bli tynnere. Dette er ikke uvant for kroppen, den vet at den fr lite mat, eller mister det den fr i seg. At jeg vet dette fr samvittigheten til bite enn hardere nr jeg spiser vanlig mat. For g mer ned n, kan jeg kun leve p et par hundre kalorier om dagen. Jeg greier ikke komme ut av dette alene, og jeg greier ikke innrmme for noen at jeg er syk, at jeg trenger hjelp for takle denne sykdommen. Det er for flaut la noen hre det. Jeg tenker som en anorektiker, og oppfrer meg som en anorektiker, men jeg ser ikke ut som en anorektiker, og derfor vil ingen tro meg.

Takk for at du skrev, skrev mer

Publisert:
30.07.2009
02:51
Ny blogg, nye muligheter. Eller noe i den duren? Dette blir en blogg frst og fremst om tanker - eller - ikke bare tanker, men tekster. Jeg elsker skrive, og for bli bedre i noe m man ve seg. Jeg tenkte, hvorfor ikke bare lage en blogg, i stedet for lagre alt p pcn s jeg aldri finner det igjen. Som sagt, dette blir en blogg med tekter, noveller, artikler, anmeldelser, tankekart, og bare et virrvarr av alt som foregr inne i mitt hode. Hvem vet, kanskje fr jeg bruk for det en dag?

Forresten vil det med tiden bli bedre oppdateringer p "om meg"-siden og en sprsmlsside. Jeg jobber med en header, og om en stund vil nok dette bli en helt ok og oppegende blogg.
Flg min blogg med bloglovin
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/f79445e3830dabd8f088132798749d7f9cd41c55
hits