/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Light milk og diet coke

Publisert:
14.05.2011
21:22

Da er tiden kommet for den siste norsktentamen jeg skriver ved trondheim katedralskole, men frykt ikke! Jeg skal ha eksamen bde i bokml og nynorsk, s minst to tekster til kan dere forvente. Etter det m jeg begynne bli kreativ p egen hnd - noe jeg for tiden ikke er srlig flink til. Nuvel, here it is:

Neglisjering av nynorsken, borttauing av det norske sprk og innfring av engelsk i hverdagens sm og store begivenheter - alt dette er sentrale tema i dagens sprkdebatt. Burde Norge slenge seg p trenden som en dd laks, og innfre engelsk som morsml, eller br vi holde tritt med alle vre varianter av det norske sprk - som de stabeisene vi er?

Meisen skriver et debattinnlegg i Aftenposten, hvor han som lektor, mener at vi br legge alt som heter norsk i n mappe, og deretter legge denne i papirkurven. Overgangen til engelske lrebker blir for mange studenter et hardt mte, og i en verden med frre og frre landegrenser - mener han at det blir for gammeldags holde fast ved vrt fagre morsml.

I sitt innlegg om sprkdebatten kommer det frem at Meisen synes at det norske sprk er problematisk og ineffektivt - og at det finnes mange andre gode alternativer, som for eksempel engelsk. Likevel str han ikke bastant bak pstanden om at engelsk er best, ettersom han i frste avsnitt ogs nevner at "hvilket sprk det blir, er for meg underordnet" - noe som hres ut som en litt vanskelig lsning. Skulle vi frst ha byttet ut Aasens og Welhavens hjertesaker, hadde det vrt merkelig, synes jeg, om vi skulle tatt til oss et sprk som for eksempel tysk eller fransk. Srlig hvis disse ogs er p vei ut, nr sreuropeerne en dag finner ut at de ogs vil g over til verdenssprket, og vi i Norge mtte gtt gjennom enda et sprkskifte.

Underveis nevner Meisen ogs viktige internasjonale punkter, som handel, kultur, politikk og vitenskap. Men er ikke nasjonaliteten i disse punktene minst like viktige som internasjonaliteten? Er ikke Arbeiderpartiets politikk vanskelig nok forst som den er, om ikke Jens Stoltenberg skulle sttt p talerstolen og stotret den frem p sin srdeles drlige engelsk? Og jeg tr ikke en gang tenke p hvordan det ville hres ut dersom kjente slagere fra DDE og ge Aleksandersen ble fremfrt p engelsk. Og for nevne en viktig sak p internasjonalt niv; tenk p den hrskaren av skuffa italienere som har lrt seg norsk, bare s de skal kunne forst sangtekstene til svartmetallband som Satyricon og Triosphere.

Riktignok har Meisen noen gode poeng, srlig med tanke p betydningen av landegrenser i dagens samfunn. Jeg kan forst at land som ligger tett p engelsksprklige land ser nytten av beherske sprket godt, men vi i Norge ligger allerede hyt oppe p listen over nasjoner som behersker engelsk som andresprk over gjennomsnittlig bra, og med tanke p at vrt land grenser til Sverige og Russland, vet jeg ikke hvor ndvendig det er vre s latterlig gode i et sprk som vi uansett behersker bedre enn vre naboer. Dessuten er jo halve moroa med snakke et sprk som bare noen knappe millioner forstr, all baksnakkingen man kan tillate seg i engelsksprklige utland - og likevel oppfatte all den engelske baksnakkingen de bedriver p vr bekostning. Da jeg frst kastet blikk p teksten til Meisen, kom jeg til tenke p en sprkdebatt med Sylfest Lomheim og Are Kalv i Studentersamfundet, for noen mneder tilbake. Kalv kom, med sitt humoristiske jeg, og psto at vi burde bytte ut norsk med engelsk, rett og slett fordi det er mye kulere, og avsluttet med gi ordet til "Sylparty Pockethome", som p den annen side hadde noen saftige argument servere. Han nevnte blant annet at det er viktig vre gode i engelsk, slik at vi kan henge med p blgen i det internasjonale samfunn, men ogs at statistikk viser at land som behersker flere sprk, er de som stiller sterkest, p stort sett alle punkter (bortsett fra fotball, hydehopp og lping). Og her har nok Lomheim et godt poeng. Ja - det er viktig at den gjennomsnittlige nordmann behersker engelsk godt, men rundt et gjennomsnitt ligger det alltid noen over og under, og selv om vi kanskje ikke kan sende Ola Nordmann til debatt i generalforsamlingen til FN, s fr vi heller sende Jack Norwegianman, som kan sette et godt eksempel for det sterkt engelsksprklige Norge.

Tidligere nevnte jeg Ivar Aasen og Johann Welhaven, og deres kamp for trekke det norske sprk i forskjellige retninger. De ville nok begge ha snudd seg i graven, om vi byttet ut alt de har kjempet for, med noe alle andre ogs gjr, og for Ivar Aasen ville det ha vandret gjennom Norges land til ingen nytte, vre som lpe kattarunden uten at lreren din har fulgt med p tiden. Jeg kan ogs nok en gang nevne Norges kulturelle betydning p verdensbasis, og blant annet var vi en ledende nasjon i modernismens tidlige fase. For eksempel har vi forfattere som Garborg, Ibsen og Hamsun. Tenke seg til om Hamsun hadde publisert "Hunger", noe som hres mer ut som en drlig skrekkfilm, enn en banebrytende bok i norsk litteraturhistorie. Eller "A Dollhouse" av Ibsen, hvor tittelen minner mer om en salig blanding av en typisk, amerikansk komedie og en lavbudsjetts pornofilm (som i og for seg ogs tilsvarer en drlig skrekkfilm).

Noe som ogs kjennetegner modernismen er de tre f-ene, fornuft, frihet og framskritt. Det ville ikke vre srlig fornuftig , som sagt, oversette ge eller DDE til engelsk, eller la Stoltenberg legge frem valgkampanjen sin p et sprk han ikke kan. Og hva ville vel livet vrt uten uttrykk som "harry trnder" eller "i kveld skal jeg kose meg"? Det ville ogs vre lite frihet i presse et helt land til snakke ett annet sprk enn deres eget morsml, og hva med framskrittet Norge gjorde da vi ikke bare fikk ett, men to norske sprk?

Modernismen str ogs for fremmedflelse og meningstap; ja jss - utbytting av sprk m vel vre selve definisjonen av fremmedflelse, og det ville definitivt vre meningslst oversette Henrik Ibsen og Andre Bjerkes fagre rim til noe annet enn originalsprket. Og modernismen str for frihet og mangfold; friheten til kunne prate som man vil, og mangfoldet i det ha to skriftsprk, oseaner av dialekter, og et samfunn hvor mange kommuniserer med bde ett og to fremmedsprk.

Men tilbake til sprkdebatten og Sylparty Pockethome. Det fjerne det norske sprk er nok langt i fra et faktum p det stadiet vi er i dag - men nynorsken blir stadig mer og mer lik bokml, og det strides heftig rundt saken om vi i det hele tatt skal fortette praktisere nynorsk. Finn Takvam skrev i 2009 et kseri til Bergens Tidene, Surne over spilt mjlk, hvor han skriver om hvor synd det er at TINE bytter ut lett- og heilmjlk til lett- og helmelk. Mot slutten resonerer han med at problemet ikke ligger i selve utskiftingen av navnet p produktet, men at ingen kjempe for bevare "mjlka" i den vestlige landsdelen, og at det fra n av bare er kulturmjlka, sur og sta som den er, som fr bevare sin nynorske emballasje. Her vil jeg i hvert fall si at det er snakk om frihet og fremmedflelse. Min bestemor i Ulsteinvik, som utelukkende prater, skriver og leser nynorsk, vil nok alltid fle en fremmedfrykt nr hun gr p nrbutikken for kjpe melk, og burde ikke vestlendingene ha frihet til drikke melk p sitt eget morsml? Jommen sa jeg smr. Tenk hvis ogs melkeproduktene blir oversatt til engelsk! Vil vi da ogs miste smaken av den gode, norske melken, og heller g over til langtidsholdbar "light milk", fra engelsktalende kyr? I verste fall blir dette "lightproduktet" tilsatt aspartam og andre kunstige stningsstoffer, og satt ved siden av diet Coke i kjledisken, med bare en kalori per desiliter.

S hvilken side veier mest? Fordelene ved utslette det norske sprk, eller ulempene ved kvitte oss med det? Hvis det i samme omgang betyr innfring av engelske matpriser og tilnrmet dgnpent alkoholsalg, stiller kanskje saken seg annerledes. Men vil vi risikere kaste bort vr kulturarv, baksnakkingsmuligheter og nasjonalt samhold -for bli mer inkludert i det engelsktalende verdenssamfunn? Og risikerer vi da samtidig bli statistisk svakere p alle andre punkter enn fotball, hydehopp og lping?





Karakter: 5

Kommentar: Bortsett fra at tonen er kseripreget, heller enn essay, fr du det meste p plass her, inkludert norskfaglig innhold og en rekke bra momenter. Sjangerfritt (tror jeg det str, selv om det ser ut som han har skrevet sjangerdritt) kan ha avgjrende effekt p hva du fr p eksamen

4 kommentarer

Malin

15.05.2011 kl.00:41
Som vanlig skriver du utrolig bra! M si jeg blir VELDIG engasjert av lese i og med at jeg er framtidig lektor i norsk ;)

Hva er planen din etter vgs? Du burde jo virkelig f brukt dette skrivetalentet ditt til noe!

surfer

06.06.2011 kl.22:46
sv: Det var veldig hyggelig sagt, takk for det <3

Kjersti

09.06.2011 kl.16:47
Heisann, merker at dette ikke er dagen snuse rundt p bloggen din, siden jeg strengt tatt hat muntlig eksamen i morgen, men jeg fant plutselig ut at du ikke har lagt ut eksamene enda?.. (hint, hint..*kremt*)

surfer

10.06.2011 kl.11:24
sv: Tusen takk du gode <3

Skriv en ny kommentar

hits