/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Condorcet, we have a problem

Publisert:
15.03.2011
18:34

Det er med en viss fare for egen sikkerhet jeg publiserer dette (med tanke p alle miljforkjempere og NU-glade mennesker der ute) - men det er jo en skoleoppgave, og da m den ut (det er ihvertfall det som er trenden). Forhpentligvis har dere forsttt, enten fordi dere har lest noen av tekstene mine fr, eller rett og slett kjenner meg, at jeg er litt kynisk og sarkastisk av meg. Snn av og til.Oppgaven var ihvertfall skrive et essay med utgangspunkt i et sitat av en franskmann.

Helt siden den industrielle revolusjonen slo til i Europa p 1700-tallet, har vi mennesker utviklet teknologien i en rasende fart. Hadde du p den tiden sagt at "en dag, omkring 200 r fra n, vil vi kunne sende mennesker til mnen i en lynrask metallklump, mens alle de som ikke fr vre med, kan flge med p hele greia hjemme i stua, ved se p en lysende blikkboks" - ville nok ikke mange trodd p deg, og i verste fall ville du bli stemplet som gal, og innlagt med elektrosjokkbehandling p nrmeste asyl. Nei - ingen i dag ville vel, for femti r siden, i sine villeste drmmer kunne se for seg den vitenskapen og teknologien vi har til rdighet n. Vi mennesker har tross alt lrt oss temme naturen, og kan n styre moder jord nyaktig dit vi vil. Eller?

I 1780 sa franskmannen Condorcet her vil med alt vrt strev vera villmannskap i livet, til dess vi har lagt under oss all naturkraft, s vi fr henne til gjere for oss det tyngste og grvste arbeid, s berre vi gr og ser etter som oppsynsmenn. Det Condorcet mente med dette, var vel at fr vi klarer temme naturkreftene, vil naturen alltid sl tilbake p oss som den sterkeste, og det er vi mennesker som m gjre det tyngste arbeidet - selv om vi gjerne skulle vrt observatrer, og sittet i vr hye stol og srget for at alt gikk rett for seg.

Til tross for alle fordelene utviklingen av teknologien har frt med seg, ser vi n ogs mange ulemper ved det hele. Helt siden vre forfedre bestemte seg for droppe nomade-trenden, og heller sl seg ned langs ei elv hvor de kunne dyrke frem den maten og de rvarene de trengte, har vi bevist at hvis du tukler med moder jord, tukler hun med deg.

Med menneskene samlet p ett sted, ble det brtt mye lettere produsere avkom - ettersom de ikke var avhengige av dra dem med seg p ryggen, p vandring fra sted til sted, med en liten bjrnejakt i ny og ne. Flere mennesker tilsvarer mer bitching, sladder og smkrangler - omtrent som p ungdomsskolen, hvor man gr fra en klasse p tretti elever, til et trinn p godt over hundre - og med alle disse fjortisfaktene, er det naturlig at den, eller de, sterkeste og mest overlegne utnevner seg selv som ledere av "flokken".

For utve makt, er du ndt til vise at du har den, og neandertalertidens fyrster og konger viste denne makten ved bygge og lage seg ting de andre elvesamfunnsbeboerne ikke hadde. Jeg tror det ligger i menneskets natur hige etter noe bedre enn man er, og dette frte til en evig ond sirkel av understter som ville bli strre og bedre, og den overlegne lederen deres som alltid skulle vre best. Dette er kanskje ikke revolusjonerende for klimakatastrofen vi alle prater om i dag - men det var her ballen begynte trille, og det er vel ganske selvsagt at de ikke hadde kunnet bygge damplokomotiv under den industrielle revolusjonen, om ikke vre x-antall-tippoldefedre hadde oppdaget bde hjulet og ilden. Og hadde vi ikke hatt damplokomotiv, nei da hadde vi nok ikke hatt biler eller busser i dag, heller.

Som sagt mente Condorcet at naturen alltid vil vre sterkest, innen vi lrer oss bli sterkere enn den. Jordskjelv, flodblger og vulkanutbrudd, har nok eksistert i alle de tider - men det er ikke vanskelig forst at en ristende undergrunn brtt blir et mye strre problem hvis man setter et par kilometerhye hus p toppen. Og noen blgeskvulp, i strre eller mindre grad, kan sikkert vre bde hyggelig og nyttig, hvis alt de treffer er grantrr og grnne enger - men ikke en hel by med asiatere som m svmme for livet.

Nei - det er ikke rart at naturens krefter pvirker oss i mye strre grad, nr vi i utgangspunktet har pvirket den. Og ikke bare rammer den befolkningen p Haiti! Den rammer ogs resten av verden, som dag ut og dag inn blir oppdatert gjennom den bermmelige, lysende blikkboksen. Mnelandingen var sikkert morsom se i sin tid, den -men jeg skulle gjerne vrt foruten den daglige pminnelsen om at alle vi idioter som vandrer rundt p jordens overflate, til stadighet klarer gjre ting enda verre enn de allerede er.

Noe som er litt komisk med hele opplegget rundt teknologi, naturkatastrofer, den sterkeste overlever og det faktum at moder jord alltid vil vre sjefen - er at vi n vet sammenhengen mellom fabrikkutslipp og sur nedbr. Vi i den vestlige verden har kjrt hla i taket for forbedre det som forbedres kan innen elektroniske dupeditter, mens alle de som sitter i sr og tvinner tommeltotter, de m betale for vre feil. Okei - dette var ikke srlig komisk. Heller mer tragisk, men det som er komisk, er at vi til stadighet prver finne opp nye dupeditter som skal vre mer miljvennlige enn de vi har fra fr. For all del: det er sikkert deilig for samvittigheten kjre rundt i en av de nyeste hybridbilene, som bare bruker halvparten s mye bensin som din gamle! Men den gamle bilen eksisterer jo fremdeles, du har solgt den til en annen idiot, som fremdeles forurenser E6 sammen med Bjarne Brnnboe. Og selv om den nye bilen er mer miljvennlig kjre, har den sikkert forurenset mer enn et helt liv med folkevogner, under selve produksjonen.

Nei, kanskje br vi alle ta til oss Condorcets noe sarkastiske undertone, og innse at vi aldri vil kunne rde over naturkreftene, og at de en dag vil sl hardt tilbake p oss. Kanskje burde vi alle kutte ut industri, vitenskap og teknologi - og heller g tilbake til lpe nakne rundt p Afrikas savanner p jakt etter mat. Eller kanskje vi bare skal holde p mens leken er god. Jeg har hrt at "skal du gjre noe galt, m du gjre det med overbevisning" - og kanskje er det like greit kjre p lpet ut, og ikke gi seg p halvveien. Jeg tenker i hvert fall anskaffe meg et par privatjetter og en UFO, og heller trste meg med det at innen alt faktisk gr til helvete, vil jeg vre long gone, og ikke trenge bekymre meg for en ny istid, eller flammeregn fra oven.



Karakter: 5

Kommentar: Her merker man med en gang en viss selvsikkerhet, intelligens og skriveglede (!)Jeg liker stilen, sprsmlet er om det er helt p topp som essay eller om det blir et skikkelig OK kseri. En uskrevet regel er prve flette inn noe norskfaglig innhold. Hvor er essayets kulturhistoriske referanser? I det minste noe om Det Moderne Prosjektet og feks. om jord og jern av Rolf Jacobsen.

Min kommentar til kommentaren: jeg liker godt at han merker en "viss intelligens", og en "viss skriveglede". Det sistnevnte er kanskje sant, ettersom jeg vanligvis har en stor skriveglede - men p denne skrivedagen var blottet for kreativitet og raska sammen dritten p en time. Jeg tror ogs at et essay av Rebecca m bli et "ok kseri", ettersom et essay skal vre personlig, og jeg er som jeg er. Nuvel - jeg skal ikke sutre; norsklreren min gir meg gode karakterer uansett for bra/drlig jeg skriver.

n kommentar

Sofsen

16.03.2011 kl.00:24
Har du noen gang ftt noe drligere enn fem? Du er et geni, Rebecca. Et geni!

Tusen takk for "sttten" (haha, hres lame ut, men ja). Du er en fin en, du.<3

Skriv en ny kommentar

hits