/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Condorcet, we have a problem

Publisert:
15.03.2011
18:34

Det er med en viss fare for egen sikkerhet jeg publiserer dette (med tanke på alle miljøforkjempere og NU-glade mennesker der ute) - men det er jo en skoleoppgave, og da må den ut (det er ihvertfall det som er trenden). Forhåpentligvis har dere forstått, enten fordi dere har lest noen av tekstene mine før, eller rett og slett kjenner meg, at jeg er litt kynisk og sarkastisk av meg. Sånn av og til. Oppgaven var ihvertfall å skrive et essay med utgangspunkt i et sitat av en franskmann.

Helt siden den industrielle revolusjonen slo til i Europa på 1700-tallet, har vi mennesker utviklet teknologien i en rasende fart. Hadde du på den tiden sagt at "en dag, omkring 200 år fra nå, vil vi kunne sende mennesker til månen i en lynrask metallklump, mens alle de som ikke får være med, kan følge med på hele greia hjemme i stua, ved å se på en lysende blikkboks" - ville nok ikke mange trodd på deg, og i verste fall ville du bli stemplet som gal, og innlagt med elektrosjokkbehandling på nærmeste asyl. Nei - ingen i dag ville vel, for femti år siden, i sine villeste drømmer kunne se for seg den vitenskapen og teknologien vi har til rådighet nå. Vi mennesker har tross alt lært oss å temme naturen, og kan nå styre moder jord nøyaktig dit vi vil. Eller?

I 1780 sa franskmannen Condorcet her vil med alt vårt strev vera villmannskap i livet, til dess vi har lagt under oss all naturkraft, så vi får henne til å gjere for oss det tyngste og grøvste arbeid, så berre vi går og ser etter som oppsynsmenn. Det Condorcet mente med dette, var vel at før vi klarer å temme naturkreftene, vil naturen alltid slå tilbake på oss som den sterkeste, og det er vi mennesker som må gjøre det tyngste arbeidet - selv om vi gjerne skulle vært observatører, og sittet i vår høye stol og sørget for at alt gikk rett for seg.

Til tross for alle fordelene utviklingen av teknologien har ført med seg, ser vi nå også mange ulemper ved det hele. Helt siden våre forfedre bestemte seg for å droppe nomade-trenden, og heller slå seg ned langs ei elv hvor de kunne dyrke frem den maten og de råvarene de trengte, har vi bevist at hvis du tukler med moder jord, tukler hun med deg.

Med menneskene samlet på ett sted, ble det brått mye lettere å produsere avkom - ettersom de ikke var avhengige av å dra dem med seg på ryggen, på vandring fra sted til sted, med en liten bjørnejakt i ny og ne. Flere mennesker tilsvarer mer bitching, sladder og småkrangler - omtrent som på ungdomsskolen, hvor man går fra en klasse på tretti elever, til et trinn på godt over hundre - og med alle disse fjortisfaktene, er det naturlig at den, eller de, sterkeste og mest overlegne utnevner seg selv som ledere av "flokken".

For å utøve makt, er du nødt til å vise at du har den, og neandertalertidens fyrster og konger viste denne makten ved å bygge og lage seg ting de andre elvesamfunnsbeboerne ikke hadde. Jeg tror det ligger i menneskets natur å hige etter noe bedre enn man er, og dette førte til en evig ond sirkel av undersåtter som ville bli større og bedre, og den overlegne lederen deres som alltid skulle være best. Dette er kanskje ikke revolusjonerende for klimakatastrofen vi alle prater om i dag - men det var her ballen begynte å trille, og det er vel ganske selvsagt at de ikke hadde kunnet bygge damplokomotiv under den industrielle revolusjonen, om ikke våre x-antall-tippoldefedre hadde oppdaget både hjulet og ilden. Og hadde vi ikke hatt damplokomotiv, nei da hadde vi nok ikke hatt biler eller busser i dag, heller.

Som sagt mente Condorcet at naturen alltid vil være sterkest, innen vi lærer oss å bli sterkere enn den. Jordskjelv, flodbølger og vulkanutbrudd, har nok eksistert i alle de tider - men det er ikke vanskelig å forstå at en ristende undergrunn brått blir et mye større problem hvis man setter et par kilometerhøye hus på toppen. Og noen bølgeskvulp, i større eller mindre grad, kan sikkert være både hyggelig og nyttig, hvis alt de treffer er grantrær og grønne enger - men ikke en hel by med asiatere som må svømme for livet.

Nei - det er ikke rart at naturens krefter påvirker oss i mye større grad, når vi i utgangspunktet har påvirket den. Og ikke bare rammer den befolkningen på Haiti! Den rammer også resten av verden, som dag ut og dag inn blir oppdatert gjennom den berømmelige, lysende blikkboksen. Månelandingen var sikkert morsom å se i sin tid, den -men jeg skulle gjerne vært foruten den daglige påminnelsen om at alle vi idioter som vandrer rundt på jordens overflate, til stadighet klarer å gjøre ting enda verre enn de allerede er.

Noe som er litt komisk med hele opplegget rundt teknologi, naturkatastrofer, den sterkeste overlever og det faktum at moder jord alltid vil være sjefen - er at vi nå vet sammenhengen mellom fabrikkutslipp og sur nedbør. Vi i den vestlige verden har kjørt hæla i taket for å forbedre det som forbedres kan innen elektroniske dupeditter, mens alle de som sitter i sør og tvinner tommeltotter, de må betale for våre feil. Okei - dette var ikke særlig komisk. Heller mer tragisk, men det som er komisk, er at vi til stadighet prøver å finne opp nye dupeditter som skal være mer miljøvennlige enn de vi har fra før. For all del: det er sikkert deilig for samvittigheten å kjøre rundt i en av de nyeste hybridbilene, som bare bruker halvparten så mye bensin som din gamle! Men den gamle bilen eksisterer jo fremdeles, du har solgt den til en annen idiot, som fremdeles forurenser E6 sammen med Bjarne Brønnboe. Og selv om den nye bilen er mer miljøvennlig å kjøre, har den sikkert forurenset mer enn et helt liv med folkevogner, under selve produksjonen.

Nei, kanskje bør vi alle ta til oss Condorcets noe sarkastiske undertone, og innse at vi aldri vil kunne råde over naturkreftene, og at de en dag vil slå hardt tilbake på oss. Kanskje burde vi alle kutte ut industri, vitenskap og teknologi - og heller gå tilbake til å løpe nakne rundt på Afrikas savanner på jakt etter mat. Eller kanskje vi bare skal holde på mens leken er god. Jeg har hørt at "skal du gjøre noe galt, må du gjøre det med overbevisning" - og kanskje er det like greit å kjøre på løpet ut, og ikke gi seg på halvveien. Jeg tenker i hvert fall å anskaffe meg et par privatjetter og en UFO, og heller trøste meg med det at innen alt faktisk går til helvete, vil jeg være long gone, og ikke trenge å bekymre meg for en ny istid, eller flammeregn fra oven.



Karakter: 5

Kommentar: Her merker man med en gang en viss selvsikkerhet, intelligens og skriveglede (!) Jeg liker stilen, spørsmålet er om det er helt på topp som essay eller om det blir et skikkelig OK kåseri. En uskrevet regel er å prøve å flette inn noe norskfaglig innhold. Hvor er essayets kulturhistoriske referanser? I det minste noe om Det Moderne Prosjektet og feks. om jord og jern av Rolf Jacobsen.

Min kommentar til kommentaren: jeg liker godt at han merker en "viss intelligens", og en "viss skriveglede". Det sistnevnte er kanskje sant, ettersom jeg vanligvis har en stor skriveglede - men på denne skrivedagen var blottet for kreativitet og raska sammen dritten på en time. Jeg tror også at et essay av Rebecca må bli et "ok kåseri", ettersom et essay skal være personlig, og jeg er som jeg er. Nuvel - jeg skal ikke sutre; norsklæreren min gir meg gode karakterer uansett for bra/dårlig jeg skriver.

Én kommentar

Sofsen

16.03.2011 kl.00:24
Har du noen gang fått noe dårligere enn fem? Du er et geni, Rebecca. Et geni!

Tusen takk for "støtten" (haha, høres lame ut, men ja). Du er en fin en, du.<3

Skriv en ny kommentar

hits