/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

F. For(virra?)... Forelska!

Publisert:
27.01.2011
22:22

Shakespeares Prins Hamlet str i skuespillet (egentlig ikke, dette er en vanlig misforstelse, men det fyller ut setningen) med en hodeskalle i hendene, og uttaler det kjente sitatet; vre, eller ikke vre? Jeg har tenkt mye p dette, og funnet ut at det nesten stemmer. For min del. Jeg fler at jeg str her med hjertet i hendene ( Gud, skyt meg for klisjeen!), og spr meg selv; vite, eller ikke vite? Ville alt vrt annerledes hvis jeg ikke visste, og ville det vrt verre eller bedre? Jeg er glad for vite. Glad for vite at alt du sier, alt jeg skulle nske betydde noen ting, ikke betyr noe. Ikke p den mten jeg vil, ihvertfall.

Hvis noen der ute sitter p oppskriften til "hvordan komme over noen", m de gjerne dele den med meg. Jeg betaler gjerne! En skulle tro at kunnskapen, erfaringene, smerten, gleden - rett og slett et hndfast ja eller nei skulle endre hele situasjonen. Nei takk - neivel. Uheldigvis er det ikke s simpelt.

P den andre siden viste det seg vre nettopp s simpelt. Nei takk - men vi er fortsatt venner. Say wh0t!? - er dette virkelig noe som lar seg kombinere? Skal det ikke bli kleint? Ubehagelig? Skal vi ikke unng hverandre en stund frst? Og s kanskje prve bli venner? Dette er et nytt aspekt ved kjrligheten. Noe jeg aldri har opplevd fr. Muligheten til vre pen, satse alt, men ikke tape noe. Ikke tape det jeg var s redd for satse: vennskapet vrt.

S selv om jeg har vrt sint. Mest p meg selv, og hvordan jeg alltid skal analysere. Og selv om jeg har vrt trist. Mest p grunn av ordene du sier, som jeg s inderlig skulle nske hadde den betydningen jeg nsker de skal ha. Jeg har vrt forvirra. Nr ordene du sier betyr en ting, men i mitt hode betyr noe annet. Og nr den kleinheten jeg s lenge hadde forberedt meg p, aldri kom. Men mest av alt har jeg vrt glad. Glad for at jeg endelig fikk fortalt det, og endelig kunne konsentrere meg om andre ting, igjen. Glad for at du ikke synes det gjorde meg til den siste i verden du ville prate med. Og glad for at vi er like gode, om ikke bedre, venner som vi var fr jeg ble et surrehode.

S hvis du noen gang leser dette, skal du ikke trenge svare, for vi har p sett og vis allerede hatt denne samtalen. Men snn i tilfelle du skulle glemme det, og i det hele tatt gidder lese bloggen min, s har du det her. Svart p hvitt - og du vet at jeg synes du er et av de kuleste (dog, mest forvirrende) menneskene p denne kloden. Og jeg er veldig glad i deg. Uansett.

5 kommentarer

Thorbjrn

28.01.2011 kl.10:19
Vennskapet er ofte ikke like lett holde ved like nr du eventuelt treffer en ny dele livet med. Men da er det kanskje ikke like viktig lenger heller. Lykke til uansett :)

Hanne

10.02.2011 kl.00:11
Jeg ville ogs ha betalt for den oppskriften.

Eller - ikke akkurat n - men jeg har hatt bruk for den.

Oda

14.02.2011 kl.21:53
Tviler sterkt p at det finnes en slik oppskrift (men det tror jeg du allerede vet.) Den gangen jeg hadde bruk for den hjalp det vre skikkelig deppedepp. Hre p grinemusikk osv. Og det er pinlig tenke p i etterkant, men det fungerte jo fint!

Nydelig skrevet forresten. Du kan virkelig skrive! :-)

supermarie

03.03.2011 kl.14:12
Jeg har prvd finne oppskriften et r n, leter fortsatt! Nydelig innlegg, Rebecca :-)

Silje Silje

05.03.2011 kl.12:22
sv: Usj, ja det er alltid ting man liker man ikke tler! Bringebr eller andre br gr helt fint i kaken, s det gr bra ja :-)

Skriv en ny kommentar

hits