/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

F. For(virra?)... Forelska!

Publisert:
27.01.2011
22:22

Shakespeares Prins Hamlet står i skuespillet (egentlig ikke, dette er en vanlig misforståelse, men det fyller ut setningen) med en hodeskalle i hendene, og uttaler det kjente sitatet; å være, eller ikke være? Jeg har tenkt mye på dette, og funnet ut at det nesten stemmer. For min del. Jeg føler at jeg står her med hjertet i hendene (å Gud, skyt meg for klisjeen!), og spør meg selv; å vite, eller ikke vite? Ville alt vært annerledes hvis jeg ikke visste, og ville det vært verre eller bedre? Jeg er glad for å vite. Glad for å vite at alt du sier, alt jeg skulle ønske betydde noen ting, ikke betyr noe. Ikke på den måten jeg vil, ihvertfall.

Hvis noen der ute sitter på oppskriften til "hvordan komme over noen", må de gjerne dele den med meg. Jeg betaler gjerne! En skulle tro at kunnskapen, erfaringene, smerten, gleden - rett og slett et håndfast ja eller nei skulle endre hele situasjonen. Nei takk - neivel. Uheldigvis er det ikke så simpelt.

På den andre siden viste det seg å være nettopp så simpelt. Nei takk - men vi er fortsatt venner. Say wh0t!? - er dette virkelig noe som lar seg kombinere? Skal det ikke bli kleint? Ubehagelig? Skal vi ikke unngå hverandre en stund først? Og så kanskje prøve å bli venner? Dette er et nytt aspekt ved kjærligheten. Noe jeg aldri har opplevd før. Muligheten til å være åpen, satse alt, men ikke tape noe. Ikke tape det jeg var så redd for å satse: vennskapet vårt.

Så selv om jeg har vært sint. Mest på meg selv, og hvordan jeg alltid skal analysere. Og selv om jeg har vært trist. Mest på grunn av ordene du sier, som jeg så inderlig skulle ønske hadde den betydningen jeg ønsker de skal ha. Jeg har vært forvirra. Når ordene du sier betyr en ting, men i mitt hode betyr noe annet. Og når den kleinheten jeg så lenge hadde forberedt meg på, aldri kom. Men mest av alt har jeg vært glad. Glad for at jeg endelig fikk fortalt det, og endelig kunne konsentrere meg om andre ting, igjen. Glad for at du ikke synes det gjorde meg til den siste i verden du ville prate med. Og glad for at vi er like gode, om ikke bedre, venner som vi var før jeg ble et surrehode.

Så hvis du noen gang leser dette, skal du ikke trenge å svare, for vi har på sett og vis allerede hatt denne samtalen. Men sånn i tilfelle du skulle glemme det, og i det hele tatt gidder å lese bloggen min, så har du det her. Svart på hvitt - og du vet at jeg synes du er et av de kuleste (dog, mest forvirrende) menneskene på denne kloden. Og jeg er veldig glad i deg. Uansett.

5 kommentarer

Thorbjørn

28.01.2011 kl.10:19
Vennskapet er ofte ikke like lett å holde ved like når du eventuelt treffer en ny å dele livet med. Men da er det kanskje ikke like viktig lenger heller. Lykke til uansett :)

Hanne

10.02.2011 kl.00:11
Jeg ville også ha betalt for den oppskriften.

Eller - ikke akkurat nå - men jeg har hatt bruk for den.

Oda

14.02.2011 kl.21:53
Tviler sterkt på at det finnes en slik oppskrift (men det tror jeg du allerede vet.) Den gangen jeg hadde bruk for den hjalp det å være skikkelig deppedepp. Høre på grinemusikk osv. Og det er pinlig å tenke på i etterkant, men det fungerte jo fint!

Nydelig skrevet forresten. Du kan virkelig skrive! :-)

supermarie

03.03.2011 kl.14:12
Jeg har prøvd å finne oppskriften et år nå, leter fortsatt! Nydelig innlegg, Rebecca :-)

Silje Silje

05.03.2011 kl.12:22
sv: Usj, ja det er alltid ting man liker man ikke tåler! Bringebær eller andre bær går helt fint i kaken, så det går bra ja :-)

Skriv en ny kommentar

hits