/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Alt om min bror

Publisert:
17.03.2010
09:24
Hva gjør en gutt så spesiell at ei jente vil skrive ei hel bok til han - enda hun ikke har tid eller ferdigheter nok til å gjøre det? - spør dere kanskje dere selv når dere leser mine utkast til de første kapitlene i "Børge og Bjarne". Jo! Det skal jeg fortelle dere. Hadde dere bodd med en gutt, så fin som broren min, er jeg sikker på at dere alle hadde gjort det samme. 

Haakon Didriksen ble født den 28. desember i det herrens år 1999. I utgangspunktet skulle han bli årets nyttårsbarn, med termin 1. januar, men jeg synes han er heldig som rakk å oppleve 90-tallet (dog, han husker kanskje ikke så mye av det). Den første tiden med lillebror husker jeg ikke så mye av, annet enn at jeg var veldig stolt, og at han var akkurat like liten som dukkene jeg og min søster, Ingrid Andrea, fikk i presang da vi feiret jul hos bestemor og bestefar i Ulsteinvik.  (Apropos de dukkene, husker jeg en gang mamma holdt på å få hjerteinfarkt og hjerneblødning på samme tid. Ingrid var på denne tiden litt over fire år, og dro den stakkars spedbarnsdukka rundt i huset etter foten. Som tidligere nevnt var Haakon nøyaktig samme størrelse, og mamma fikk selvfølgelig for seg at Ingrid var i full gang med å lemleste sin bror).

Haakon vokste med tiden til, og i motsetning til sine forgjengere raste han rundt på gulvet i ung alder, og tasset rundt med rumpa som ballast i en alder av 9 måneder. Jeg tror aldri han selv helt forstod hvor liten han var, for med en gang han skjønte at det kom lyd ut av munnen, skulle han begynne å prate. Dette har resultert i en ganske omfattende liste med "gullkorn fra barnemunn", og jeg kan nevne noen eksempel;
# "Haakon, si snø" - "snø" - "Haakon, si mann" - "mann" - "Haakon, si snømann" - "ohall" - "nei, Haakon, snøøø-maaannn - "oooohaaaaalllll."
# "Hva heter mamma sin mamma?" - "Betlemoj" - "Hva heter pappa sin mamma?" - "Bibba bobba" - "Hva heter byggmester bob?" - "Bibba bobba"
# "Hva heter søstrene dine?" - "Aja baja og dlladll" (som skal bety Rebecca og Ingrid)

Det ble med andre ord ganske komplisert å kommunisere med denne gutten, men vi i familien Didriksen ble etter hvert eksperter i haakonsk, og mine venner stod som spørsmålstegn da han kom inn på kjøkkenet for å få "pleple te plaska" eller "momo". 

De fleste barn går gjennom en del faser her i livet, og min bror er intet unntak. Han har på to plan gått gjennom fire faser; film og mat. Innen film har det vært bambi, per pusling, de utrolige og biler. Innen mat var det dessertglass, litago bananyoghurt, tomatsuppe og polarbrød med nugatti. Del det på de ti årene han har levd, så blir det ganske ensidig opp gjennom årene. - Ingen barn er vanedyr, tenker du kanskje nå. Men jo, Haakon er et vanedyr. Det er ikke lenge siden han begynte å spise med oss på julaften, fremfor "polar me' sjoko", og da har han gått så langt at han spiser en mårpølse og den ene halve poteten pappa tvinger på fatet hans.

Jeg ser ikke så mye av meg selv i Haakon, kanskje bortsett fra at han er litt teit. Jeg synes å huske at jeg var ganske teit, hvis jeg ser tilbake på årene fra barneskolen. Jeg kunne lese fra jeg var fire, mens han har vel så og si nettopp lært det. Men han har noen ting han er god i, og det er han veldig god i. 

Han er sinnsykt god til å tegne dinosaurer, og han har i mange år fått i oppdrag å tegne dinosaurer på bursdagskort til mine venner. Han er også veldig god til å spille trommer, og kanskje den eneste tiåringen jeg kjenner som kan lese noter. Han er (har blitt) flink til å lese, og sitter hver dag med en eller annen bok (det er nettopp derfor jeg må få ræva i gir og skrevet ferdig min bok, før han vokser fra den). Han er flink til å være snill. Ja, han er nok den snilleste gutten jeg kjenner. Det er aldri noe bråk, ingen ubehersket løping, ingen skriking og skråling. 

Når jeg tenker meg om, så er han kanskje ikke så ekstraordinær som jeg vil ha det til. Når jeg tenker meg godt om, så er han nok bare en helt vanlig gutt, som absolutt ikke er forelska, synes rosa er en teit farge, og som vet akkurat hvordan han vil at håret skal ligge. Men han er spesiell. Han er spesiell for meg, nettopp fordi han er min lillebror. Min lille lillebror, som alltid vil hjelpe til når jeg baker, selv om han som regel bare er i veien. Min lillebror, som spør om jeg vil bli med å se film, selv om han vet at han får bestemme hvilken film hvis han ser den alene. Min lillebror som er så fin og god. Og nettopp derfor er han så spesiell at jeg har tenkt til å skrive en hel bok, bare til han. 
- Nå gjenstår det bare å skrive den ferdig. 





8 kommentarer

Lise

17.03.2010 kl.12:51
Han høres ut som en herlig liten gutt <3 Men så har han jo ei herlig søster og da.

Bingri

17.03.2010 kl.14:57
Klart å smett inn mæ og greier, men glede mæ mest til et innlegg som e DEDIKERT til MÆÆÆ!!

æ e jo fantastisk!!!!

Blir litt lei mæ hvis æ ikke får det :(

Thea

18.03.2010 kl.17:20
Så nydelig. Jeg vet ikke om du ser på postene mine, men det er som med lillesøsteren min, det er noe helt eget med de små. Selv om hun bare er to år eldre enn meg. Jeg husker så mye mer av henne enn det hun gjør. Og selv har jeg alltid ønsket meg en storesøster som kunne ha sett meg på samme måte.

Og nor det gjelder boken du snakker om så.... er du jo i godt gang allerede!

Silje

18.03.2010 kl.17:22
Så fin lillebror du har. Han må virkelig være spesiell! (:

Hanne

19.03.2010 kl.16:01
Herlig! Jeg har også lyst på småsøsken.

Selv om det å være minst i søskenflokken gir faktisk fordeler :P

LILLIAN

31.03.2010 kl.16:42
så fint skrevet!

kan du ikke skrive om din søsteren og?

Sofie <3

07.04.2010 kl.20:30
Sv; Tusen takk Ja, jeg kunne lagt i mer arbeid, men jeg hadde bare 3 kvarter, altså en vanlig skoletime til denne novellen, så til så kort tid er jeg kjempefornøyd!:)

Anine

08.04.2010 kl.22:09
sv: Åh, tusen takk!! :)

Skriv en ny kommentar

hits