/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Da jeg var ung...

Publisert:
22.02.2010
15:13
Takk for all inspirasjon, folkens. Jeg har definitivt gode ideer til en tekst nå, men for å oppdatere med noe, har jeg valgt å skrive ferdig (til en viss grad, ihvertfall) en av de tekstene jeg allerede hadde begynt på. 

Hver dag raser en hel rekke spekulasjoner gjennom hodene på verdens befolkning, og alle stiller vi oss selv en del (tilsynelatende) unødvendige spørsmål (jeg kanskje flere enn andre). Hvorfor er vann vått? Hvordan er det mulig å overleve en hel episode av paradise hotel? Hva er forskjellen på indigo og fiolett? Når ble det greit for små barn og banne? Og selvfølgelig det nyankomne spørsmålet, jeg litt for ofte stiller meg selv: er verden fylt av "små" voksne eller "store" barn?

En av de sjeldne gangene jeg faktisk befinner meg i byen (enten med min mor, jeg til en forandring har penger, eller ei venninne greier å overtale meg) kan dette spørsmålet, som lyn fra klar himmel, slå ned i meg når som helst. Jeg vandrer rundt i butikken, ber til de høyere makter om at de skal spille noe hørbar musikk og prøver å finne frem et eller annet plagg (gjerne en kjole) med blomster på. Sjenert og stille aner jeg fred og ingen fare, og så: BOM! Jeg strekker halsen i en lite behagelig posisjon, beveger meg unormalt sakte, og gjør mitt beste for å virke interessert i den knallrosa hettegenseren bak denne mystiske jenta. Hun smiler forsiktig til meg, og det slår meg at jeg kanskje har stått litt for lenge og fundert på om dette er en kortvokst nittenåring eller en oversminka niåring. 

Det er ikke lett å skille mellom disse typen mennesker, til tross for at det er en aldersforskjell på ti år mellom dem (og jeg ville ikke likt å være i noen av de par skoene vi har fremfor oss), men som regel lar det seg avgjøre. En rosa plysjbukse, en hettegenser merket med "UCLA" og et blondt kråkereir man kan lukte "H&Ms proffs" av på ti meters avstand tilsier alltid at dette er snakk om et veslevoksent barn. Mens et pent sminket fjes, anstendige klær og et normalt luktende hår hinter mer om ei jente som nærmer seg tyveårene. Men det blir stadig vekk vanskeligere å skille de "små" fra de "store". Barna blir flinkere til å sminke seg, de skaffer seg skikkelige produkter og tilogmed mødrene er behjelpelige når det gjelder kosmetikk og utseende blant barna i dagens samfunn. Jenta i butikken var et slikt tilfelle, og det var nok derfor rolige bevegelser og diskret betraktelse utviklet seg til en Rebecca grodd fast i bakken med øyne så store som tinntallerkener. 

Med mine 174 cm rager jeg over de fleste jeg møter, selv om jeg langt i fra er høyest i vennegjengen. Uansett hvor jeg går, treffer jeg jenter som er kortere enn meg, og jeg vet ikke om det er mine pumps, ren innbilning eller det faktum at de faktisk er korte, som gjør dem så små. Selv om jeg trives best som den jeg er, og jeg helt ærlig ikke ville vært noen av den typen jenter jeg tar for meg i denne teksten, ville jeg nok foretrukket "jente type to". Slik jeg ser det må det være mye bedre å sitte i en liten kropp (til tross for at man blir forvekslet med en avganselev fra barneskolen) og tenke tilbake på dagene som barn, der man lekte frisør og flyvertinne, fremfor å være et barn som knapt kan holde øynene oppe under vekten av all mascaraen som preger øyevippene, og som bruker all sin tid i sminkedisken på cubus, desperat etter tre nyanser for mørk "dream matte mousse" på 30% salg. 

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil frem til med denne teksten. Som regel pleier jeg å ha et høydepunkt, en dramatisk endring eller i det minste et poeng, men akkurat nå er jeg helt blank. Kanskje vil jeg nå ut til denne delen av befolkningen? Ikke de kortvokste, normale jentene, de er flotte akkurat slik de er, men de små jentene som har det alt for travelt med å vokse opp. Jentene som nettopp har begynt på ungdomsskolen, og tror de er kulest i verden. 

Kanskje vil jeg at nettopp disse barna skal lese denne teksten. Lese, og få en åpenbaring. Dog, dette siste ønsket er nok ganske uoppnåelig. For å veie opp for alle disse ordene, må jeg nok laste opp alt som finnes av bilder på webben, for en tekst skal definitivt ha flere bilder enn setninger. 

Forresten har jeg alltid synes at min lillesøster, Ingrid, har vært ei oppegående jente. I perioder kan jeg merke at språket hennes blir i litt for stor grad påvirket av menneskene (les: fjortisene) hun omgås, og valget av musikk (les: lyd laget for å gi hjernedøde gnagsår i ørene) er kanskje ikke alltid helt på topp, men i bunn og grunn synes jeg hun har klart seg ganske bra. Men, ikke en gang hun kom seg gjennom julekalenderen min, fordi det ble for mye tekst (dette er snakk om et avsnitt per dag). Ingrid kommer ikke en gang til å bli fornærmet av denne delen av teksten, rett og slett fordi hun aldri kommer til å komme så langt. 

Så det jeg vil frem til, jenter. Les lange tekster, det gir hjernebarken deres en god stimulering. Nyt barndommen, den er over før dere vet ordet av det. Ikke drukne de pene fjesene deres i feil sminke, og for all del, lær dere å hate sånne teite mennesker som meg 
- som tror at alt var så mye bedre "da jeg var ung".


(for ikke å ta sjansen på å tråkke på noens tær, plukket jeg litt fra mine egne album. 
Jeg har aldri vært fjortis, dah, seriously!)



16 kommentarer

rodstilk

22.02.2010 kl.15:28
AMEN! :D

Lill-Helén

22.02.2010 kl.17:20
Der må jeg si meg helt enig, noen ganger har man ikke den villeste anelse om hvem det egentlig er man står foran. De mest ekstreme jeg ser er de med bunnsolid, svart maskara rundt HELE øyet(skjønte du hva jeg mente nå? Slike som ikke har noe naturlig hud som vises rundt øynene), som har et brunkremskille som en sjokoladeplate mot en hvot vegg, et svært slitt kråkereir på hodet, og kanskje sist, men ikke minst, en ENORM rosa boblejakke på. Men da vet jeg som oftest hvem jeg har å gjøre med også.

Kotov Syndrome

22.02.2010 kl.18:25
Du skriver utrolig godt, kjempe bra!

Og ja, jeg er helt enig, selvom jeg bare er 12 år.

Det er fælt å se til og med nære venner av meg, går rundt med solpudder, blå eyeliner og ekkelt, lyst rettet hår. Fler av venninnene mine tar solarium også!

Det er faktisk rart veldig rart å tenke på at folk på min alder skal sminke seg som gamle damer, og kanskje mer?

Det er kanskje vanskelig å ta meg seriøst, siden jeg har så mange rundt meg som er helt.. "fjortis"? Ihvertfall har jeg funnet ut at jeg ikke vil bli sånn.

Fransisca

22.02.2010 kl.19:33
Blir nesten overlykkelig når jeg leser kommentaren over her, og ser at det finnes 12-åringer som har skjønt hvor teit det er! Da jeg var 12 år, følte jeg meg utenfor vennegjengen, fordi jeg følte meg ikke pen nok. Jeg hadde ikke peiling på sminke og slike ting, så jeg brukte det ikke. En annen ting er jo såklart at jeg ikke fikk lov til å bruke sminke hjemmefra.

Da venninnene mine begynte å bruke sminke for fullt, hadde jeg fortsatt ikke peiling. Jeg følte meg som en boms og hva som verre er, og det var jo såklart lite morsomt. Men av en eller annen grunn gav jeg aldri etter for presset, ikke helt i hvertfall. Jeg begynte aldri å bruke sminke hver dag, slik som alle andre. Og det gjør jeg ikke den dag i dag heller.

Sminke er ikke alt! Og det å være som alle andre er oppskrytt. Jeg trives med å ikke bruke sminke, for da vet jeg at alle vet hvordan jeg EGENTLIG ser ut. Kommer jeg en dag med sminke på skolen nå, får jeg bare positive kommentarer. Og kommer jeg en dag uten, får jeg i det minste ingen stygge blikk. Det er jo sånn jeg går til vanlig.

ingrid

22.02.2010 kl.20:04
hahahahha, æ lest faktisk hele teksten FORDI æ så navnet mitt <3

skriv navnet mitt i hver eneste tekst, så les æ alt (L)(L)(L)(L)

btw, koselig at du brukt transebildet fra i sommer........

SOFSEN

23.02.2010 kl.00:27
Åh, jeg vil!!! Jeg bor hos en venninne som bor to min unna den Choco Boco på Solsiden. Møtes der??? :D

SOFSEN

04.03.2010 kl.23:47
HELT fullstendig enig! Har du forresten lagt merke til reklameringen min i margen?

Linn

05.03.2010 kl.01:22
Jeg er helt enig :) Man vokser fort opp, haha.

Lange tekster er fine de. :) Dine som jeg har lest har vært utrolig brae :D

Linn

05.03.2010 kl.12:40
edit : Gode tekster .. :D <3

Rebecca

05.03.2010 kl.14:17
Linn: Tusen takk :)

Hanne

07.03.2010 kl.04:36
!!

Thea M.

11.03.2010 kl.09:19
Du ligger rett under meg i topplisten på litteratur på bloglovin. Følte for å ta en titt. Og du imponerer meg. Sier bare at:hahahaha jeg er høyere enn deg og WOW :)

SOFSEN

11.03.2010 kl.16:31
Åh, takk azza. Takk for at du støtter meg.

Kristine♥ - VINN KAMERA PÅ BLOGGEN MIN

12.03.2010 kl.17:50
Hahahaha, jeg tilber deg, fantastisk tekst som alltid, Rebecca!

Ting går så fort these days, altfor mange har det så travelt med å få oppleve 20-årene når de er 13. Jeg var selv en av disse. Selv om jeg har vokst veldig mye på det, føler jeg også at jeg ble for voksen for fort. Synes ungdomsskoleelever skal nyte den siste tiden de har som "barn". De skulle bare visst hvor god tid de har (så sant noe ikke skjer dem, selvfølgelig) før de må bli voksne. Men det er vanskelig å visualisere som 13-åring hvordan man vil tenke tilbake når man er et par år eldre..

Liseliten

16.03.2010 kl.22:56
Kjempefint innlegg!!! Og ikke minst viktig! Jeg var nok barn altfor lenge, typ lekte med dukker til jeg var 12, men heller det enn blir for fort voksen. Jeg er veldig for dette med å bevare barnet i seg selv..men så ser jeg jo ut som en drittunge enda da ;)

missk.

17.03.2010 kl.23:18
hahaha, morsomt innlegg og samtidig med bra poeng!

Skriv en ny kommentar

hits