/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Børge og Bjarne - del 2

Publisert:
18.10.2009
04:30
Kapittel 2: På vei til boka. 

Historien du skal få høre nå, begynte en varm sommerdag. Børge og Bjarne hadde nettopp spist frokost, og Børge synes det var på tide å komme seg ut i det fine været. 
Hverken Børge eller Bjarne har noen gang gått på skolen. Og siden ingen av dem har noen jobb, har de veldig god tid til å gjøre akkurat det de har lyst til. Og akkurat den dagen hadde Børge lyst til å gå en tur. 
«Kom igjen, Bjarne!» ropte Børge fra utgangsdøra. Han synes det var unødvendig av Bjarne å bruke så lang tid. «Jeg kommer så fort jeg kan! Men jeg kan ikke finne skoene mine», ropte Bjarne fra kjøkkenet. 
Børge sukket oppgitt. Han kunne ikke skjønne hvordan det er mulig å ikke finne skoene til Bjarne. Han har jo tross alt de største føttene i hele Lillebygda. 
«Jeg fant dem!» smilte Bjarne, og kom gående mot Børge. «Ja. Det var på tide», sa Børge morskt. Og så gikk de sammen ut av det gule huset.

«Hvor er det vil skal?» spurte Bjarne. Og han prøvde å gå så sakte at Børge ikke trengte å løpe ved siden av. «Jeg vet ikke helt. Til boka, kanskje?» svarte Børge, og sparket til en stein. 

Du skjønner sikkert at ''boka'' er en bok. Men du vet kanskje ikke hvorfor de skal gå til denne boka? Men det skal jeg fortelle deg! 
''Boka'' er et sted i enden av en lang skogssti, hvor det står en postkasse. Inne i postkassa ligger det en bok, og i den boka kan man skrive navnet sitt. Børge og Bjarne pleier å gå til boka hver dag for å skrive navnet sitt. Og de har hørt at den som skriver navnet sitt flest ganger i boka, han får en premie. 

«Men vi gikk jo til boka i går, jo!» sukker Bjarne oppgitt. Børge ser strengt på ham. «Bjarne. Må jeg si dette hver dag? Hvis vi vil ha premien, så må vi gå til boka hver dag, og skrive navnet vårt». 

Da får Bjarne en idé. «Men, Børge. Kan vi ikke bare skrive navnet vårt i boka førtisju ganger på en gang? Da trenger vi jo ikke å gå dit hver dag!» Han synes det var en kjempelur idé, og han er ganske stolt av at han kom på den helt av seg selv. 
«Nei», sier Børge. «Vi kan nok ikke det, lillebror. Det er nemlig å jukse. Og juksemakere vinner aldri!». Han ser at Bjarne blir litt lei seg. Det er ikke så ofte at Bjarne kommer på ting av seg selv. Og han blir litt trist når han sier noe smart, og så kommer Børge og sier noe som er enda smartere. 
Børge vil ikke at Bjarne skal være lei seg. Så han klapper ham forsiktig på armen, og sier «Men det var en veldig lur tanke, Bjarne. Faktisk så lur, at jeg har tenkt den selv, noen ganger». 
Da blir Bjarne glad igjen, og tenker at han er veldig smart. Nesten like smart som Børge. 

Mellom buskene i enden av veien ser de en liten prikk. En liten svart prikk, som snart blir større. Bjarne blir litt redd. «Hva tror du den prikken er, Børge?» sier han, med en skjelven stemme. Børge tenker seg litt om. Etterhvert som prikken blir større, svarer Børge; «Jeg tror at den prikken er et menneske». 
Og sannelig har ikke Børge rett, denne gangen også. Den lille prikken blir fort til en liten gutt. Den lille gutten har røde bukseseler og en hatt med en propell på. 
Bjarne skulle gjerne likt å hatt en sånn hatt, men før han rekker å si noe, sier gutten; «Hei!». 
«Hei» svarer brødrene i kor. 
De er litt usikre på hvem denne nye gutten er. Lillebygda er tross alt en liten bygd, og Børge og Bjarne er ganske sikre på at de vet hvem som bor der. 
«Hvem er du for en gutt?» spør Børge.
«Jeg heter Nils» svarer gutten, og stikker en finger i nesa.
«Jasså», svarer Bjarne. «Og hva er du for en gutt?» sier han, og prøver å være like oppmerksom som Børge. 
«Jeg heter Nils, sa jeg jo», sier Nils, og putter fingeren i munnen. «Jeg er på besøk hos bestemor, på sommerferie». 
«Jasså», svarer Bjarne. Men før han rekker å si noe mer, tar Børge over. 
«Hvem er denne bestemoren din, da? Bor hun her?», sier Børge, og smiler. 
«Jada!» svarer nils, og smiler tilbake. «Hun heter fru Olsen, og bor i det røde huset på toppen av bakken!» 

Selvfølgelig vet både Børge og Bjarne veldig godt hvem fru Olsen er. Hun bor i en lite rødt hus, på toppen av en veldig lang bakke. Inne i huset har hun et kjempestort kjøkken, og der baker hun brød, kaker og verdens beste hveteboller. Når Børge og Bjarne ikke går til boka, pleier de å gå til fru Olsen for å se om hun har laget noe godt. 
Forresten går de ofte til henne, selv om de går til boka først, også. 

«Hun sa at jeg måtte skrive navnet mitt i boka, slik at jeg kunne vinne en premie» sier Nils, og peker bortover landeveien. «Men nå skal jeg hjem igjen, og så husker jeg ikke hvilken vei jeg skal gå». 
Børge ser kjempeglad ut. 
Bjarne skjønner ikke hvordan storebroren hans kan bli så glad på grunn av en liten gutt som har gått seg vill. Men så skjønner han hvorfor. 
«Skal vi ikke følge gutten hjem?» sier Børge. 
«Men hva med boka? Hva med premien?» spør Bjarne, forvirret. 
«Æsj. Det er ikke så viktig. Vi var jo der i går!» svarer Børge. 
Han tar Nils i hånden, og begynner å gå samme vei som de kom fra. 
Bjarne står igjen og tenker litt. Det er aldri noe som er viktigere enn å skrive navnet sitt i boka. Hva er galt med Børge i dag? 
Men så kommer han på det. Det er en ting her i verden som er viktigere enn boka: Fru Olsens hveteboller! De er så gode, at de faktisk pleier å kalle henne for Bollemester Olsen. 
Så tar Bjarne fatt på de lange bena sine, og går etter Børge og Nils.

Én kommentar

Bingri

18.10.2009 kl.13:58
"Mellom buskene i enden av veien ser de en liten pikk. En liten svart pikk, som snart blir større. Bjarne blir litt redd"

HAHAHAHAHHAHAHAHAHAHHAHAHA

Skriv en ny kommentar

hits