/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Rebecca, Mikael og et tredje hjul

Publisert:
27.09.2009
15:10
Smerten river i meg, men jeg vet at alt vonde vil gå over om ikke lenge. Brystkassa hans er tett inntil meg, og jeg kjenner de rolige hjerteslagene hans. Dunk. Dunk. Dunk. Nøyaktig halvparten av rytmen mitt hjerte gir. Dunk-dunk-dunk. Han merker nok at jeg er nervøs, for han ser på meg og spør: "går det greit?", "jada", svarer jeg, og så fortsetter han. Jeg prøver å slappe helt av og ligge i ro uten å spenne kroppen. En radio durer i bakgrunnen, og jeg prøver å synge teksten inne i hodet mitt, mens han prøver å presse seg igjennom. Han må presse ganske hardt, og akkurat nå gjør det ufattelig vondt, men etter bare noen sekunder er han igjennom, og all smerten forsvinner. Tusen tanker strømmer gjennom hodet mitt, mens han fører den ut og inn fra forskjellige vinkler. "Slapp av, Rebecca" sier jeg til meg selv. "Det er helt greit å være nervøs, du har tross alt ikke gjort det så mange ganger, mens han derimot er kjempeerfaren. Bare lukk øynene, og la han holde på, så er alt snart over". 

Etter at alt er kommet i meg, trekker han seg ut og litt unna. "Gjorde det vondt?" spør han, med den tyske aksenten sin. "Ja, men det går fint", svarer jeg, og tenker at jeg likså godt kan være ærlig med han. "Fint", sier han og forsikrer meg om at det pleier å være ganske vondt i begynnelsen. "Ja, jeg vet jo det, da", tenker jeg for meg selv, men rekker ikke å si noe, for med ett spretter han opp og forsvinner ut av rommet. Marit Larsens 'if a song could get me you' fyller rommet, og jeg ligger som ei død sild og føler meg egentlig ganske nummen. "Går det bra?" hører jeg fra dørkarmen. Jeg vrir meg rundt og ser det søte smilet hans. "Fy søren for en hyggelig fyr" tenker jeg. Han er jo konstant opptatt av hvordan jeg har det. "Det går fint", svarer jeg og legger meg tilbake. Han setter seg tett inntil meg og legger hodet på skakke. "Da er vi vel klare for å sette igang igjen da" sier han, og snur seg bort et par sekunder. "Hva? Sette i gang?" tenker jeg, og er fortsatt paff etter forrige omgang. 

"Åpne munnen, du", sier han og kommer nærmere. "Faen, er det nå jeg burde fortalt ham om kjeveproblemene mine?", sier en liten stemme inne i hodet mitt mens jeg gaper så høyt jeg kan. Jeg kjenner med meg selv at dette er ikke noe jeg har særlig lyst til. Ikke lyst til i det hele tatt, når jeg tenker meg om, men må man - så må man, og det tar ikke lang tid før jeg har munnen full, og gjør mitt beste for å ikke kveles, men heller puste gjennom nesa. "Går det bra?" spør han for tusende gang. "Mm" svarer jeg med øynene lukket, og fokuserer på at jeg ikke skal svelge noe av det som måtte komme. Han virker fornøyd, og fortsetter med sitt. "Du må bare si i fra hvis vi skal ta en pause". "Herregud", tenker jeg for meg selv. Hvordan i alle dager skal han kunne høre forskjell på mm og m-m, når han spør hvordan det går? Ikke har jeg mulighet til å trekke meg unna heller, sånn som han presser på. "Gap litt høyere, er du snill", sier han, og jeg gaper så høyt jeg klarer, tross min fortid (og forsåvidt nåtid) med kjevelås ømme bitemuskler. 

Tiden snegler seg forbi, og selv om jeg bare har vært her femten minutter føles det som om vi har holdt på i flere timer. "Oi, har dere begynt allerede", hører jeg en stemme si, og i det jeg sperrer opp øynene får jeg se en slank brunette kledd i hvitt kommende mot oss. "Jamen det går bra. Du kan bare sette i gang med den süger" sier Mikael, og sender henne et smil. Jeg oppfattet aldri navnet til dette nye mennesket, men det er ikke tvil om at hun skal være med på moroa, og innen tre og et halvt øyeblikk er vi alle tre godt plassert på innsiden av hverandres intimgrenser. Nå skal hun også begynne; "går det bra?". Jeg får frem et "mng", og hun virker tilfreds og tolker det som et "ja". Jeg føler ikke at jeg gjør så mye i min rolle i denne sekvensen, men det er ikke tvil om at det "ikke hadde blitt noe", hadde det ikke vært for meg. Til tross for at jeg er "hovedpersonen" i dette opplegget, er jeg definitivt den som gjør minst. Kort fortalt føler jeg meg som ei død sild, mens de andre to deier seg rundt meg, og gjør alt de kan for at dette skal bli best mulig. 

Jeg merker at akten begynner å gå mot slutten. Begge de to motspillerne mine er mye roligere i alt de gjør, og Mikael setter inn sluttstøtene. Etter å ha trukket seg helt ut er han åpenbart sliten, og den mystiske damen begynner å rydde opp rundt oss. Jeg kvier meg litt i fra å lukke munnen, ettersom det føles som om jeg har skjegg på tunga og ellers ganske lugubre smaker i munnen. Mikael skjønner tegninga, og sier at jeg godt kan få spytte ut og skylle munnen, hvis jeg vil. "Da sees vi siden, så får du ringe hvis det er noe", sier Mikael mens han følger meg til døra. "Den er grei!" smiler jeg, og forsvinner ut i høstlufta.

Jeg trasker bortover den regnfulle asfalten, og trekker skinnjakka tett om meg. Hele den høyre halvdelen av kroppen min lukter sterkt av parfymen til Mikael, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvilket merke det er. Selv om de tre foregående kvarterene var smertefulle, føles det hele ganske godt nå som alt er over. Heldigvis var både Mikael og den andre damen hyggelige mennesker, men med min sterkt bedøvde leppe kan jeg ikke akkurat si at tannlegen er det beste stedet i verden å være.

dentisthorz

17 kommentarer

Hanniii

27.09.2009 kl.17:36
Du er jo genial!!!

Jeg sperret virkelig opp øynene da jeg begynte å lese, men jeg klarte ikke å slutte heller. Og da jeg scrollet nedover og fikk se bildet, begynte jeg bare å gapskratte!

Jeg digger slike "Handler-egentlig-ikke-om-det-du-tror-historier" :D

Anne-Lill

28.09.2009 kl.22:47
Enig med Hannii, sånne historier liker man! :)

Ingrid

04.10.2009 kl.21:09
No er eg verkeleg glad eg ikkje scrolla ned for å sjå bilete før eg las ferdig. Fantastisk!

perfectionturnsmeon

06.10.2009 kl.19:59
OMG, dette innlegget var litt fantastisk :) Keep it up, herregud - du skriver bra!

malin

06.10.2009 kl.22:30
Du skriver helt vanvittig bra ! Si ifra om du skal gi ut en bok engang, her sitter iallefall en person som garantert kjøper den.

Sv: hihi tusen takk, nei ikke den giraffen. Har sendt inn en annen giraff ;D

marenf

06.10.2009 kl.23:13
sv: haha, jeg blir helt redd meg selv da jeg leser det jeg skriver for tiden. Det tar jo helt av. Jeg legger skylden på at jeg har mye å gjøre og dermed blir det skrevet fort og når jeg er sliten + at jeg har lånt dataen til Inga og den er fucked up å skrive med. Lover å skjerpe meg :-)

ååh, så koselig du fortsatt leser selvom jeg burde deltatt i NM for dårlig blogging. Nå smilte jeg :)

malin

07.10.2009 kl.10:25
Du trenger ikke være usikker på skrivningen din i det hele tatt. Greier ikke stoppe når jeg først har begynt, stå på ! :-)

Kanskje jeg sender inn den giraffen også da, hihi :)

Maria.

07.10.2009 kl.14:38
Hih, festlig skrevet.

Hanne

07.10.2009 kl.20:39
G

E

N

I

A

L

T

!!!!!

perfectionturnsmeon

08.10.2009 kl.09:05
OPPDATEEEER :D

SOFSEN

08.10.2009 kl.13:04
Tro meg, jeg kjenner nok av mennesker som både sliter og har slitt enormt med spiseforstyrrelser. Men det er jo samfunnets skyld at sånt oppstår. Før i tiden, f. eks var det status i samfunnet å ha fett på kroppen - det viste at du var velstående. Noe skjedde og det er ikke de som slanker seg som skal få skylden eller det største ansvaret, det er skjønnhetstyranniet spør du meg. Jeg har selv vært der og blir ofte skremt over hvordan jeg kan ta meg selv i å tenke om kroppen min når jeg ser meg selv i speilet. Og da tenker jeg hele tiden, underbevisst på alle de "perfekte" kroppene vi ser i modell- og reklamebransjen. Jeg har all medfølelse for de som sliter med slanking og spiseforstyrrelser, generelt. Det var på en måte det jeg prøvde å få frem i teksten også. At det å spise på den måten ikke er riktig, fordi samfunnet forventer det av oss. Vi burde gå vår egen vei og drite i det fuckings idealet.

:)

marenf

09.10.2009 kl.19:11
sv: srkiive? :o

marenf

09.10.2009 kl.19:54
sv ÅÅÅh. hahahaha nthaa, koselig sagt :D

marthe

10.10.2009 kl.16:39
thaha, Rebecca, din flinking

marthe

10.10.2009 kl.17:44
SV: ja, haha

Ja har tenkt på å leste populær musikk fra vittula en stund, dette er vell en gylden sjanse!

Jeg har sett filmen skjønner du:) den var sær, men det er altså ikke en dum ting

Mia

20.10.2009 kl.21:50
haha, dritt bra historie, snupp ;D Den va kjempe artig :D

Fransisca

03.12.2009 kl.22:26
Super tekst! Digger at du klarer å lure leseren på en slik måte. Måtte jo lese teksten på nytt.

Du er flink!

Skriv en ny kommentar

hits