/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Det er nå det gjelder

Publisert:
23.09.2009
00:15
"Til i morgen må alle bli ferdig med bokstaven R i løkkeboka!" roper Kirsten ut i klasserommet, etter noen måneder i første klasse på Bispehaugen skole. Lille Rebecca, seks og et halvt hopper munter og glad hjem fra siste time, uten å tenke over at hun har lekser å gjøre til i morgen. Ranselen blir slengt inn i et hjørne i gangen, og den blonde lille jenta retter nesen mot øvre møllenberg for å hoppe strikk med trekløveren. Jentegjengen; Rebecca, Tonje og Ingrid Johanne morer seg med lek og dukkevogner, og tømmer sparegrisene for å sette fart ned melkebakken og kjøpe is på "nærbutikken". Timene flyr forbi, og klokken nærmer seg fem.

"Hallooo" ljomer det fra gangen, og døra går igjen med et smell. Det er pappa som har kommet hjem fra jobben, og Rebecca løper om kapp med lillesøsteren, Ingrid Andrea, for å komme først i mål, og gi den hardtarbeidene faren sin en god "velkommen-hjem"-klem. Han kysser mamma som står klar med middagen, og familien på fire samler seg rundt det blå bordet for å spise et måltid. Samtalen går sin gang som vanlig, og omhandler de mest spennende hendelsene fra dagen som er gått; Bollemester Olsen i barnehagen, hvem som begynte å blø neseblod - og hvorfor, hvem som fikk hente melk fra kantina og hvor mange runder med hoppetauet dagens rekord bestod av. Pappa har som vanlig "tenkt lure tanker" på jobb, og mamma har hatt fri etter arbeidshelg.

Fra den andre siden av bokhylla hører de plutselig den kjente og kjære kjenningsmelodien til barnetv, og Rebecca piler fra stolen sin til kurvstolen foran fjernsynet. Som den smarte jenta Ingrid Andrea er, vil hun bli akkurat som storesøster, og spretter ned fra sin stol i det øyeblikket hun ser Rebecca forsvinne. "Husk at du skal gjøre lekser når du har sett ferdig barnetv, da", sier mamma og rydder av bordet. Lekser, tenker Rebecca, som ikke egentlig har vent seg til overgangen fra barnehage med lek og moro, til å være skolejente med ting hun faktisk må gjøre. 

"R", skriver Rebecca. "R", enda en r med krøller og kruseduller føres pent inn i løkkeboka. "RRRRRRRRRRRRR" skriver gråblyanten. En hel side med R'er fører den lille hånden ned i boka. "Hvorfor skal det være nødvendig å skrive en R to hundre ganger?" tenker Rebecca, som allerede vet hvordan en R ser ut, og ikke minst hvordan den skal skrives. "Skriv ting som begynner med R" - rumpetroll, racerbil, Rebecca, rosin, rakett, skriver Rebecca med snirklete bokstaver - akkurat som de har lært på skolen. "Tegn alle tingene du skrev ned i forige oppgave". Hun liker å tegne, det er ikke dét det går på, men etter å ha gjort alle disse oppgavene med A, B, C, D, E, og alle bokstavene frem til R - begynner jenta med bollekinnene å gå lei. "Det er viktig å gjøre lekser, hvis ikke får du ikke noen jobb når du blir stor", pleier frøken å si.

17*32 - nesten syv år er gått siden Rebecca tegnet bokstaven R og nå sitter hun med oppgave nummer elleve av samme sorten: "Ganging av store tall". Først skal tallet to ganges med syv og en, og deretter skal tallet tre ganges med syv og en - alle tallene skal settes opp i en "trapp", og til slutt skal alt trekkes sammen, før du får svaret. Det er femten stk. av denne typen oppgaver, og etterpå kommer det femten nye oppgaver med tresifrede tall, før hele kapitlet avsluttes med femten oppgaver hvor man skal gange desimaltall med desimaltall. "Er det ikke noe som heter overlære?" spør Rebecca seg selv, men kommer på at "alle oppgavene skal gjøres og leveres", som Oddbjørn så strengt sa i fra om under matematikktimen på onsdag. Rebecca gjesper, og stryker ut nok en oppgave på lekseplanen. For å se hva hun har i vente blar Rebecca litt lengre frem i boka. "Tenkte jeg det ikke" - tre ganger femten oppgaver av akkurat samme slaget, bare at denne gangen skal alle tallene deles - ikke ganges. Eller divisjon og mulitplikasjon, som overskriften så fint sier. "Det er viktig å gjøre lekser, for på ungdomsskolen får dere karakterer!", pleier Oddbjørn å si.

"Nå er det snart tid for tentamen!" sier Mona, med en aldri så liten skummel undertone i utbruddet sitt. Hun har fra dag en banket inn i elevene at "Matte e artti" - men jeg skal vedde på at samtlige elever i klassen har våknet av svette mareritt hvor de blir knivstukket og drept med en passer av den mattekåte lærerinnen vår. Tentamen skal visst være årets høydepunkt - eller ihvertfall halvårets høydepunkt, og i følge Mona er det akkurat denne prøven som gir mesteparten av grunnlaget for terminkarakteren i matematikk. Hele åttende klasse snegler seg forbi, med nye bekjente, utvidelse av vennekretsen og en ny lærdom om at ungdomsskolen er starten på resten av deres liv - rekker elevene endelig frem til en velfortjent sommerferie, og alle sammen kan slappe av i to herlige måneder. 

"Det er nå det gjelder", får elevene høre fra lærerne, første skoledag i niende klasse. "91'erne" som allerede har rukket å starte på tiende trinn kan fortelle at "det er i niende det gjelder. Det er da dere lærer alt, i tiende er det nemlig bare repitisjon." Rebecca tenker for seg selv "har jeg virkelig slitt livet av meg i et helt år til ingen nytte? Alle de gode karakterene, de gode tilbakemeldingene, de lange innleveringene - teller det ikke for noe?" tydeligvis ikke. Nå er Rebecca stor niendeklassing, og har skjønt det at åttende bare var en mild start på det som skal komme. Nå er Rebecca klar for andreåret på ungdomsskolen, og det er nå hun skal suge til seg alt av lærdom for resten av livet. 

"Det er nå det gjelder", får elevene høre fra lærerne, første skoledag i tiende klasse. Vent, dette lyder kjent. Rebecca klør seg i hodet. Er dette det kjente fenomenet déjà vu, eller har dette faktisk skjedd før? Terje Frode stiller for tredje år på rad med sin klingende Rissa-dialekt, klar til å fortelle klasse 10 D at "nå går dere i tiende, og alt blir plutselig veldig seriøst. Lærerne blir strengere på anmerkninger, innleveringer og leksesjekk. Prøvene blir vanskeligere og fordypningsoppgaver blir mer krevende. Nå skal vi forberede dere på det harde livet på videregående, og ikke minst skal vi få fart på karakterene deres, slik at dere kan komme inn på den skolen dere vil til neste år". 

Her skal jeg bryte litt inn i historien og si at karakterene man får i tiende faktisk utgjør hvor du har skoleplass de neste tre årene, men karakterene på vitnemålet fra Rosenborg har ingenting med hva jeg kan og ikke. 80 % av karakterene fra ungdomsskolen er basert på hvor godt læreren liker deg, eller ikke liker deg, og vitnemålsutdelingen er nok den mest urettferdige dagen i mange elevers liv, hvor de som har slitt livet av seg i hver bidige historietime fra August til Juni, ikke oppnår noe bedre enn de "pene, morsomme, søte blondinene" på bakerste benk, som ikke har gjort noe annet enn å fjase rundt, eller knise "søtt" til faglærer. 

"Først roper vi opp musikk og dans ... Rebecca Didriksen" - et spent "ja" renner ut av munnen til en forventningsfull Rebecca, som med ett spretter opp fra den grå stolen i Aulaen og vandrer mot de smilende AKS-elevene fra andre klasse. Etter at lista er fullført, og elevene har lekt navneleker og "pølse med brød" et par dager, kommer den alltid så kjære innføringen i at "det er nå det begynner å bli seriøst". I tillegg til allmennfagene har klassen fem timer ekstra i uka med enten musikk eller dans, og i første klasse har musikkelevene to avsluttende fag: naturfag og engelsk. "Dette er fag dere bør prioritere, ettersom karakteren dere får til våren vil stå på vitnemålet deres", men her ligger det mellom linjene at ingen fag skal på noen måte nedprioriteres, og alle skal gjøre sitt beste for å oppnå en høyest mulig karakter - elevene må tross alt søke seg inn på nytt til andreåret. Rebecca fullfører førsteåret med kun én stryk (i tysk, vel og merke), og selv om veien gjennom 1md har vært tung, lang og humpete, når hun sommerferien med et smil, og klar for å begynne på et nytt år. 

"Det er nå det gjelder", får elevene høre fra lærerne, første skoledag i andre klasse. Nei, vent. Denne gangen er Rebecca sikker, hun har hørt dette før. Men er det sant denne gangen, eller er det bare tomme ord på tredje år? I år er det fem avsluttende fag; tilvalgsspråk, matematikk, piano, samfunnsfag og geografi. Fem karakterer som vil bli stående på vitnemålet - men teller disse karakterene denne gangen? Karakterene fra ungdomsskolen er glemt og fortrengt for lenge siden - og det er ganske sikkert at man kan telle på en hånd de som er hundre prosent sikker på hva de fikk i snitt da de gikk ut av tiende klasse. 

De siste mattetimene har gått med til å få klassen til å forstå titallsystemet, totallsystemet og åttetallsystemet, og hvordan man regner mellom disse. Dagens time går ut på "nå skal vi regne mellom åttetallssystemet og totallssystemet, og etterpå skal vi lære sekstentalssystemet". Hvor mange tallsystem har de tenkt å presse inn i et syttenårig hode? Og hvorfor er det så uhyre nødvendig at vi lærer om disse? Titallssystemet er kjekt å kunne, konkluderer Rebecca seg fram til - det er tross alt det mesteparten av verden bruker, og det er det alle har lært fra de skjønte at hvis "per har ett eple og kari har ett eple, har de sammen to epler". Totallssystemet går under tvil, det er for eksempel det alle datamaskiner regner med, så for den brøkdelen av klassen som vil gå videre og bli dataingeniør - kan dette være nyttig. Men åttetallssystemet, og SEKSTENTALLSSYSTEMET!? Det må være en dårlig spøk på at p-matteklassen også skal få noe å holde på med, som på et eller annet plan kan ligne på noe som er en smule avansert. 

Rebecca sitter stille ved pulten og ser det grønne taket på nidarosdomen. "Noen burde skrubbe det taket" tenker hun for seg selv, mens hun teller åtterpotenser på fingrene og kommer frem til at 1289 i titallssystemet blir 2411 i åttetallssystemet - eller det oktale tallsystemet, som det så fint heter. All denne unødvendige kunnskapen, alt dette stresset, alle disse dagene med nedbrytelse av en allerede utslitt kropp - har det noen betydning? Er andreklasse vgs rett og slett bare niende klasse på nytt? Er andre vgs nok en gang en løgn om at det du foretar deg nå vil forme din fremtid? Og har vitnemålet fra videregående skole noen som helst innvirkning på Rebeccas fremtidige liv som musiker eller forfatter (eller noe helt annet)? Alle dagene med innføring av gode arbeidsvaner og blodslit for gode karakterer, er det i bunn og grunn livets sure eple vi bare må bite i oss, så vi om noen tiår kan se tilbake på ungdomstiden, hvor alle var dumme og naive, og Rebecca i en alder av 30 kan si til seg selv: det er nå jeg må jobbe, det er det gjelder.

matte2mediumhorz

10 kommentarer

SOFSEN

23.09.2009 kl.02:17
Wow, du kan skrive jo! Fint å se at det ikke bare er jeg som skriver driiitlange innlegg i bloggverdenen :D

Anyways. Ja, og det kan godt hende at mange kamuflerer sine tiks ved å gjøre det om til en fjortisgreie.

Hanniii

23.09.2009 kl.09:49
Du skriver utrolig bra! Du har nettopp fått deg en ny fast leser! :)

Hanniii

23.09.2009 kl.17:23
sv: Nei, slik må du ikke tenke, da blir det ikke ekte ;) Skriv når du føler for det, det er da det blir bra :D

Hanne

23.09.2009 kl.17:47
IGJEN: UTROOOOLIG bra tekst :D

STÅ PÅ! :D

Hanne

23.09.2009 kl.19:25
Æsj, er ikke meninga å skremme deg :P Haha..

Joda, det skal mye til for å imponere meg. Ikke alle klarer å skrive en tekst jeg kan "kjenne" meg igjen i!

Charlotte

23.09.2009 kl.23:48
Oj, den teksten her var utrolig bra! :) jeg klarte ikke slutte å lese, du catcha meg skikkelig og fikk meg til å tenke, og det er det ikke mange som gjør. De fleste skriver så overfladisk. Flink er du! Keep up the good work! Jeg vil lese mer :)

Rebecca

24.09.2009 kl.08:30
Charlotte: Tusen takk! :)

Jeg skal definitivt skrive mer - men det blir nok en liten stund før neste tekst kommer.

Du kan jo lese noen av de andre tekstene jeg har posta ;)

Julie

25.09.2009 kl.15:31
Sv: Litt av poenget med det innlegget er at alt som står med uthevet skrift er link til ulike innlegg ;D Her er uansett linken du spurte om: http://lillefrknorge.blogg.no/1243864893_01jun2009.html ^^

Mia

20.10.2009 kl.21:53
Herregud, så bra du skriv Rebecca! Det e virkelig bra skrevet ! Vi veit jo begge at æ aldri har lest ei bok i hele mitt liv og har derfor relativt lite å sammenlign det med, men æ syns nå likevell det her høres/leses/ser profft ut æ da! :D (den norsk grammatikken e vel ikke heeelt på plass den heller :P) Flink du e, søti <3

Martha

12.11.2009 kl.20:39
Du skriver jo kjempebra!!

Skriv en ny kommentar

hits