/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

Sliten

Publisert:
21.09.2009
23:55
Ho klarte svidt holde auga pne, og hyrde stemma til mor fr stua. "Skal du ikkje legge deg snart? Eg slokker lyset no". Erle blei med ett kasta inn i tilvera igjen, og fikk fram "joda, eg skal berre skrive ferdig. God natt!" Det blei mrkt i rommet vedsidenav, og ho hyrde skritt fr ein lett ullsokk forsvinne ned den knirkande trappa. XXXX
S lei av politikk og samfunn, kart og bergartar, steinalder, romertid og forhistoriske sivilisasjonar. XXX "Finn senga, Erle", seier to utmatta auge i kor. "Men eg m ta notatar. M gjere ferdig skolearbeidet. M vere frebudd til time. M gjere klar notatane til eg skal pugge til prve." svarar munnen, medan ho kniper auga hardt saman i eit tappert forsk p unng tkre dei ut.

Noko kaldt stryk henne over kinnet, og brtt vknar Erle av ein klissen og vt duk, trykt mot fjeset hennar. Erle skyv seg opp fr bordet, og ser forvirra kring om seg. Faen. Ho hadde sovna over kladdebkene, og velta kaffekoppen som s tappert skulle halde henne vken. "Greit, eg tar hintet, eg skal leggje meg" tenkar ho, og koster kaffeslet av historieboka med handa.

Trappa knirkar som vanleg, og Erle greier ikkje bestemme seg for om ho skal g fort ned med mykje brk, eller liste seg ned med eit par store knirk over lengre tid. Uansett ka ho velger kommer foreldra p soverommet til hyre at ho er vken, og Erle velgjer den raskaste lysinga. Inne p soverommet er alt stille. Umteleg stille. Ein bil og eit par fulle ungdommar rasar forbi p fortauget, p den andre sida av gjerdet, i ny og ne, men inne p soverommet til Erle er det stille som i grava. Den forhndsoppvarma dyna held godt kring kroppen hennar, og selv om Erle fler seg redd og aleine, veit ho at senga er vel den tryggaste staden ho kan vere. Bamsen ligg trykt hard inntil brystet, men sjlv om kropen til Erle verker av trttheit, klarer ho ikkje sove. "Sov no da", kviskrar ho til seg sjlv, men veit at grunnen til at ho ikkje fr sove, er at med ein gang ho sovner, vil det neste augeblikket vere morgen, og d m ho st opp.

"St opp din gris, n har du sovet lenge! Er du her i verden?" kvitrer ein stemme, og Erle ser hovudet til pappa sveve i drpninga. "Jada" svarar ho, medan ho gnir seg i auga, men rullar over p den andre sida med ein gong pappa forsvinn vekk i fr drsprekka. Ho sett i gang den vanlige "berre fem minutt til" heilt til ho har s drlig tid at ho sprett opp av senga og spring inn p badet for kle p seg og sminke fjeset. Ved kjkkenbordet sitt mamma med avisa. "Skal du ikkje ete frokost?" spr ho, som om det er den strste selvflge. "God morgon til deg ogs..." tenkjer Erle, men svarer med eit smil "joda, eg er p vei til lage meg mat no". Etter ha satt fatet med dei to psmurte knekkebrda p bordet, gr Erle tilbake til kjkkenbenken for blande melkeskummet i espressokoppen. " stakkars deg som m ete det der" seier mamma sarkastisk, og kastar eit blikk bort p frokosten Erle har satt p motsatt side av bordet. Snakk om bli mtt av negativiteten sjlv p morgonkvisten, tenkjer Erle, og orkar ikkje bry seg med svare p den kyniske kommentaren.

Eit kaldt gufs treff Erle i fjeset, og ho trekk skinnjakka tettare om seg. Tankane om ein lang og slitsom dag sprett fram idet ho rundar svingen og begir seg ned bakken, og ftene hennar skrik ut om at dei ikkje har srleg lyst til g heile vegen fr det bl huset til skolen i disse kalde tyskoa. Eit par regndrpar treff henne p nasetippen, "flott" tenkjer Erle, og legg arma over ytterlomma p skoleveska medan ho sett opp farta, og hyrer gummislane gnisse mot dei vte plankane p den grne brua. Nr ho kjem inn i Linger Retts gate fiskar ho opp mobilen, 8:06 lysar det fr displayet. Ho gr framleis i eit raskt tempo, og prver tenkje p drlege vitsar om elefantar og bollar, kafturar og koslige kaffeavtalar, kva ho skal finne p i helga, og fine minner med gode venninner. Heile den lange, rette strekninga fr den ene enden av gata til den andre, ser ho paranoid p mobilen kvart minutt, og tenkjer s det knakar p regnbuer og alt anna fint som kan f henne i godt humr. Idet ho nr trappa foran inngangen til skolen har ho saumfart hjernen for fine ting, nok til at ho kan settje p seg eit bredt smil, og mte alle klassekameratane med glede og omtanke.



IKKE FERDIG - og ikke lest korrektur, skrevet p nynorsk just for fun, men uten retteprogram, though.

n kommentar

Julie

22.09.2009 kl.20:44
Sv: Jeg ble ganske irritert der jeg satt, ja, men jeg klarte "holde meg i skinnet" ;D

Skriv en ny kommentar

hits