/FORSIDEN /SPØRSMÅL /OPPDATERINGER /BOKLISTE

gamle damer og grønne trillebager

Publisert:
23.08.2009
20:59
En helt vanlig dag i august, jeg er på vei fra skolen til togstasjonen, og tenker på det vanlige. Hvorfor ditt, hvem bestemmer datt og hvordan er det mulig at ... ? Hvis jeg noen gang får utgitt en bok, så skal man ikke se bort i fra at den vil hete "hvem, hva, hvorfor?" eller noe i den duren. Det er jo kjent at når man snakker om sola skinner den, og akkurat da jeg hadde tenkt tanken, fikk jeg (utrolig nok) enda et spørsmål på lista. Hva er det som skjer med damer når de blir gamle?

Jeg ser på meg selv, en relativt kul syttenåring, som tenker på hvordan jeg ser ut om jeg skal bevege meg mer enn ti meter unna huset. Jeg har til en viss grad sans for fargekombinasjon og klesstil, og flere av vennene mine kan lett få jobb som modell eller innen mote.

Jeg ser på mamma, ei helt normal dame på førti. Til tider kan jeg ikke fatte hva hun går i, men rundt om kring i huset har vi klesstativ og skap fylt med stilige og moteriktige klær. Hun bruker mye tid og penger på hår, hud og sminke, og tar seg egentlig ganske godt ut. Jeg har også veldig sansen for flere av mine venners mødre, og jeg har hørt fra flere av guttene jeg kjenner at det er mange "milf" ute og går. Jeg ser stilige damer i byen, tydelig bevisst på kroppsholdning og et nøye sammensatt antrekk hvor sko og øyenskygge matcher, og jeg har sett bilder av damer født på 30-tallet da de var i sine ungdomsår. Hva skjer med disse damene, og enda viktigere, vil det skje med meg?

Damen som satte spørsmålet i hodet mitt, kom gående sakte mot meg. Tidens løp slipper jeg nok ikke unna, uansett hvor sterkt jeg vil det, og dårlig smurte ledd, grått hår, rynker og et ganske "laid back" tempo på alt som har noe med å bevege seg å gjøre er vel noe, mer eller mindre, alle får med årene. Det var ikke nettopp disse "dette mennesket har eldet"-trekkene som skremte meg, men måten hun møtte verden på. Både sko og klær var av fargen beige, bortsett fra at buksene (som selvfølgelig også hadde press) i tillegg til denne grunnfargen hadde røde og svarte striper i et rutete mønster, fra bunn til topp. Hele antrekket ropte gammel dame, og jeg kan ikke fatte hvem det er som har bestemt at disse stakkars menneskene skal være nødt til å gå i noe så gyselig. Hun trakk på en svær, mørkegrønn trillebag og var åpenbart på vei mot "jallabutikken" fjordgata, som ingen husker navnet på (der de selger fem blondetruser, som er store nok til at et normalt mennekse kan bo i dem, til 9.90,- ). Antrekket, trillebagen og destinasjonen er jo i seg selv av en annen verden, men det som virkelig fikk meg til å tenke "jeg vil dø før jeg blir 70 så jeg slipper å bli sånn", var ansiktet hennes. Vanligvis synes jeg gamle damer er søte og sjarmerende, men et sånt ansiktsuttrykk som denne damen hadde, kunne ikke annet enn først å få meg til å le, for så å bli livredd for min egen alderdom. Hun gikk med nakken knekt i en førti graders vinkel, haka løftet opp, overkjeven plassert så rent snedig tre cm utenfor underkjeven, underleppa sugd inn i munnen, mens hun hadde overleppa, all huden rundt munnen, og nesa trukket opp så langt det lar seg gjøre av sytti år gamle ansiktsmuskler, så hun virkelig fikk vist frem perleraden av brune tenner med hvitt belegg i kantene. Hva er det hun tenker med som får seg selv til å se slik ut? Tenkte jeg. Og det må da virkelig være slitsomt å gå med et slikt utrykk i ansiktet, til enhver tid. Jeg prøvde å etterligne mimikken hennes mens jeg ventet på toget, men turte ikke holde den særlig lenge, da jeg kom på hva mamma sa da jeg var liten; "ikke lag grimaser, hvis du gjør det for lenge så blir ansiktet ditt sånn!". Kanskje det var det hun hadde gjort? Kanskje hadde hun fra ung alder av funnet ut at hun ble veldig lite tiltrekkende av denne grimasen, og gjorde den ved flere anledninger for å være morsom og gi dem rundt seg en god latter - før det var for sent, og grimasen var grodd fast i fjeset hennes. 

IKKE FERDIG, uff, denne ble slem...

3 kommentarer

Kristine Soltveit

24.08.2009 kl.22:29
Sv: jeg tror kanskje du misforstod det jeg mente litt :) synes ikke at de er rasister mot hverandre når de sier "niggah" til hverandre, da er det på en måte bare en litt "intern" greie mellom to med samme hudfarge, tenker jeg da. neger sier jeg ikke, men det jeg mente var - svarte refererer til hvite som hvite, men om hvite refererer til svarte som svarte, så blir det rasisme. poenget mitt er at det er INGENTING galt med å være svart, så hvorfor er det galt å SI at noen er svarte? .... kanskje det kom frem på en annen måte enn det jeg mente, men det var i alle fall det jeg prøvde å si.. :)

Kristine Soltveit

24.08.2009 kl.23:31
Sv: akkurat sånn mente jeg det! herlighet, du er myye flinkere til å få frem poenget enn meg.. men bra du skjønte det! :D og ja, hehehe, hvit er ikke særlig hyggelig å bli kalt nei!

Kristine Soltveit

26.08.2009 kl.15:01
Sv: Teksten ja! Den hadde jeg helt glemt.. Haha, den kommer vel. Jeg må ta meg litt tid til å vurdere om jeg legger ut noe, spesielt etter å ha sett dine tekster!

Skriv en ny kommentar

hits