/FORSIDEN /SPRSML /OPPDATERINGER /BOKLISTE

TUSEN TAKK (VOL. 3)

Publisert:
21.03.2014
14:05

I motsetning til tidligere r hvor jeg har blitt spurt om vre med p Rosenborgrevyen,
tok jeg det i r som en selvflge. De siste to rene var s fantastisk morsomme, og i r
kunne da vel ikke bli noe drligere?Nei. Snarere tvert imot! Hvert r har jeg sagt:
"n kan det ikke bli noe bedre", og i r sitter jeg igjen med flelsen av at dette er det
beste jeg har vrt med p noen sinne. (!)

Jeg har vrt s heldig at jeg har ftt jobbet med steingode sangere, dyktige musikere,
herlige skuespillere - og frst og fremst (for min del) fantastiskedansere!Siden januar
har fredag etter lunsj vrt et hydepunkt i uka, og de to siste ukene vi har hatt sammen
n i mars har vrt uforglemmelige. Det har vrt knising og brking, og jeg har mttet ta
fram strengstemmen bde en og to ganger, men ikke n gang har jeg ftt en klage, en
sur mine eller en sint elev. Alle dere minner meg p hvorfor det er lrer jeg vil bli.
For fy faen! Det er verdens beste jobb.

Jeg skal ikke skrive s alt for mye - men jeg vil dere skal vite hvor utrolig stolt jeg er.
Hver og en av dere har gjort denne forestillingen til et heidundranes sceneshow av en
annen verden. Alle jeg har snakket med bde under vingsdagene, og fr og etter
forestillingene har ikke gjort annet enn skryte - og folk flest er sjokkert over at det er
en ungdomsskole som har produsert denne forestillingen, og ikke musikk- og danselinja
et eller annet sted. Jeg hper dere har hatt det like gy som meg - og at selv om min tid
sammen med dere p Rosenborg er over for denne gang, s sees vi igjen.

Jeg vil gjerne si tusen takk til dere alle sammen. Tusen takk til de ultrakule skuespillerne
som har vrt med og danset. Tusen takk til de megatffe guttene som danset i hye
hler og tettsittende kjoler. Men frst og fremst; tusen takk til:

Anna, Emma, Erle, Inger, Julie, Lea, Linda,
Maline, Maria, Marianne, Monica, Noor,
Signe, Thea, Torunn, Una og Yngvild.

Dere er s fantastisk flinke, jeg er veldig glad i dere alle sammen,
og jeg kommer til savne dere masse!


Tusen takk (vol. 2)

Publisert:
27.03.2013
19:38

I r som i fjor spurte min gamle musikklrer meg om jeg ville vre med p oppsetningen for 9. trinn,
noe jeg selvflgelig takket ja til med en gang! I oktober ga jeg klar beskjed om at jeg mtte f musikk
og tema tidlig, slik at jeg kunne vre godt forberedt til frste velse, og selv om jeg ikke fikkvite noe
som helst fr det var to dager til frste trening, hadde jeg allerede fikset permisjon fra jobb, og alt l til
rette for at jeg skulle ha tid til dette.

P dag n fikk jeg mte store og sm personligheter, beskjedne jenter og hylydte blondiner
(og brunetter, for den del). Drlig forberedt som jeg var, forskte jeg ro det hele i land med trekke
ut deres kreative side - noe jeg raskt forstod at var lettere sagt enn gjort. Derfor mtte jeg heller trekke
imine egne trder, og klarte grave frem hvor kreativ jeg selv kan klare vre.

Selv om 2013 p rosenborg var noe helt annet enn 2012, kan jeg ikke klare sammenligne det, for
begge oppsetningene ble til slutt s awesome ogroger som det gr an f blitt! Det eneste jeg kan
trekke litt ekstra frem i r, er at det var ekstra gy bli kjent med sangerene og dramagruppa i tillegg
til dansejentene mine. For det er dere! Dere er mine dansejenter. Det liker jeg ihvertfall tro selv.
Og som Gran sa; selv om det er dyktige elever palle trinnene, s kommer 2013 til bli husket for
humret. For fy sren! Det har vrt god stemning fra A til ! Til og med den mandagen jeg satt og
rev av meg halvparten av hret i skrekk og gru over hvordan dette skulle g.

Vi knuste ogs cafrekorden med tre timer i r, noe som tilsvarer dobbelt s mye sladder og babling
som det vi greide i fjor. Og for min egen del harjeg funnet ut at, ja; jeg vil bli ungdomsskolelrer!
S fr vi bare hpe at jeg fr praksisplass p Rosenborg til neste r :-)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om disse fantastiske jentene mine, for jeg har faktisk ikke ord
(noe jeg s si alltid har). Men jeg vil gjerne f sagt:Tusen takk!
Tusen takk til Maiken, Nora, Hennie, Benedicte, Annbjrg, Aurora, Tuva, Ingvild, Madde, Nathalie,
Karoline, Mina, Julie, Maria, Mari, Pia,Isa-Lill, Ylva, Lise, Nora, Veslemy, Maja, Nora og Amalie!

Tusen takk for at jeg fikk lov til jobbe med dere. Tusen takk for at dere har vrt s positive.
Tusen takk for all skryt jeg har ftt. Tusen takk for alleklemmer dere har delt ut.
Tusen takk for at dere har vrt i rolle. Tusen takk for at dere har vrt tlmodige.
Tusen takk for at dere har vrt p plass. Tusen takk for at dere har tlt snus og kaffepauser.
Tusen takk for at dere har smilt. Tusen takk for at dere har pugga tekst og sunget av full hals.
Tusen takk! Dere er s roger og pernille og awesome som det gr an f blitt!

Jeg kommer til savne dere, og hper det blir mange turer innom choco boco. Og jeg hper at vi sees igjen!
Jeg er veldig glad i dere, alle sammen.


Grsteinmodus

Publisert:
07.10.2012
21:00

Det sies at det eneste smunger gjr er spise, drite og sove. Det er n godt over 19 r siden jeg var p stadiet fr jeg
lrte meg g, men n som jeg tenker over det, kan jeg ikke legge annet til p lista enn at jeg jobber og snuser.

N m du ikke misforst meg; jeg er ikke suicidal, men jeg fler rett og slett (som min gode venninne sa det) at jeg er p grsteinstadiet. Kanskje det bare er den uunngelige hstdepresjonen som setter inn? Og selv om det heldigvis ikke regner like mye som sommeren hadde tilby, s er det mrkt og kaldt - og jeg fler p et vis at hvis jeg ikke snart finner en mening med livet, s nrmer jeg meg faktisk tundrastadiet.

Hverdagen min bestr n av st opp grisetidlig, komme meg i rska p jobb (helst med litt frokost i magen), lage kaffe til Trondheims befolkning, for s g hjem og svime av med en ulovlig nedlastet serie p Mr. Mac (aka. Totoro). Nr helga kommer skal jeg helst prve vre litt sosial, som gjerne ender med storfylla og en slapp sndag, med mindre jeg har arbeidshelg
- og da i motsetning til resten av verden lengter til det skal bli mandag.

Nok en gang; ikke misforst meg her. Jeg elsker jobben min - ettersom jeg er for egosentrisk til gidde gjre noe for noen andre med mindre jeg finner en glede i det selv. I tillegg til ha en fantastisk jobb med en knallgod gjeng medarbeidere - har jeg ogs n funnet meg et eget lite krypinn, 27 sekunder unna cafen - s jeg har i praksis ingenting sutre for.

Men likevel slr tanken meg, i slike filiosofiske hstdager; hvorfor? Hvorfor skal man leve, nr alle sammen likevel er A4? Hva er det jeg strekker meg til? Hva er det jeg vil? Og hva fr jeg ut av oppn det jeg vil? Hvorfor fles det ikke som om det er nok med en fantastisk jobb, en dritfin leilighet, og en hndfull med gode venner rundt meg?
Jeg tror kanskje jeg trenger litt kjrlighetssorg, eller noe i den duren - slik at jeg kan kjenne p hvor godt jeg egentlig har det.




Tusen takk

Publisert:
29.03.2012
22:29

Det hele startet en dag i November, da jeg og ei venninne beskte de gamle lrerne vre p en skole vi selv synes vi forlot i forrige rtusen. Vi drakk kaffe, pratet om nytt og gammelt, og kom inn p tema "men blir det revy i r?". Etter mye prat om vr egen forestilling, og planene for rets niendeklassinger, sier vi begge p spk at det hadde vrt morsomt vre med en gang til. Og fra spk til alvor; i desember fikk jeg en telefon fra min lrerhelt om at han hadde pratet med rektor, og at alle var enige i at jeg skulle f jobb som instruktr for oppsetningen fr pske i 2012.

Jeg flte meg beret, men mest av alt; vettskremt. Jeg hadde ikke danset aktivt de siste fem rene, og var heller aldri spesielt god - og det var nettopp danselrer de ville at jeg skulle vre. Det grave frem kreativiteten skulle jeg jo alltids f til, og noen dansetrinn skulle jeg da klare presse frem. Men her var det ikke bare snakk om koreografere et par nummer. Det innebar jobbe ansikt til ansikt med godt over tretti jenter p femten r. Den skumle alderen der de kule jentene har makt, alt er drama, ingen har funnet seg selv, lrere er generelt tragisk teite, og folk som ikke er der fra fr - passer rett og slett ikke inn. Det var ihvertfall det jeg trodde, og det alle andre sa til meg da jeg takket ja til denne jobben.

Etter flere uker med jobbing mtte jeg bite ordene i meg. Det viste seg at den gjengen med jenter jeg fikk lov til jobbe med, var de snilleste tenringene jeg noen gang har mtt. Det var litt frem og tilbake med bde positive og negative kommentarer p det jeg hadde laget - men de gjorde som jeg sa, og at jeg i det hele tatt klarte f hnseflokken til holde munn, og f alle til gjre det samme samtidig, viste meg at femtenringer er ikke s verst, likevel. Og det som kanskje har imponert meg mest, er at fra dag n, kunne jeg forlate dem i et klasserom med beskjed om koreografere noe selv. Slik jeg husker ungdomsskolen, benyttet vi enhver anledning der lreren snudde ryggen til, for prate om hva vi gjorde forrige helg, og hva vi skulle gjre den neste. Men ikke med disse jentene. Her har det vrt ving i gangen, og kreative hjerner som har sttt p, og sammen har de gjort denne forestillingen hundre ganger bedre enn jeg noen gang kunne ftt til p egen hnd.

N er min tid p rosenborg ferdig, men jeg hper dere vet at jeg kommer til tenke tilbake p dette i lang tid fremover. Det ligger mye tid og arbeid bak forestillingen, bde fra min side, og deres - men det er ingen tvil om at jeg lett hadde gjort det igjen (og igjen, og igjen og igjen). Jeg hper dere vil ta med dere roger og kuzco videre, og at alle fortsetter ve p "l, l, l, l..."

Jeg skal ikke skrive s mye mer, og jeg blir imponert hvis halvparten av dere i det hele tatt har klart lese dere frem til hit, men jeg vil gjerne si tusen takk. Tusen takk til: Kristin, Alem, Vilde, Maja, Stine, Siren, Maren, Ane, Christine, shild, Maria, Marianne, Isabelle, Iris, Linea, Reno, Anna, Henriette, Julie, Helene, Sanne, Mari, Luna, Tonje, Nayana, Andrine, Stine og Ronja.

Tusen takk for at dere er s fantastiske! Tusen takk for at dere har holdt ut uten, eller med feil navn de frste ukene. Tusen takk for at dere ikke har klikka i vinkel etter flere timer med smpirking p armer og bein. Tusen takk for at dere har vrt p plass. Tusen takk for at dere overlevde en sliten Rebecca etter siste gjennomgang fr generalprven. Tusen takk for alle smil p scenen. Tusen takk for at dere har vrt i rolle. Tusen takk for at dere har gitt alt!
Jeg kommer til savne dere, og jeg er veldig glad i dere alle sammen.


Ting som irriterer meg

Publisert:
06.02.2012
16:43

  • Is p bakken - det er glatt

  • Sn - det er kaldt

  • Is p bakken med sn opp - det er kaldt og umulig se hvor det er glatt

  • Trr hud - fordi det er kaldt

  • Henge opp klr til trk

  • Brette klrne nr de har trket - srlig hvis min romkamerat ogs skal trke klr, og har slengt alle mine i en haug p benken, nr jeg hadde hengt dem opp slik at det skulle g fort legge sammen

  • Kaste papir og papp

  • Tanken p at jeg snart m g med papir og papp, ettersom haugen bare vokser og vokser

  • At jeg sa ja til nytt abbonoment p adressa, ettersom dette er den strste kilden til papirsppelhelvete

  • Melissa Horn - som klarer snike seg inn i alle spillelistene vi har p jobb

  • Dumme sprsml p jobb

  • Det faktum at jeg n har innsett at jeg er et svrt positivt menneske, og at jeg antageligvis blir ndt til skrive et innlegg med ting som gjr meg glad. (Srlig med tanke p at det kommer til bli minst dobbelt s langt)


24. desember

Publisert:
24.12.2011
09:45

"Hei! Vent! Kai!" ropte en stemme bak ham. Kai tenkte at n var det kanskje like greit hoppe i det, men da han skulle til ta sats, rev Isaksen tak i ham, og Kai vknet p taket.


23. desember

Publisert:
23.12.2011
16:57

Kai brbremset, og forskte f igjen pusten. Foran ham var det store dypet, og hadde han ikke stanset akkurat det sekundet, ville han ha falt nedi. Hjertet dunket, og han hadde ingen sted vende seg. De ville komme, og det var ingen ting han kunne gjre. Setningen han hadde tenkt de siste dagene ljomet inne i hodet hans. "De vil ha meg. De vil ta meg. De vil bli kvitt meg."


22. desember

Publisert:
22.12.2011
12:57

Kai l i sengen sin, da han hrte rare lyder utenfor vinduet. Som om noen forskte klatre opp langs veggen. "N m du lpe", var det en stemme inni ham som sa. Han rev av seg dynen, og lp ut. Det fltes som om han gikk i sirkler, og plutselig sto han innestengt i en hule. Foran utgangen l det mange ting i veien, og disse mtte han flytte. Han kastet rundt seg, og til slutt var han fri. Bak ham kunne han hre en stemme, og Kai lp alt han maktet. Han mtte opp, og helt til topps. Han mtte slippe unna. Bena fltes som tunge sekker, men til slutt var han oppe. Han fortsatte lpe, fremover, bortover, langt vekk. Ikke langt unna s han at bakken kom til forsvinne under ham, men han kunne ikke stoppe.


21. desember

Publisert:
21.12.2011
19:20

De hadde tatt Katt, og n ville de ta ham. Kai satt p gulvet i stuen, med alle mblene blokkert foran dren, og turte ikke g ut. Alle gardinene var trukket for, og han forskte sitte helt stille, uten lage en eneste lyd. Hadde han i det minste hatt Katt, eller en kjeks, s hadde han hatt noen, eller noe, kose seg med. Men, nei. Kai var helt alene.


20. desember

Publisert:
20.12.2011
09:10

Kai hadde hatt en gretten dag, og hadde ikke kunnet ta seg til gjre noe. N var det uansett for sent gjre noe ut av dagen, og han trakk p seg pyjamasbuksene fr han krp til sengs. I stolen ved sengen hans l Katt i en pose. Han hadde hatt lyst til gi ham en ordentlig begravelse, men hadde ikke turt bevege seg utenfor dren. Kanskje han bare skulle putte ham i spla. Men nei. Katt fortjente mer enn som s. En dag han turte g ut av huset, da skulle han lage en skikkelig grav til katt. Kanskje ikke med en sten, men han skulle ihvertfall f ligge i jorden, slik at han kunne beske noe annet enn sppelbtta hvis han noen gang skulle f lyst til hilse p.


19. desember

Publisert:
20.12.2011
09:08

"De har vrt her", tenkte han skremt for seg selv, og gikk ut p kjkkenet for hente en kjeks for roe nervene. Der ble han sittende en stund, og da han tenkte at dagen ikke kunne bli noe verre, oppdaget han til sin forferdelse at Katt var borte. Uten helt vite hvor han skulle gjre av seg, begynte han riste nervst p bena. Da han forskte stanse disse sporadiske bevegelsene, merket han at pyjamasen hans var dekket av jord og sle. "Ikke bare har de vrt her. De har forskt begrave meg mens jeg sov!", tenkte Kai. Selv om det siste han kunne tenke seg denne dagen var bevege seg uten for dren, kjente han at noe normalt mtte skje, s han listet seg ned trappen for hente avisen. Da han pnet ytterdren fant han ut at dagen definitivt kunne bli verre. I blomsterbedet ved trappen var det gravd et hull, og nede i hullet l en dd katt. Hans katt, Katt.


18. desember

Publisert:
18.12.2011
16:48

Kai vknet med en stikkende flelse i hele kroppen. Srlig i ryggen og i armene slo smerten ham som etter en hard treningskt, men Kai kunne ikke huske sist han hadde trent, s det kunne ikke vre av den grunn. Han tittet ned p kroppen sin under dyna, og oppdaget at han var dekket av jord. "De har vrt her igjen", tenkte han. Og denne gangen mtte de nesten ha klart begrave ham, ettersom det var s mye mkk over alt. Hvorfor han vknet i sengen og ikke ute i et hull, kunne han ikke forklare, men de som ville ta ham hadde nok gitt opp og lagt ham tilbake, slik at de kunne prve p nytt ved en senere anledning. Selv om de ikke hadde tatt ham, hadde de tatt noe annet. Posen i stolen ved soveromsdren var borte. Den hadde de tatt.


17. desember

Publisert:
18.12.2011
16:38

Kai l i sengen sin, og fikk ikke sove. I morgen var det luciadagen, men Katt dela dgnrytmen hans ved mjaue s gjennomtrengende at uansett hvor mange lag med puter han la over rene, kunne han ikke stenge lyden ute. Hadde det ikke vrt fordi Katt var det eneste levende vesenet i livet hans, kunne han sikkert ha sltt ham hardt i hodet med en lysestake, bare for f en slutt p alt brket. P bordet ved siden av ham sto glasset med sovepiller som legen hadde skrevet ut, men Kai likte ikke bruke medikamenter, s han tok heller et halvt brett med reisesyketabletter, fr han sovnet for kvelden.


16. desember

Publisert:
18.12.2011
16:37

Det nrmet seg julaften med stormskritt, og Kai flte seg ikke trygg noe sted. Minst av alt i sin egen leilighet, og srlig hvis han skulle prve sove. N satt han ute i bakgrden, og s menneskene haste forbi ham. Hvem av dem var ute etter ham? Noen av naboene han sa hei til? Isaksen? Dag? Guro? Eller noen av de han aldri hilste p? Kanskje var det mannen fra seven eleven? Eller kanskje jenta som hadde lpt sin vei den dagen han kom inn for kjpe avisen? Kai merket en stor uro vokse opp inne i seg, og han hatet at han ikke kunne sette fingeren p hvem som var ute etter ham.


15. desember

Publisert:
15.12.2011
18:02

Etter ha hentet avisen, som stort sett ikke sa annet enn dette er lussekattene du br bake i dag og her finner du de beste luciakonsertene, kunne ikke Kai trenge tankene bort lenger. Han mtte skaffe hjelp. "112, ndsentralen", ljomet en damestemme i telefonrret. "De kommer! De har vrt her! De har tatt Katt, og de har forskt ta meg!", ropte Kai. "Forsk ro deg ned", svarte damen. "Hvem er det som har vrt hos deg? Vil du anmelde et innbrudd?". Kai tok en liten pustepause, fr han fortalte hva som hadde skjedd. "Viser inngangsdren din noen tegn til innbrudd?", spurte damen. "Neida. Sikkerhetslenken var p, og dren var lst, slik den alltid er". Etter en lengre samtale, som stort sett gikk ut p at Kai mtte senke stemmen, endte de diskusjonen med at damen skulle sende en betjent over for se p stedet. Kai la p rret, og satte seg p gulvet med knrne under haken.


14. desember

Publisert:
15.12.2011
18:00

Kai hadde endelig ftt sove for kvelden, men sov ikke srlig godt, og ble liggende i halvsvne med en forferdelig drm. Han var en liten, redd hund som listet seg rundt i fellesgrden, med den konstante flelsen av at noen fulgte etter ham. Med ett sto han under sitt eget soveromsvindu, og da han s ned p kroppen sin, merket han at han ikke lenger var en hund, men en voksen mann. Ved siden av ham l en stabel med murstein, og oppe i soverommet hans kunne han se skygger som bevegde seg. "Kai m vkne! Han m rmme!" tenkte mannen, men visste ikke hvordan han skulle f varslet ham. "De kommer! De kommer for ta ham!"


13. desember

Publisert:
15.12.2011
17:59

Det var luciadagen, og Kai vknet med et nske om spise en lussebolle. Han var ikke srlig flink til bake, s det ble nok til en lussekjeks, noe som egentlig ikke var s ille. Med bena godt plassert i hver sin tffel, trasket han ut av soverommet for mte en stue som s mer ut som en krigssone enn et oppholdsrom. "De har vrt her", tenkte han skremt for seg selv, og gikk ut p kjkkenet for hente en kjeks for roe nervene. Der ble han sittende en stund, og da han tenkte at dagen ikke kunne bli noe verre, oppdaget han til sin forferdelse at Katt var borte.


12. desember

Publisert:
12.12.2011
23:49

P samme mte som lrdagen kom og gikk, utgjorde ikke sndagen noen forskjell. Riktignok hadde nabojenta Guro lpt i vill panikk forbi ham, fr han trkket i hundedritt, men bortsett fra det hadde dagen vrt en helt normal sndag. I morgen var det mandag, noe Kai satte pris p, da det betydde en mer normal morgenrutine. Klokken nrmet seg midnatt, og han burde egentlig ha lagt seg for en stund siden, men han kunne ikke legge seg fr han hadde gjort noe med den rumlende magen. Kjleskapet var som vanlig fylt til randen med mat han ikke orket tanken p, og kvelden endte med at han gikk til sengs, selv om magen skrek etter mat.


11. desember

Publisert:
11.12.2011
22:52

Kai vknet sndag morgen og hentet grsdagens avis fra postkassen. Til frokost forskte han nyte lrdagens nyheter, men det fltes ikke helt riktig, s han valgte g til seven eleven, og kanskje spise en frokost nummer to. Da han ankom butikken vinket han til den velkjente jenta bak kassen, som umiddelbart lp sin vei. Ut fra en sidedr kom en voksen mann, som s strengt p ham. Kai plukket med seg aftenposten, og gikk for betale. "Det var det hele?" spurte mannen bak kassen. "Ja", svarte Kai. Mannen tok seg god tid fr han slo den inn, og disse sekundene brukte han til studere Kai fra topp til t. Kai syntes dette var nok en merkelig oppfrsel fra folk han ikke kjente, og undret et yeblikk p om det kanskje var ham som hadde kastet en stein gjennom soveromsvinduet hans, men valgte ikke tenke mer over saken, og gikk hjem til sin frokost nummer to.


10. desember

Publisert:
10.12.2011
19:09

"De vil ha meg. De vil ta meg. De vil bli kvitt meg." Kai kunne ikke tenke p annet. Han hadde holdt seg inne hele dagen, og ettersom han ikke hadde noen avis lese, kunne han heller ikke spise frokost. Katt hadde ftt mat, mest fordi det var noe han uansett gjorde fr han hentet avisen, men ogs fordi det ville vrt ubarmhjertig ikke mate ham. Hvem som skulle ta han, visste han fortsatt ikke, men noen mtte det vre. Antageligvis en av naboene, ettersom de hadde gitt ham s merkelige blikk den siste tiden.


9. desember

Publisert:
09.12.2011
15:04

Det var fredag, og Kai vknet av en kald vind som blste ham i nesa. Han pnet ynene, forberedt p nok en dag, med kjeks, avis og kjedelig frokost. Han kastet av seg dyna, og satte seg opp for stikke fttene inn i tflene ved sengekanten, da han holdt p falle bakover i sjokk. Rett foran tflene hans l en murstein, antageligvis fra en av stablene i fellesgrden. Vinduet p veggen var knust, noe som forklarte den kalde snoen han hadde vknet av, og det frste Kai tenkte var "de kommer for ta meg". Hvem som skulle ta ham, var han ikke sikker p, og hvorfor de var ute etter ham kunne han ihvertfall ikke forklare.


8. desember

Publisert:
09.12.2011
14:57

Torsdag morgen hadde Kai sttt opp, matet Katt, og var p vei ned trappen for hente dagens fangst fra posten; avisen. Han hadde ikke flere kjeks igjen, men tenkte at det kunne vente til i morgen. Ved postkassene mtte han Trond Isaksen, en av de mange naboene hilste p nr han mtte. "Du er faen meg syk i hodet", sa Trond, og plukket sin avis ut av postkassen. Kai sa vanligvis ikke mer enn "hallo" til naboene, om han s sa noe i det hele tatt, s han valgte ikke svare. Han plukket avisen ut av postkassa, vendte p hla og skulle til g tilbake, da Trond tok tak i armen hans. "Hei! Ikke g! Du kan ikke bare skremme dattera mi snn, rett og slett ved drite seg ut foran henne". Kai visste fortsatt ikke hva han skulle svare, s han sa fortsatt ingenting. Trond tok et hardere grep om armen hans. "Jeg vet at du ikke er helt god i hodet, og kjenner jeg Guro rett, var hun nok overstadig beruset - men det er ikke grunn nok til at hun skal ha sett for seg det hele, og bare fordi du har en skrue ls, aksepterer jeg ikke slik oppfrsel. Bare pass deg!", s marsjerte han forbi Kai, som ble stene med avisen mellom hendene.


7. desember

Publisert:
07.12.2011
13:10

Til tross for marerittene og mangelen p tiltrengt opplading, kom Kai seg opp og ut, og hentet avisen - i dag uten trkke i noe ubehagelig, eller noen ubehagelige mter med en av naboene. Tirsdagsavisen hadde sjelden noe oppdatere, men Kai er en stor elsker av agurknytt, s det passer ham ypperlig. Denne tirsdagen kunne avisen opplyse om et barn som ville bygge verdens strste snmann, enda det svidt var kommet noen flak fra himmelen, og en mann som hadde lagt igjen strykejernet p finskjorta, fordi han hadde det travelt p vei til julebord. Politiloggen inneholdt smkrangler fra sndag kveld, og ikke minst, en morsom nyhet om en sjokoladetyv p 7/11. "Mannen ble funnet i et hjrne, omringet i sjokoladepapir, med en halvspist stratos i hnden. Mannen er i tredverene, men virker harmls. Jenta i butikken var alene p jobb, og vet hvem han er. Hun er lettere oppskaket, men sier at det ikke er ndvendig med en anmeldelse, og mannen blir fraktet hjem."


6. desember

Publisert:
06.12.2011
09:57

Tirsdag morgen var dagen tilbake til det normale. Kai var sulten, men hadde ikke lyst p noe spise, og Katt mjauet i glippen til soverommet. Kai hadde ikke sovet srlig godt denne natten, men var fast bestemt p holde de daglige rutinene sine. Faktisk hadde han generelt ikke sovet srlig godt i det siste, noe som dela den daglige rutinen. Svn hadde alltid vrt en viktig del av det vre en opplagt Kai, noe som i det siste hadde blitt delagt av mareritt om lange lpeturer, mrke skikkelser bak hvert hjrne, eller det vre en redd liten hund, alene i en mrk skog.


5. desember

Publisert:
05.12.2011
14:23

Mandag morgen vknet Kai som vanlig, vel vitende om at han skulle hente en kjeks, spasere ned trappen, og hente dagens avis som han skulle lese under en lang og kjedelig frokost. Bortsett fra i dag. Han hadde en kvalmende flelse av metthet, og kunne ikke en gang f seg til sette tflene p bena. Kai hadde aldri vknet som dette fr, og det skremte ham. Kai er et vanedyr med faste rutiner, og alle mltider blir holdt til faste tidspunkt, slik at han ikke skal behve vkne uten matlyst. Han kunne ikke forst hva rsaken til den oppblste magen var, men det fltes som om han hadde stappet i seg flere kilo med slikkerier.


4. desember

Publisert:
04.12.2011
16:54

Lrdagen kom og gikk, og Kai vknet nok en gang i det hvite sengetyet, funderende p hva han burde ta seg til gjre. Kvelden fr hadde han srget for fylle matsklen til Katt, s det burde ikke vre noe problem med det frste. Han visste hva han hadde i kjleskapet, men kunne ikke ta seg til spise noe fr han hadde tatt turen ned til postkassene. Han var fullstendig klar over at det ikke var kommet hverken post eller avis, ettersom det var sndag, men det var noe med den lille utflukten som bare mtte skje fr han kunne f seg noe mat i livet.

Ikledd tfler og morgenkpe tuslet han ned trappen, der han mtte Guro, jenta til Isaksen. Hun s ut som om hun kom rett fra en lang kveld p byen, noe som antageligvis ikke var s langt i fra sannheten, og han lftet dagens kjeks til pannen for hilse henne hallo. Guro brbremset i trappen da hun fikk ye p ham, og et lite yeblikk s det ut som om hun skulle snu og lpe ut dren, men etter et lite sekund, spurtet hun forbi ham opp trappen, istedenfor. Kai skjnte ikke helt hva som gikk av naboene for tiden, men trasket ut hoveddren, hvor han trkket i det strste ekskrementet han noen gang hadde sett p pen gate. Jvla hund, ropte han for seg selv, fr han gikk sint bort til den tomme postkassen sin.


3. desember

Publisert:
03.12.2011
12:04

Kai vknet med skoene p, men tenke ikke mye mer over den saken. Katt sto i dren med et sultent blikk, mens Kai stirret i taket og lurte p om det var mest humant fre seg selv eller katten frst. I brosjyrene p flyet str det "hjelp deg selv fr du hjelper andre", men Kai tenker at han fr mer tid til "hjelpe seg selv", hvis han gjr unna alle andre frst. Derfor sto han opp og fylte matsklen til Katt, fr han puttet nesa inn i et overfylt kjleskap, uten noe spise i. Med en trr kjeks i hnden, stakk Kai fttene ned i et par tfler, og lsnet sikkerhetslenken fra ytterdren p vei mot en av dagens utflukter; ned til postkassene for hente dagens avis. I trappen mtte han Dag, naboen som bor vegg i vegg med ham selv, og gjorde seg klar til dagens frste "morn". Kai lftet kjeksen til pannen for gjre en hilsen, men Dag s bare veldig rart p ham, og skyndte seg raskt forbi.


2. desember

Publisert:
02.12.2011
12:10

Kai er en mann som snart m smake p tallet 30. Han trives fremdeles best som 20, men har n innsett at det er sant som de sier; etter fylte 25 gr det bare nedover. Han bor i andre etasje i en av mange hyblokker i et borettslag, og har ikke mange venner. Naboene er greie nok de, han hilser p dem, men ikke oftere enn han m - eventuelt ikke oftere enn de fler at de m. Kai har ogs en katt, et labert forsk p dele livet med noen, noe som ikke gikk helt som forventet. Derfor heter den bare katt.


1. desember

Publisert:
01.12.2011
13:59

Kai brbremset, og forskte f igjen pusten. Foran ham var det store dypet, og hadde han ikke stanset akkurat det sekundet, ville han ha falt nedi. Hjertet dunket, og han hadde ingen sted vende seg. De ville komme, og det var ingen ting han kunne gjre. Setningen han hadde tenkt de siste dagene ljomet inne i hodet hans. "De vil ha meg. De vil ta meg. De vil bli kvitt meg."


Stt eller salt

Publisert:
28.11.2011
22:28

En tradisjon er en tradisjon, og tradisjoner skal man holde. Men skal man virkelig stappe i seg det pinnekjttet hvis pappa har forveksla salt med sukker? Eller skal man da improvisere og finne p noe annet? Jul blir det jo uansett, og det er kanskje ikke verdt det spise den grusomme ribba, hvis den ble totalt mislykka.

Trist for far, er det jo selvflgelig. Han er jo egentlig flink til lage mat. Det ble bare ikke helt topp stemning akkurat denne gangen. Vi rundt bordet tar noen biter, og prver s godt vi kan finne noe positivt ved denne middagen. "Du prvde jo, ihvertfall", sier mamma, og klapper ham p kinnet. Joda, han prvde, tenker jeg. Men det gikk tross alt til helvete. Kanskje han bare burde ha kasta hele sulamitten i spla, fr den i det hele tatt rakk komme p bordet? Men nei - da ville noe vesentlig ha manglet ved middagen.

I fjor brukte jeg sukker i stedet for salt i mitt pinnekjtt. Ikke at jeg noen gang lager pinnekjtt, det tar pappa seg av -og tro det eller ei, det er han sabla god p. Men det pinnekjttet jeg referer til, er julekalenderen. Det er en morsom, og litt annerledes tradisjon, og i utgangspunktet synes jeg det er en god ide. Men nr jobb, jobb og jobb tar over all fritid, og jeg ikke rekker gjennomfre ting slik jeg nsker selv - da m jeg sette sprsmlstegn ved hele prosjektet.

Riktignok delegger ikke jeg jula til noen ved servere en drlig gjennomfrt julekalender - men p samme mte som pappa vil fle seg dersom han legger sauen i sukker, fler jeg meg nr mitt juleprosjekt fr feil krydder. Folk flest har heldigvis andre julekalendere kose seg med - men som sagt, for min del, er det kjipt gjre noe drlig.

Dette er med andre ord et slags sprsml til dere som eventuelt kommer til pine seg gjennom 24 dager med tekst. Jeg har en plan, et helt a4-ark fylt med notater, piler, frampek, kruseduller og ideer. Sprsmlet er om jeg nok et r skal prve formidle disse tankene i 24 sm avsnitt, satse p at noen orker lese det, og at noen forhpentligvis vil sette pris p det. For min del vet jeg ikke hva som er verst; ingen skrivekalender, eller en halvveis gjennomfrt skrivekalender. S for frste gang fra skrivemaskin;

Hva synes du?

EDIT 1. desember: folket har riktignok ikke talt, men Malin har ihvertfall talt, og folk var ikke supernegative. Tradisjonen tro blir jo julekalenderen litt halvveis, og som Stine s fint sa i forrige innlegg; velse gjr mester, vetdu. S ja - det blir julekalender. Embrace yourselves!


hits